Kjemperettssak etter terrorangrepet på Bataclan

20 tiltalte, nesten 2000 ofre, 330 advokater og 500 journalister. I dag starter rettssaken etter de blodige terrorangrepene i Paris i november 2015. – Jeg ser mange paralleller til rettssaken etter 22. juli, sier leder av støttegruppe.

En såret får hjelp og behandling etter angrepet på Bataclan.

Mange ble også alvorlig skadd i terrorangrepene i 2015. Nå skal mange av dem få snakke i retten.

Foto: Christian Hartmann / Reuters

Franske medier omtaler det som «århundrets rettssak». Av de 20 tiltalte er det 14 som møter i retten. Fem andre tiltalte er regnet som døde, mens den siste sitter i fengsel i Tyrkia.

En spesialbygd rettssal med 500 plasser er gjort klar. 15 andre saler skal sørge for videooverføring til dem som ikke får plass i hovedsalen.

Største angrepet siden krigen

130 mennesker ble drept den 13. november 2015. Blodbadet begynte da jihadister sprengte seg selv i luften utenfor nasjonalstadionet Stade de France, der Frankrike spilte landskamp mot Tyskland.

Deretter kjørte væpnede terrorister i gatene i den franske hovedstaden. De skjøt mot gjester som satt på terrassene foran kafeene og restaurantene i byen. Det var uvanlig mange ute på en mild og fin høstkveld.

Det største angrepet skjedde på konsertarenaen Bataclan der den amerikanske gruppa Eagles of Death Metal holdt konsert. Her varte angrepet lenge. Folk gjemte seg, mens andre flyktet for livet.

Lengste rettssaken i fransk historie

Voldsomme sikkerhetstiltak er innført før dommer Jean-Louis Périès kan slå med klubben og starte en sak som er ventet å vare i ni måneder. Det blir i så fall den lengste rettssaken i fransk historie.

Ny, spesialbygd rettssal i Paris

En spesialbygd rettssal med 500 plasser er gjort klar når rettssaken starter i dag.

Foto: Francois Mori / AP

Den eneste gjenlevende av angriperne, Salah Abdeslam, har nektet å forklare seg om det som skjedde. Han rømte etter angrepet, men ble arrestert i Belgia fire måneder senere. Det er mange som er spente på om han nå vil si noe i retten.

De andre 13 tiltalte er anklaget for ting som deltakelse i planleggingen, anskaffelse av våpen, bil og utstyr, og annen hjelp og støtte i gjennomføringen.

Den antatte hovedmannen ble drept i en politiaksjon noen dager etter angrepet.

 Salah Abdeslam

Salah Abdeslam har nektet å forklare seg om sin rolle i terrorangrepet.

Foto: Uncredited / AP

Paralleller med 22. juli-rettssaken

– Jeg ser mange paralleller til den rettssaken vi hadde i Norge etter 22. juli. Det sier Lisbeth Røyneland som mistet datteren sin på Utøya i 2011. Hun er også leder av Støttegruppa etter 22. juli-angrepet.

Lisbeth Røyneland

Lisbeth Røyneland sier rettssaken i Oslo hjalp henne å bearbeide sterke inntrykk.

Foto: Marit Kolberg / NRK

Røyneland sier det kan kjennes som en befrielse å få rettssaken gjennomført på en god og ordentlig måte.

– Det har mye med bearbeidelsen av terroren å gjøre, sier hun til NRK.

Det samme sier Arthur Denouveaux som leder de overlevendes organisasjon i Paris, Life for Paris.

– Alle har sine egne forventninger, men vi vet at dette er en viktig milepæl for resten av livet, sier Denouveaux.

Til sammen er det registrert rundt 1800 berørte etter angrepene. Mot slutten av september skal flere hundre overlevende og skadde vitne. Det samme skal etterlatte. Mange av dem har slitt med voldsomme traumer.

Lisbeth Røyneland sier rettssaken i Oslo gjorde mye for henne. Hun fikk flere svar og den hjalp henne å bearbeide de vonde inntrykkene.

– Den gjorde også at gjerningsmannen ble mindre og mindre i mine øyne.

Hun sier hun er stolt av hvordan den norske rettsstaten sto sterkt, selv i møte med noe som var så brutalt.

Dom i Frankrike er ventet i slutten av mai neste år.

Video fra utsiden av konsertlokale under terroraksjonene

Video fra utsiden av konsertlokale under terroraksjonene

SISTE NYTT

Siste nytt