Hopp til innhold

Omstridt krisepakke utløper – ekstrem oljeboom før nyttår

Oljebonanzaen vi nå ser, vil binde oss til en fossiløkonomi i tiår fremover, frykter SVs Lars Haltbrekken. Han tar feil, svarer olje- og energiministeren.

Offisiell åpning av Johan Sverdup.

BONANZA: Staten mottar innen utgangen av året en rekke nye planer for utbygging og drift av olje- og gassfelt på norsk sokkel.

Foto: Carina Johansen / NTB

CO₂ i atmosfæren
422,8 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

– Nå ser vi en bonanza av søknader om nye utbygginger. Dette er akkurat som forventet. Vi frykter at dette kommer til å føre til skyhøye klimagassutslipp i årene fremover, og til at vi i mange år binder oss til en fossiløkonomi.

Det sier SVs energi- og miljøpolitiske talsperson Lars Haltbrekken.

– Hva er følgene av dette for norsk økonomi?

SVs energi- og miljøpolitiske talsperson Lars Haltbrekken.

FOSSILÆRA: SVs Lars Haltbrekken frykter konsekvensene av de massive oljeutbyggingene.

Foto: Kristian Skårdalsmo

– Vi frykter konsekvensen er overoppheting og at du beslaglegger arbeidskraft som kunne vært brukt på for eksempel utbygging av havvind, sier han.

Våren 2020 rammet pandemien Norge med full kraft. Oljeprisen stupte, og næringen ba om krisehjelp for å holde aktiviteten oppe.

En pakke med gunstige skattevilkår kom på plass, men vinduet lukkes fra nyttår. Det har derfor vært forventet et rush av såkalte PUD-er – plan for utbygging og drift – før nyttår.

Og nå viser tall fra Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet og WWF Norge at rundt 20 PUD-er ventes innlevert fra selskapene før året er omme. Det er dobbelt så mange som i et normalt år.

Og mange av dem har kommet nå rett før jul – kort tid før krisepakken altså fases ut.

– At disse prosjektene kommer nå i år og på slutten av året, er nok et resultat av det. Men svært mange av disse prosjektene ville nok ha kommet uansett, sier konstituert direktør Torgeir Stordal i Oljedirektoratet.

Les også Rekordsatsing på norsk sokkel. Olje- og energiministeren: – Trenger ikke flere julegaver i år

Aker Solutions Stord

– Katastrofe

Krisepakken kom på plass våren 2020. Opplegget som Solberg-regjeringen la fram, innebar ingen ekstra kostnad for staten. Men i Stortinget sørget opposisjonen, med Ap, Frp og Sp, for at pakken ble dyrere for fellesskapet.

Fra miljøbevegelsen har kritikken av pakken vært hard:

  • De mener den gir en konkurransefordel til oljebransjen, på bekostning av grønne industrier.
  • Siden staten dekker mye av kostnadene, kan næringen betale mer for råvarer og tilby høyere lønninger.
  • Den bidrar til mangel på kompetent arbeidskraft i havvindnæringen og forsinker dermed det grønne skiftet.
Karoline Andaur, WWF

KRITISK: Generalsekretær Karoline Andaur i WWF Norge.

Foto: Verdens Naturfond / WWF

– Det er en katastrofe hvordan oljeskattepakken har bidratt til å skape et massivt utbyggingspress på norsk sokkel, sier generalsekretær Karoline Andaur i WWF Norge.

Hun viser til at både Det internasjonale energibyrået og FN slår fast at det ikke er rom for nye investeringer i olje- og gassfelt hvis den globale oppvarmingen skal holdes under 1,5 grader.

«Trenger ikke flere julegaver»

Sist fredag la Aker BP fram ti planer for ny utbygging og drift på norsk sokkel.

– I dag skriver vi historie for Norge. Aldri før er det tatt investeringsbeslutninger som summerer seg til 200 milliarder på norsk sokkel, sa styreleder Øyvind Eriksen.

Aker BPs kontrakter ventes å skape flere enn 150.000 årsverk ved en rekke verft og leverandørbedrifter langs kysten.

I tillegg til de ti PUD-ene fra Aker BP har myndighetene tidligere i år mottatt fem utbyggingsplaner og «forventer flere utbyggingsplaner før utgangen av året», ifølge Oljedirektoratet.

Og kritikken til tross: Det var en begeistret olje- og energiminister Terje Lien Aasland (Ap) som deltok da Aker BP og rettighetshaverne la fram sine planer.

– La meg si det sånn, jeg trenger ikke flere julegaver i år! sa statsråden i sitt innlegg.

Aker BP overleverte PUD-er til Terje Aasland

BEGEISTRET: Olje- og energiminister Terje Aasland (t.h.) mottok sist fredag PUD fra Lars Høier i Aker BP.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

I et intervju med NRK forsvarer Aasland satsingen helhjertet. Oljebonanzaen er selve grunnlaget for fremtidig satsing på fornybart, mener han.

– Lars Haltbrekken hos din budsjettpartner SV sier dette vil føre til skyhøye utslipp og binde oss til en fossiløkonomi i flere tiår fremover?

– Da mener jeg han tar feil. Dette er et godt grunnlag for at vi skal kunne være en stabil og langsiktig leverandør av energi til et europeisk marked som trenger det i fortsettelsen, sier Aasland.

– Du frykter ikke mangel på kompetent arbeidskraft i for eksempel havvindnæringen?

Nei, jeg tror ikke det. Jeg tror dette er et viktig grunnlag for det, sier Aasland.

Han peker fram mot en tid da olje og gass skal fases ut og andre næringer, som havvind, karbonfangst og -lagring og hydrogen, skal overta.

Dette er ikke enten-eller, men både-og.

Tok selvkritikk

Selv om krisepakken som til slutt ble vedtatt i 2020, ble gunstigere enn det Solberg-regjeringen hadde lagt opp til, ble Høyre med på flertallet i Stortinget.

Men Høyre-leder Erna Solberg erkjente senere i et intervju med NRK at pakken ble for gunstig.

– Dette må vi ta på kappen for at norsk politikk gjorde en feil, ved at man stimulerte for hardt på det tidspunktet, fordi man var redd for å se et helt annet bilde. Det var mye usikkerhet på den tiden, sa hun i vår.

Les også Listhaug mener Høyre har skylden for «raus» skattepakke

Stortingsvalg 2021.

Men dagens oljeminister er ikke enig i at pakken ble for gunstig.

– Nei, jeg vil si at den har virket etter sin hensikt, sier Aasland.

– Den har sørget for at vi har hatt prosjekter gående og at det har vært trygghet for arbeid i en tid hvor man sto i fare for å foreta store permitteringer og nedskalering av virksomhet.

Totalt venter olje- og gassbransjen investeringer på 149,7 milliarder kroner neste år. Det er 14,4 milliarder mer enn i forrige rapportering, varslet SSB i november.

Wisting utsatt

Tidligere i høst ble gigantfeltet Wisting i Barentshavet skjøvet ut i tid. Prosjektet tegnet til å bli en het politisk sak.

I neste års budsjett ble oljeskattepakken gjort noe mindre gunstig. Det skjedde ved at den såkalte friinntekten ble redusert med 30 prosent. Friinntekten er et særskilt skattefradrag på investeringer som oljeselskapene nyter godt av.

SV har nå gjort opp tre budsjetter med regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

– Lars Haltbrekken, SV har stemt for tre budsjetter hvor denne oljeskattepakken har ligget inne?

– Vi har hele tiden prøvd å få redusert oljeskattepakken. Heldigvis fikk vi redusert den noe neste år. Men det er ingen tvil om at den burde vært redusert enda mer. Vi kommer til å slåss videre mot mange av disse oljeutbyggingene, sier han.

– Hvor fornøyd er du med at SV ikke klarte å få skrotet pakken?

– Jeg er fornøyd med at vi klarte å få stoppet 26. konsesjonsrunde, og at vi klarer også neste år å forhindre oljeboring i sårbare havområder opp mot iskantsonen.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger