Da Stortinget i fjor sommer bestemte at det skal blandes inn mer biodrivstoff i bensin og diesel, åpnet et helt nytt marked seg: Biodrivstoff basert på palmeoljeproduktet PFAD.
Den finske oljegiganten Neste, som selger PFAD og nesten har monopol på stoffet, tok selv kontakt med Miljødirektoratet for å få godkjent PFAD som et avfallsstoff fra palmeolje.
Som avfall slipper råstoffet unna alt av bærekraftkriterier, og i prinsippet aner ingen hvor det kommer fra eller hvordan er laget.
Seksjonsleder for transport og bymiljøseksjonen i Miljødirektoratet, Siri Sorteberg, bekrefter at det var Neste som tok kontakt. Ingen andre ble konferert før søknaden ble godkjent.
Hva blir konsekvensene av at dere har kalt dette et avfall?
– Konsekvensene er at for avfall må man ikke dokumentere akkurat den eksakte geografiske opprinnelsen for hvor det avfallet har oppstått, sier Sorteberg.
Kan slike palmeoljeprodukter komme fra en helt nystartet plantasje som har fordrevet urfolk?
– Vi har ingen garanti for at ikke det kan skje.
- Les også. Helgesen: – Slik kan vi ikke ha det
– PFAD er ikke avfall
Hadde Miljødirektoratet snakket med forskerne eller Regnskogfondet, ville de fått sterke advarsler.
Det er kategorisk feil å hevde at PFAD er avfall, sier Christian Weber, forsker ved Transportøkonomisk institutt.
– Det er ikke avfall. Det er et biprodukt i palmeoljeproduksjonen, som allerede har høy markedsverdi og blir brukt i forskjellige produksjonsprosesser. Det er intet overskudd til drivstoffproduksjon. Etter min oppfatning må man dessverre si at det er feilklassifisert, sier han.
Dersom PFAD hadde blitt klassifisert som et biprodukt, og ikke et avfall, ville EUs bærekraftkriterier gjelde. Det innebærer krav om at produktet ikke kommer fra plantasjer som har ødelagt regnskog eller fordrevet urfolk.
Mener miljøbyråkratene har tatt feil
Miljøstiftelsen Zero, som har ivret for mer bruk av biodrivstoff for å kutte klimagassutslippene, anbefaler nå myndighetene å endre klassifiseringen.
Når nestleder Ola Elvestuen i Venstre ser konsekvensene av sin egen klimaseier, krever også han at Miljødirektoratet endrer klassifiseringen av PFAD fra avfall til biprodukt.
– Her mener jeg de har gjort en feil. Nå må de som fagmyndighet gjøre en ny vurdering og se om vi skal ha samme klassifisering her som i Storbritannia, sier han.
I Storbritannia er PFAD klassifisert som et biprodukt.
Men selv om Miljødirektoratet skulle ombestemme seg, skaper økt bruk av palmeoljeprodukter i Norge økt etterspørsel etter palmeolje på verdensbasis. Det er uansett feil, mener Regnskogfondet.
– Det er helt avgjørende at vi slutter å bruke fossile drivstoff, men vi må finne reelt miljøvennlige og bærekraftige alternativer. PFAD er ikke et slikt alternativ, sier daglig leder Lars Løvold.