Null kontroll på palmeoljeprodukter i norsk drivstoff

Norske miljømyndigheter har godkjent at palmeoljeproduktet PFAD skal klassifiseres som avfall. Dermed stilles ingen krav til bærekraft for palmeoljeproduktene norske bilister kjører på.

Bensinpumper, biodiesel

Palmeoljeproduktet PFAD, som brukes i biodrivstoff i Norge, er klassifisert som avfall. Dermed kan man ikke kontrollere hvor det kommer fra.

Foto: Per Onsheim / NRK

Da Stortinget i fjor sommer bestemte at det skal blandes inn mer biodrivstoff i bensin og diesel, åpnet et helt nytt marked seg: Biodrivstoff basert på palmeoljeproduktet PFAD.

Den finske oljegiganten Neste, som selger PFAD og nesten har monopol på stoffet, tok selv kontakt med Miljødirektoratet for å få godkjent PFAD som et avfallsstoff fra palmeolje.

Som avfall slipper råstoffet unna alt av bærekraftkriterier, og i prinsippet aner ingen hvor det kommer fra eller hvordan er laget.

Siri Sorteberg

Siri Sorteberg i Miljødirektoratet.

Foto: Per Onsheim / NRK

Seksjonsleder for transport og bymiljøseksjonen i Miljødirektoratet, Siri Sorteberg, bekrefter at det var Neste som tok kontakt. Ingen andre ble konferert før søknaden ble godkjent.

Hva blir konsekvensene av at dere har kalt dette et avfall?

– Konsekvensene er at for avfall må man ikke dokumentere akkurat den eksakte geografiske opprinnelsen for hvor det avfallet har oppstått, sier Sorteberg.

Kan slike palmeoljeprodukter komme fra en helt nystartet plantasje som har fordrevet urfolk?

– Vi har ingen garanti for at ikke det kan skje.

Live-sekvens fra Dagsrevyen

– PFAD er ikke avfall

Hadde Miljødirektoratet snakket med forskerne eller Regnskogfondet, ville de fått sterke advarsler.

Christian Weber

Christian Weber ved Transportøkonomisk institutt mener det er feil å kalle PFAD et avfall.

Foto: Roy Pettersen / NRK

Det er kategorisk feil å hevde at PFAD er avfall, sier Christian Weber, forsker ved Transportøkonomisk institutt.

– Det er ikke avfall. Det er et biprodukt i palmeoljeproduksjonen, som allerede har høy markedsverdi og blir brukt i forskjellige produksjonsprosesser. Det er intet overskudd til drivstoffproduksjon. Etter min oppfatning må man dessverre si at det er feilklassifisert, sier han.

Dersom PFAD hadde blitt klassifisert som et biprodukt, og ikke et avfall, ville EUs bærekraftkriterier gjelde. Det innebærer krav om at produktet ikke kommer fra plantasjer som har ødelagt regnskog eller fordrevet urfolk.

Mener miljøbyråkratene har tatt feil

Miljøstiftelsen Zero, som har ivret for mer bruk av biodrivstoff for å kutte klimagassutslippene, anbefaler nå myndighetene å endre klassifiseringen.

Ola Elvestuen

Venstres nestleder Ola Elvestuen mener miljømyndighetene har gjort en feilvurdering.

Foto: Per Onsheim / NRK

Når nestleder Ola Elvestuen i Venstre ser konsekvensene av sin egen klimaseier, krever også han at Miljødirektoratet endrer klassifiseringen av PFAD fra avfall til biprodukt.

– Her mener jeg de har gjort en feil. Nå må de som fagmyndighet gjøre en ny vurdering og se om vi skal ha samme klassifisering her som i Storbritannia, sier han.

I Storbritannia er PFAD klassifisert som et biprodukt.

Men selv om Miljødirektoratet skulle ombestemme seg, skaper økt bruk av palmeoljeprodukter i Norge økt etterspørsel etter palmeolje på verdensbasis. Det er uansett feil, mener Regnskogfondet.

– Det er helt avgjørende at vi slutter å bruke fossile drivstoff, men vi må finne reelt miljøvennlige og bærekraftige alternativer. PFAD er ikke et slikt alternativ, sier daglig leder Lars Løvold.

SISTE NYTT

Siste meldinger