Slik jobber Norge, Sverige og Danmark med klima

Bakgrunn for denne saken kan du lese her.

Les mer om:

• Landenes målsettinger
• I disse områdene har naboene våre kuttet
• ​Dette har Norge gjort bra
• Derfor faller Norge nedover listen til CCPI
• Dette svarer politikerne

Landenes målsettinger

Fram mot 2020 er Sveriges målsetting 40 prosent utslippsreduksjon sammenlignet med 1990. Dette gjelder utslipp som ikke er omfattet av EUs handel med utslippsretter. Minst to tredjedeler skal tas innenlands, uten å utnytte internasjonale kreditter.

Per 2014 har svenskene seks millioner tonn igjen, og gapet er ventet å gå fra seks til tre millioner fram mot 2020. Nye tiltak er allerede satt i sving, og klimarådgiver Hanna Brolinson i Naturvardsverket forteller at de forventer å klare målsettingen.

Sverige har også som mål å bli det første fossilfrie velferdslandet, med utslipp nær null i 2050. På veien dit, skal bilparken være fossilfri innen senest 2030.

I Danmark satte den forrige regjering et mål om 40 prosent reduksjon av drivhusgasser i 2020 sammenlignet med 1990. Den nye regjeringen satser kun på å redusere med 37 prosent innen 2020, men en ny analyse fra den danske Energistyrelsen vurderer det slik at Danmark vil kunne redusere med 40 prosent uten nye tiltak.

Regjeringen har sagt at Danmark skal være uavhengig av fossile brensler innen 2050. København har mål om å bli verdens første CO₂-nøytrale hovedstad så tidlig som 2025. Århus, landets nest største by, har et mål om å være CO₂-nøytral og fri for fossilt brensel innen 2030 (kilde).

I Norge sier Klimaforliket at Norge skal redusere nasjonale utslipp frem mot 2020 med 30 prosent (om lag to tredeler av dette skal tas her hjemme). Ifølge Miljødirektoratet (per 2014) kan målet sprekke med åtte millioner tonn, hvis ikke nye tiltak innføres.

Stortinget har videre satt mål om en 40 prosent reduksjon i 2030 sammenlignet med 1990, og dette er meldt inn som Norges forpliktelse til en global klimaavtale. Vi har dog ikke forpliktet oss til at hele denne reduksjonen skal gjennomføres i Norge.

Norge skal nå gå i dialog med EU om en felles forpliktelse for å nå et felles europeisk klimamål på 40 prosent reduksjon. Også vi har et nasjonalt mål om å være karbonnøytrale innen 2050.

Kilder: Hanna Brolinson / Naturvardsverket, Peter Birch Sørensen / Klimarådet i Danmark, Elin Økstad / Miljødirektoratet.

Her har naboene kuttet

Sveriges utfasing av fossile brensler har blant annet skjedd i måten svenskene varmer opp sine boliger på. Fra oljefyring har man gått over til fjernvarme, som stort sett baserer seg på biobrensel.

Oppvarming av bosteder og lokaler har minsket med 86 prosent i perioden 1990-2014, mens utslipp fra avfallssektoren har minsket med 60 prosent. Utslipp fra industri har minsket med 24 prosent.

Det er disse tre sektorene som har minsket mest prosentuelt sett i Sverige. I tillegg har svenskene klart å gjøre betydelige kutt i transportsektoren, med økt bruk av biodrivstoff og effektivisering. Også i el-fjernvarme sektoren har det vært nedgang – men der er det mer årlige variasjoner.

Kilde: Klimarådgiver Hanna Brolinson i svenske Naturvardsverket.

Danmark har oppnådd reduksjon i nesten alle sektorer i samfunnet, der de største endringene har vært i el- og fjernvarmesektoren. Reduksjonene i landbruket har vært mindre, mens utslipp fra transport ligger høyere i dag enn i 1990.

Det danske Klimarådet har gått tallene nærmere etter i sømmene, og peker på at noe av årsaken til at landet har klart å redusere sine utslipp, er at Danmark har hatt en svakere økonomisk vekst enn de fleste andre nordvesteuropeiske land.

– Når et lands produksjon ikke vokser, så er det også gjerne enklere å redusere utslippene av co₂, påpeker Klimarådets formann, Peter Birch Sørensen.

Kilde: Klimarådet, Peter Birch Sørensen.

Dette har Norge gjort bra

Utslippsutviklingen i Norge har skjedd tross aktiv klimapolitikk, og skyldes til dels høy økonomisk vekst, inkludert økt offshore aktivitet.

Mens utslipp fra transport og olje- og gassproduksjon har økt vesentlig siden 1990, har fastlandsindustrien redusert sine utslipp. Norsk elektrisitet kommer i hovedsak fra fornybar vannkraft, noe som gjør at Norge har veldig små utslipp fra produksjon av elektrisitet, til motsetning fra veldig mange andre land som fortsatt har en stor fossilandel i sin elektrisitetsproduksjon.

Beregninger utført for Norges sjette nasjonale kommunikasjon (NATCOM6) viser at de norske utslippene i 2010 var 12,6-15,2 millioner tonn Co₂- ekvivalenter lavere enn de ville ha vært uten klimatiltak og virkemidler – som eksempelvis kvotehandelssystemet og co₂-avgifta.

Karbonintensiteten i norsk økonomi, altså co₂-innholdet i hver enhet brutto nasjonalbudsjett, har falt med 40 prosent siden 1990. Tiltakene med størst effekt på klimagassutslippene har vært omlegging av bilavgiften, nye EU-standarder på personbiler, reduksjon av oljeforbruk i bygninger og industri, samt teknologitiltak i gjødselproduksjon.

Kilde: Seksjonsleder Elin Økstad / Miljødirektoratet.

Derfor faller Norge nedover listen

– Det som gjør at Norge faller nedover listen er at vi ikke kutter våre egne utslipp og blir forbigått av stadig flere land som innfører strengere klimapolitikk og effektive tiltak, sier klimaleder Jon Bjartnes i WWF.

Utviklingen av de nasjonale utslippene er vektlagt i undersøkelsen, og når det gjelder utslipp per innbygger, kommer Norge svært dårlig ut, sier Bjartnes.

– En del av bakgrunnen for den gode plasseringen i 2011 er at Norge på det tidspunktet hadde en liten reduksjon av utslipp, og dermed snudde trenden med stadig økende utslipp. Dessverre viste reduksjonen seg å være midlertidig.

Men det hører absolutt med til bildet at Norge også har mange ting å være stolte av, og at vi har gode forutsetninger for å lykkes, legger Bjartnes til.

– Vi har en høy andel fornybar energi, et godt kompetansenivå og mange spydspisser med innovative løsninger. Med utviklingen går for sakte, og vi står i fare for å miste fortrinnet med å etablere grønne næringer tidlig.

Det hører også med til historien at dersom man ser på utslipp per person og ekskluderer utslippene fra petroleumssektoren, ligger Norge nærmere sine skandinaviske naboer, påpeker Bjartnes.

Dette svarer politikerne

Klimapolitisk talsmann i Frp, Oskar Grimstad, forteller at Norge tradisjonelt sett produsert veldig mye ren energi.

– Våre naboland har derimot basert energibehovet på fossil energi, spesielt Danmark. Så når disse landene nå gjennomfører tiltak, så vises det veldig fort på tallene.

Han er likevel klar på at når det gjelder oljesektoren og samferdselssektoren, så har man en stor jobb å gjøre.

– Vi har klart å stabilisere utslippene her de siste årene. Målet vårt i klimaforliket er å redusere utspillene ytterligere til 40 prosent innen 2030.

– Er det ikke litt flaut at Norge henger etter?

– Jeg syns ikke det er flaut. Vi har synliggjort både evne og vilje til å gjennomføre gode tiltak. Vi har fått verdens største elbil park. Vi har etablert bymiljøavtaler. Vi har forsterket det grønne skiftet i skipsfarten. Enova har også fått økt sine bevilgninger til å gjennomføre miljøtiltak både privat og innen næringslivet.