Reagerer på at historien til norske romer ikke ble gransket

– Jeg tenker som rom at det er et alvorlig overgrep der også. At man ikke har tenkt på det, å granske hva som har skjedd med norske romer i Norge, sier Safira Josef til NRK.

Hun applauderer Sannhets- og forsoningskommisjonen, som 1. juni leverte sin rapport om fornorskningspolitikk og urett overfor samer, kvener/norskfinner og skogfinner.

Samtidig er hun ikke i tvil om at også norske romer trenger en slik prosess.

Ikke minst fordi diskrimineringen fremdeles er sterkt til stede i hverdagen.

– Vi krever at våre stemmer blir hørt. Vi føler at vi gjør kjempemye, men enda ikke blir hørt. Nå er det på tide at våre stemmer kommer frem, sier leder i Romsk råd, Natalina Jansen, til NRK.

Forsøkt utryddet

Josef forklarer at romer i Norge er veldig sårbare, redde og skeptiske. Og de har en frykt som har gått utover psykisk helse.

– Mange barn skjuler sin identitet på skolen. De sier at de er fra et annet land, og er redde for å si at de er norske rom, sier Josef.

Norske romer opplever å bli stemplet som tiggere, tyver, og fordommer om at de skulle være skitne.

De opplever utestengelse på restauranter, og i eiendomsmarkedet.

Og historien de bærer på er brutal.

– Romer har blitt forsøkt utryddet som folk. Det er noe av det mest alvorlige en folkegruppe kan bli utsatt for, sier Aylin Desiree Karayazgan til NRK.

Hun er rådgiver i brobyggertjenester på romsk kultur- og ressurssenter, Romano Kher.

Konsentrasjonsleirer

Under andre verdenskrig ble norske romer nektet å komme hjem. Deres statsborgerskap ble fjernet med et pennestrøk i passet.

Mange av dem havnet i nazistenes klør og endte livet i konsentrasjonsleirer.

Forfølgelsen begynte allerede på 1300-tallet da folkegruppen kom til Europa. Da ble de solgt som slaver.

– Så det med kollektivt traume er jo en veldig viktig del av å forstå de livsvilkårene norske romer har i dag, og de levekårsutfordringene som vi også ser mange romer lever under, sier Karayazgan.

Samene og fire av de fem nasjonale minoritetene i Norge har fått en forsoningsprosess.

Det har skjedd gjennom Sannhets- og forsoningskommisjonen, Restitusjonsoppgjøret for jøder, og en NOU for romani/tater.

Norske romer gjenstår.

Unnskyldning

I 2015 fikk norske romer en unnskyldning fra daværende statsminister Erna Solberg, på vegne av regjeringen.

Den gjaldt behandlingen av norske romer i tiden før, under, og etter andre verdenskrig.

Samtidig kom rapporten fra HL-senteret, som fikk tittelen: Å bli dem kvit.

Det ble også gitt penger til opprettelsen av romsk kultur- og ressurssenter.

Natalina Jansen var en av pådriverne for unnskyldningen.

Hun er veldig fornøyd med at den kom, men den løste ikke problemene.

– Vi må hele tiden være på vakt, og opplever at vi må trekke oss unna. En forsoningsprosess kunne kanskje føre til mer aksept av oss i storsamfunnet, sier Jansen.

Rasisme og diskriminering mot romer er så utbredt at det har fått et eget ord: antisiganisme.

– Antisiganisme er en ganske sosialt akseptert form for rasisme. Det et demokratisk problem som vi som samfunn må bekjempe, sier rådgiveren på romsk kultur- og ressurssenter, Karayazgan.

Hun mener at forsoningsprosessen er like viktig for storsamfunnet, som for norske romer.

SV foreslo kommisjon

NRK spør Sosialistisk Venstreparti (SV) om hvorfor romer ikke var med i sannhets- og forsoningsprosessen som ble ferdigstilt i år.

Det var SV som i 2016 foreslo kommisjonen, og som fikk Stortinget med seg, etter at Sametinget hadde fått nei av regjeringen.

Motivasjonen for Stortinget var å «få en samlet forståelse av fornorskingspolitikkens virkninger og konsekvenser rettet mot samer».

– Vi registrerte ikke noe ønske om at rombefolkningen da skulle være en del av kommisjonens arbeid, skriver SVs partileder Kirsti Bergstø til NRK.

Hun forklarer at kvener og skogfinner ble inkludert etter at det ble tatt initiativ fra disse gruppene.

NRK spurte også om regjeringen vurderer en sannhets- og forsoningsprosess for norske romer. Vi bad om et intervju med statsråd Sigbjørn Gjelsvik i kommunal- og distriktsdepartementet.

Vi fikk ikke svar på spørsmålet.

I stedet fikk vi en skriftlig tilbakemelding som viser til den offentlige unnskyldningen som ble gitt i 2015.

Tar nytt initiativ

Aylin Desiree Karayazgan mener det er for mye å forvente at norske romer, som er så marginalisert, selv skal være drivkraften bak en forsoningsprosess.

– Jeg tenker helt klart at det er statens ansvar å ta initiativ til noe sånt, sier hun.

SVs nestleder Torgeir Knag Fylkesnes sier at partiet vil spørre regjeringen om det kan settes i gang en egen prosess for romer.

– Det vil være naturlig at også de får en kunnskapsinnhenting, kartlegging av hva som har vært situasjonen, hvordan overgrepene ble gjennomført, og ikke minst hvilke tiltak man som storsamfunn kan gjøre for å bøte på de skadene som har skjedd og gjøre livet bedre, sier Fylkesnes til NRK.

– Hva tenker du er årsaken til at man ikke har satt i gang en forsoningsprosess for og med norske romer?

– Dessverre tror jeg det handler om at dette er en av de gruppene i samfunnet som er nederst på rangstien. Vi har en dårlig tradisjon i Norge med å ta tak i mørke sider ved vår egen historie, sier SVs nestleder.

NRK PRESISERER: I den første versjonen av denne artikkelen stod det at Natalina Jansen var pådriver for unnskyldningen til norske romer. Det korrekte er at hun var én av flere pådrivere. Artikkelen ble oppdatert 1. august.