Hopp til innhold

Norske fugler lager rede av plastsøppel

Rundt de skjøre gåseeggene ligger taustumper, innpakningsbånd, isopor, fisketråd og plastkorker.

Fuglereir full av søppel

Dette gåsereiret langs Bamblekysten i Telemark er et av mange som viser hvor mye søppel gåsemor har samlet sammen.

Foto: Lena Halvorsen / Bamble vilt- og innlandsfiskenemd

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

– Det er første året vi har sett det så ille. Det er åpenbart at de fuglene rasker sammen det de finner, forteller leder i Viltnemnda i Bamble kommune, Torstein Dahl.

Torstein Dahl - leiar viltnemnda i Bamble

– Det er jo trasig, når du ser det så blir du jo rett og slett lei deg, sier leder i Viltnemnda i Bamble kommune i Telemark, Torstein Dahl.

Foto: Martin Torstveit / NRK

På runden sin kom Viltnemnda over flere reir som er bygget med søppel. De registrerte reir som er slik de bør være også, med naturlig treverk og gress.

– Tipper vi har sett mellom 8 og 10 reir med søppel. Men i og med at vi ikke har hatt vår vanlige runde med å punktere egg, så har vi ikke full oversikt, sier Dahl.

Ta med en tom pose

Viltnemnda i Bamble la bilde av gåsereiret ut på sin facebookkonto før påske.

De oppfordrer alle som skal på tur om å ta med seg en tom pose for å samle søppel i.

– Når vi er på tur så må vi ta med oss søpla vår. Det er punkt nummer en, sier Dahl.

Han mener det går fint å ta med søppel man kommer over, og at vi som et minimum selv tar ansvar for eget avfall.

– Det ikke så mange som ser at disse fuglene har det vondt. Ute av øye, ute av sinn er det noe som heter, men dyra våre lider, avslutter Dahl.

Fuglene får i seg plasten

Norsk Ornitologisk Forening ser også en økning i antall «plastikk-reir».

– Ja, det blir mer og mer vanlig at fuglereir er fulle av plast og det skjer over hele landet, sier naturvernrådgiver i Norsk Ornitologisk Forening, Martin Eggen.

Martin Eggen, Naturvernrådgiver i Norsk Ornitologisk Forening

Plastikk i fuglereir kan føre til at de små fugleungene får plast i magen og blir syke. De kan få forstoppelse og i verste fall dø av det, sier Martin Eggen som er naturvernrådgiver i Norsk Ornitologisk Forening.

Foto: PRIVAT

Han mener dette er et bilde på at det er plast over alt rundt oss, og mer og mer av det er på avveie i naturen.

– Det største problemet er jo selvfølgelig at fuglene spiser dette. Det som kommer opp på strendene og som grågåsa benytter seg av som reirmaterialet er bare en liten prosent, sier Eggen.

Fem prosent av all plast finnes i havet blir skylt i land. En prosent flyter på overflaten, men det meste av plasten som er på avveie synker til havbunnen, ifølge Miljødirektoratet.

Veldig fin nyhet

Eggen mener at det er kritisk viktig å ta tak i avfallshåndteringen vår.

– Vi ser at marine næringer (inkl. oppdrettsnæringen, tråling) er en stor kilde til plastforurensning. Til syvende og sist så må vi få ned plastforbruket og produksjon av plast. Det er det som virkelig vil monne, forteller Eggen.

Han synes nyheten som klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) kom med sist helg, om at regjeringen hasteinnfører forbud mot enkelte produkter i engangsplast var veldig fint.

– Det er en veldig fin nyhet som kom i helgen, men det er jo bare begynnelsen på å få ned produksjonen og forbruk av plast, sier han.

Ikke rør reirene nå

Skulle du komme over et fuglereir med plast og søppel i, skal du ikke gå bort å rydde i det nå.

Det er viktig at både egg og fugleunger i reir får være i fred i hekketiden.

Norsk Ornitolog Forening har fått mange reaksjoner på at Strandryddedagen er midt i hekketiden.

– Vil oppfordre folk til å plukke mest mulig plast og søppel når hekketiden er over. Jo mer vi får ryddet på høst og tidlig vinter jo mindre vil det være å plukke på våren. Plukk plast hele året, og mest utenom hekketiden. Da kan man også gå inn i reir og fjerne plasten som er der, avslutter han.

Over åtte millioner tonn plast havner i havet hvert år. Forstår vi egentlig omfanget av katastrofen?

Over åtte millioner tonn plast havner i havet hvert år. Forstår vi egentlig omfanget av katastrofen?

Les også: Fugler pines til døde av fiskekroker og garnrester

Les også: Nasjonalparkforvalter: – Har aldri sett maken

AKTUELT NÅ