– Reiret var nesten utelukkende sammensatt av små plastgjenstander, små taustumper og ledninger – alt funnet på stranda i nærheten.
Det sier nasjonalparkforvalter Bjørn Strandli i Færder nasjonalpark om fuglereiret som nylig ble funnet på Ildverket utenfor Tjøme. Skjærgårdstjenesten kom over reiret da stranda på øya skulle ryddes for søppel i november.
SØPPEL: Bjørn Strandli ber folk ta med seg søpla si når de er ute i naturen.
Foto: Hege Therese Holtung / NRK– Jeg har aldri sett maken til dette, og det var nesten en sjokkopplevelse for oss, sier Strandli.
– Hva synes du om dette?
– For noen måneder siden fant man jo en hval på Vestlandet som hadde magen full av plast, og det viser seg at sjøen er full av små plastkuler som brukes i plastproduksjon. Dyra tror det er rogn, spiser det og får det i magen.
– Og siste delen i føljetongen foreløpig er at fuglene bygger reir av dette. Det er et veldig sterkt bilde til oss mennesker.
- Les også:
Plast, mat og reir
– Dette tilfellet viser at søppel, som plast og fiskeliner er enkelt tilgjengelig i vår kystnatur, sier Morten Ree i Norsk Ornitologisk Forening.
Han trekker frem en undersøkelse fra forskningsinstituttet Circular Ocean, der det kommer frem at 74 prosent av 34 undersøkte sjøfuglarter i nordvestre del av Atlanterhavet hadde svelget plast.
– Undersøkelsen viser at omfanget av plast i magesekken på sjøfugl er urovekkende. Det sies også at det kan være til skade som reirmateriale. Jeg vet ikke hvor mye belegg de har for å si dette, men mulig at både de voksne fuglene og ungene napper og biter av plast som er flettet inn i reiret, sier Ree.
Søppel hoper seg opp
Strendene i Vestfold-skjærgården ryddes hvert år, og Skjærgårdstjenesten har forskjellig tiltak for å hjelpe besøkende å rydde selv. Ildverket er nå ryddet, men da denne fuglen, som Strandli tror er en trost, skulle bygge sitt reir, var det mye søppel der.
– De fleste steder er det rent og fint, men så er det noen strender hvor søppelet har hopet seg opp over mange år i kratt og busker, og stranda på Ildverket er nok en slik en.
Han tror man ikke alltid har vært klar over hvor mye plast som havner i sjøen, men har sett en endring de siste årene.
– Vi er helt sikkert i ferd med å forbedre oss, men så vet vi også at veldig mye av plasten kommer fra havet, fra andre land, og det er et stort internasjonalt problem, så vi har en stor jobb foran oss.
– Dette med plast og mikroplast er et mye mer alvorlig problem enn man var klar over for noen år siden, mener Strandli.
- Les også:
