Hopp til innhold

Norsk studie: Pusterytmen din kan ha en relevans til Alzheimer

Pusten din er med på å rense hjernen, og det kan igjen trolig knyttes til sykdommer som Alzheimer og Parkinson, mener flere forskere.

To hjernehalvdeler, der den til venstre er frisk og den til høyre viser Alzheimer - fra 2011

HJERNEHALVDELER: Hjernen til venstre er frisk, mens den til høyre viser hjernen til en med Alzheimer. (Bilde er fra Belle Idee Universitetssykehus i Chene-Bourg 2011). Nå ser forskere på om pusten vår kan ha en sammenheng med sykdommen.

Foto: Denis Balibouse / Reuters

– Vi har spinalvæske rundt hjernen som blant annet beskytter hjernen vår mot støt. Nå har vi også funnet ut at denne væsken kan trenge inn i selve hjernen og faktisk være med på å rense den, forteller Vegard Vinje.

Om få dager får han tittelen postdoktorforsker ved Simula Research Laboratory på Fornebu, når han skal forsvare doktorgradsavhandlingen sin.

Pusten påvirker væskestrømmen

Sammen med seks andre, en blanding av leger, kirurger og matematikere, publiserte han en studie i begynnelsen juli om hvordan ånderettet påvirker væskestrømmen i hjernen i «Nature Scientific Reports»

– Tanken er vi skal forstå bedre hvorfor en sykdom oppstår. Slik at det blir lettere å finne en kur til den i fremtiden, sier han.

Vegard Vinje, forsker på pustens påvirkninger i hjernen.

DATAMODELLERING: Doktorgradsstipendiat, Vegard Vinje, har publisert en studie om hvordan ånderettet påvirker væskestrømningen i hjernen.

Foto: Privat

Den generelle forskningen er om klarering av avfallsstoffer i hjernen. Forskere tror væskeflyten i hjernen bidrar til å fjerne avfallsstoffer ved sykdommer som Alzheimers eller Parkinson.

Avfallsstoffer i hjernen

Spinalvæsken vi har i hodet trenger inn langs blodårer i hjernen før den sprer seg videre innover.

– Teorien vi jobber etter er at væsken flyter gjennom hjernen og drar med seg avfallsstoffer gjennom hjernen og ut tilbake til spinalvæsken, som ligger rundt hjernen, sier han.

Videre blir det klarert av kroppens lymfesystem.

En del av disse avfallsstoffene er det samme som samler seg opp som plakk hos pasienter med Alzheimer.

– Det er litt spesielt at hjernen selv ikke har et slikt lymfesystem. Vi tror muligens at dersom man får en bedre rensing av hjernen, så kan det bidra til å forhindre at man får Alzheimers, sier han.

Men han legger til at de ikke kan fastslå at det er slik.

Vanskelig å si noe sikkert. Det er mange ulike variabler rundt dette, derfor forsøker vi å se på mekanismene bak og forstå dem, forklarer Vinje.

Pusterytmen

De har ikke sett så mye på variasjoner av ulike pusterytmer ennå, men tror teoretisk at dype åndedrag vil flyte lenger inn i hjernen enn korte. Slik kan de dype pustetrekkene ta med seg mer avfallsstoffer ut av hjernen.

Han sammenligner det med en strand full av søppel:

– Har vi en strand som er full av søppel og ser for oss at vi har veldig lange bølger som slår inn på stranda, så vil det helt klart rense mer effektivt enn korte og krappe bølger, sier Vinje.

Til Forskning.no, som først omtalte saken, forteller han at det er ikke umulig at yoga-pusteteknikker kan påvirke flyten av spinalvæske.

Dersom det stemmer at pusten har en stor betydning for gjennomstrømningen av spinalvæsken i hjernen og rensing av avfallsstoffer, så tror han at dette kan være et viktig ledd for behandling av Alzheimer.

– Vi har et stykke igjen før vi kan konkludere det. Men ett av fremtidsmålene er at kunnskapen vår om hvordan hjernen renses, blant annet kan bidra til å utvikle medikamenter for dette, avslutter han.

Les også: Norske forskere tror på Alzheimer-gjennombrudd

Les også: – Et skritt nærmere løsningen på Alzheimer-gåten

AKTUELT NÅ