Hopp til innhold

– Et skritt nærmere løsningen på Alzheimer-gåten

En viktig brikke har falt på plass, sier professor Tormod Fladby, etter at oppdagelsen av tidssansen ble kjent.

Demens, Alzheimer

Rundt 70.000 nordmenn har Alzheimer i dag, og med en aldrende befolkning vil flere bli rammet.

Foto: Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com

Det finnes ingen kur for Alzheimer. De fleste som blir rammet oppdager ikke sykdommen før det har gått 10 til 20 år.

– Da er skadene i hjernen helt uopprettelige. Det er derfor svært viktig at vi kan stille diagnosen så tidlig som mulig, og dette funnet bidrar til det, sier Tormod Fladby, professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo.

2014 fikk Edvard og May-Britt Moser nobelprisen for oppdagelsen av stedsansen og gridcellen. Når har de oppdaget tidssansen for opplevelser.

– Ved å forstå både tid og sted er vi ett skritt nærmere å løse Alzheimer-gåten, sier Fladby.

Alzheimer starter med å gjøre skade i områdene til nettopp stedsansen og tidssansen. Når forskerne nå vet hvor det skjer i hjernen vil de være i stand til å gripe inn tidlig i sykdomsforløpet.

– Vårt største problem med demenssykdommer er at hjernen kompenserer for skadene, og de tydelige tegnene på sykdommen kommer ikke til syne før skadene er permanente.

Ifølge Fladby kan man i fremtiden se for seg at man klarer å oppdage sykdommen ved ulike funksjonstester og bildediagnostikk, fordi forskerne nå vet hvilke områder som blir rammet.

Tormod Fladby

Tormod Fladby sier at funnet av tidssansen vil gjøre leger i stand til å forstå sykdommer som påvirker hukommelsen bedre.

Foto: NRK

Viktig brikke

Funnet av stedsansen endret måten å tenke på for å klare å stille diagnoser tidligere.

– Vi har utviklet tester som gjør at gridcellene blir stimulerte, mens pasientene ligger i en MR-skanner. Gjennom reaksjonsmønsteret til cellene håper vi å kunne si om pasienten er i ferd med å utvikle Alzheimer eller ikke, sier Fladby

Tidssansen for opplevelser forklarer hvorfor tiden går så raskt når vi har det gøy, og sakte når vi kjeder oss. Det spesielle cellenettverket som utgjør tidssansen ligger i laterale entorhinal cortex, som tidligere har vært et område i hjernen forskerne har visst lite om.

– Det er nok en brikke som faller på plass. Nå forstår vi også hvordan opplevelser, sanseinntrykk, og følelser kobles opp mot tid.

Vil forstå hjernen

Edvard og May-Britt Moser ønsker å forstå hvordan hjernen fungerer, og nå er de ett skritt nærmere.

– Hva den oppdagelsen av tidssansen kan føre til i fremtiden får vi ikke svar på før det har gått noen år. Det er fortsatt mange spørsmål som er ubesvart, sier Edvard Moser.

Han legger til at de vet både tid og sted er områder som blir tidlig rammet av Alzheimer.

– Når vi forstår både tid og sted, er vi i stand til å forstå hvordan nevrologiske og psykiske lidelser utvikler seg.

Edvard Moser

Edvard Moser sier funnet av tidssansen er en døråpner for å forstå sykdommer som Alzheimer.

Foto: Erlend Lånke Solbu / NRK