Norsk IS-kvinne vil ikke gi fra seg barna: – Tror ikke jeg klarer det

SYRIA (NRK): IS-kvinnen fra Oslo sier at hun trolig ikke vil samtykke til å sende barna til Norge – og selv bli igjen i Syria.

Norsk IS-kvinne med to barn i leiren Al Hawl

29-åringen reiste til Syria i 2013. Hun har hevdet at hun ble tatt inn i landet mot sin vilje av den norske fremmedkrigeren Bastian Vasquez, som hun var sammen med.

Foto: Christine Svendsen / NRK

– De har gått gjennom veldig mye på kort tid, så skal de miste moren sin på toppen av det hele? Det vil bli veldig tungt for barna. Sønnen min ville blitt helt ødelagt, sier IS-kvinnen til NRK.

NRK møter tobarnsmoren i leiren Al Hol, nordøst i Syria. Barna til kvinnen, en gutt (4) og en jente (2), sover i familiens telt for å slippe unna den verste heten.

Da NRK møtte kvinnen og barna for tre måneder siden, tryglet hun norske myndigheter om bistand til å komme tilbake til Norge. Det er imidlertid full splid i regjeringen om spørsmålet.

Så langt har utenriksminister Ine Eriksen Søreide sagt at Norge kan bistå med å hjelpe norske barn tilbake, hvis mødrene samtykker og blir igjen i leiren.

Den norske IS-kvinnen fra Oslo vil ikke gi fra seg barna.

Men hvis det er eneste mulighet til å få dem til Norge?

– Jeg vet ikke... Jeg har savnet familien min og jobbet for å komme tilbake til dem i Norge. Så skal jeg gi fra meg den lille familien jeg har? Jeg føler ikke at det blir riktig i det hele tatt.

– Er det egoistisk av deg?

– Jeg må tenke mer på det, men tror jeg ikke ville klare det.

Hvorfor ville du ikke klart det?

– Enhver mor vil forstå hvor ille det ville vært å gi fra seg barna sine. Du vet ikke når du vil se dem igjen, eller om du vil se dem igjen i det hele tatt, sier kvinnen.

Etterforskes

29-åringen reiste til Syria i 2013. Hun har hevdet at hun ble tatt inn i landet mot sin vilje av den norske fremmedkrigeren Bastian Vasquez, som hun var sammen med.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) etterforsker nå kvinnen for deltagelse i IS. Hun har status som mistenkt.

PST har allerede varslet at de vil straffeforfølge alle kvinner som har knyttet seg til ekstreme islamistiske grupper i Syria. I april ble den første dommen mot en IS-kvinne rettskraftig. Den slo fast at IS-husmødre kan straffes på samme måte som mannlige fremmedkrigere.

Den norske kvinnen i Al Hol og familiens advokat hevder at kvinnen har gjort gjentatte forsøk på å komme seg ut av IS-kontrollert område før terrorkalifatet kollapset.

Mange i Norge har ikke sympati med dere i det hele tatt – dere har dratt frivillig og støttet en terrorgruppe som har stått bak grusomme overgrep. Og nå når kalifatet har falt, vil dere tilbake. Kan du skjønne det?

– Jeg forstår det, men man må også se på hvert enkelt individ. Det er ikke alle som er her som har støttet IS. Jeg dro ikke hit for å støtte dem, hevder kvinnen.

Har du på noe tidspunkt støttet IS?

– Nei, svarer kvinnen.

Markedet i Al Hol, Syria

I Al-Hol-leiren sitter en rekke kvinner og barn som levde i IS-kontrollerte områder.

Foto: Christine Svendsen / NRK

Ber Norge samarbeide om barn og kvinner

I leiren Al Hol er det nå 11.000 utenlandske IS-kvinner og barn.

Leiren er drevet av de selvoppnevnte, kurdiskdominerte selvstyremyndighetene i området. Myndighetene har internert kvinnene i leiren, i påvente av en løsning.

Det primære ønsket har vært at europeiske land skal ta sine borgere tilbake, men det har europeiske land vært motvillige til. Derfor har myndighetene bedt om støtte til en internasjonal domstol i området.

– Vi ønsker å straffeforfølge IS-krigere og kvinner som har jobbet i IS sine institusjoner, sier utenrikspolitisk talsmann for selvstyremyndighetene, Abdulkarim Omar til NRK.

Abdulkarim Omar, talsperson

Abdulkarim Omar, talsperson for de kurdiske selvstyremyndighetene.

Foto: Christine Svendsen / NRK

Talsmannen er likevel tydelig på at de ser store utfordringer i kampen mot IS om ikke europeiske land tar imot kvinner og barn, og faktisk henter dem hjem.

– Disse kvinnene og barna er i tusentall. Hvis disse barna ikke blir rehabilitert og sendt til sine land og integrert, så vil de utgjøre en terrorfare. De er tikkende bomber som truer dette området, alle europeiske land og sine opprinnelige samfunn, sier Omar.

Den kurdiske talsmannen er tydelig på at han mener Norge og andre land burde gå inn i samarbeid med dem slik at barn og kvinner kan sendes til sine hjemland.

– Jeg vil sende en beskjed til europeiske land. Dette er en mulighet for dere, til å ta imot deres barn for å integrere dem i deres samfunn. Det vil begrense deres fare, og det er vi klare for å samarbeide om, sier Omar.

Vil også straffeforfølge kvinner

Nordøst i Syria har de selvoppnevnte selvstyremyndighetene startet rettsprosesser mot personer mistenkt for å ha kjempet for IS. Rettssakene som blir arrangert er ifølge Human Rights Watch problematiske, siden tiltalte ikke har krav på forsvarer eller ankemuligheter.

Også lederen for disse terrordomstolene mener at kvinner kan straffes juridisk.

Khalil Ali, leder for terrordomstolene

Khalil Ali, leder for terrordomstolene i nordøst-Syria.

Foto: Christine Svendsen / NRK

– De har hjulpet til logistisk. De deltok i flere institusjoner som IS opprettet. De må straffes foran en domstol, sier leder Khalil Ali for terrordomstolene i nordøst-Syria til NRK.

Han forteller at de ikke ennå har startet prosesser mot kvinner. Enn så lenge er det bare arrangert rettssaker mot IS-menn. Målet er likevel å også straffeforfølge kvinner, og de har derfor bedt om at det opprettes et eget kvinnefengsel i området.

Les også: Her tilstår IS-soldaten: – Vi drepte mennene og tok kvinnene som sexslaver

Først vil de føre saker mot personer med lokal tilknytning, men selvstyremyndighetene mener at også fremmedkrigere og tilreisende kvinner må stå til rette for sine handlinger i IS.

Varetektsfengsel Qamishli

De selvoppnevnte selvstyremyndighetene i nord-østlige deler av Syria har laget et varetektsfengsel for IS-menn som sett i enden av denne veien. De vil gjerne også lage et kvinnefengsel.

Foto: Christine Svendsen / NRK

Kurderne har tidligere sagt til NRK at de ikke vil skille barn fra sine mødre som har vært foreslått fra den norske regjeringen. Dette vil også gjelde om mødrene blir dømt og fengslet sier Khalil Ali.

– Når de blir straffeforfulgt, og uansett hvor de befinner seg, skal de ikke bli separert fra sine barn. Barna skal være med dem hele tiden, sier han.

– Vil det ikke være brudd på menneskerettighetene hvis man fengsler barn?

– Utlendingene er nå i leire. Vi ønsker å bygge fengsler som har alt, som tar hensyn til små barn. Vi ser at hvis vi separerer mor og barn, blir det et problem i seg selv – og en stor katastrofe. Hvis vi bygger fengsler for IS, kommer vi til å ta hensyn i fengslene. Barna kommer til å få spesialbehandling og ikke lide av soningsforholdene.

SISTE NYTT

Siste meldinger