Hopp til innhold

Her tilstår IS-soldaten: – Vi drepte mennene og tok kvinnene som sexslaver

QAMISHLI (NRK): Oppgjørets time har kommet for den syriske IS-krigeren, og her er et unikt innblikk i hvordan rettsprosessen er.

Tiltalt i IS-rettssak

VIL IKKE MØTE DOMMERENS BLIKK: Mohammed Khalil Hassan fra Syria sitter foran dommerne i et enkelt rettslokale i nordøst-Syria. Han er blant annet tiltalt for å ha drept en jesidi-mann.

Foto: Christine Svendsen / NRK

– Snakk høyere og se på dommerpanelet!

Mohammed Khalil Hassan ser opp. For ikke lenge siden var han soldat for en av de mest brutale terrorgruppene i verden. Nå sitter han krumrygget på en kontorstol. Et hvitmalt kontor tjener som et improvisert rettslokale i byen Qamishli nordøst i Syria.

Oppgjørets time har kommet. Hassan ser dommeren i øynene.

På andre siden av en sort pult møter den tidligere bygningsarbeideren blikket til hoveddommeren. Juristen utdannet i Aleppo har sort sminke rundt øynene, udekket hår og høye hæler.

Klærne, eller snarere mangelen på dem, kunne blitt straffet med piskeslag under IS sitt terrorregime.

Nå er kortene delt ut på nytt.

– Anklagene som har kommet fra aktoratet, er de riktige? spør dommeren.

– Ja, svarer Hassan.

Ansiktet er uten mimikk.

Anklaget for drap

NRK får, som en av de første internasjonale medier, være vitne til en rettssak mot et lokalt IS-medlem i nordøst-Syria.

De selvoppnevnte selvstyremyndighetene har allerede gjennomført 6000 rettssaker mot mistenkte IS-soldater i Nordøst-Syria. Ifølge Human Rights Watch er rettssakene problematiske, siden tiltalte ikke har krav på forsvarer eller ankemuligheter.

De såkalte folkedomstolene er heller ikke anerkjent av Assad-regimet i Damaskus eller det internasjonale samfunnet. Det betyr at dommene som faller her ikke nødvendigvis blir akseptert av andre land.

Rettslokalet NRK får besøke er beskyttet av høye murer og en tykk port med bevæpnede vakter.

Innenfor samme område er det også et varetektsfengsel. 90 syrere og irakere venter på dommen bak murene. De fleste er mistenkt for deltagelse i IS.

Varetektsfengsel Qamishli

Et varetektsfengsel for mistenkte IS-medlemmer. Ifølge en av vaktene sitter mennene i mellom 20 dager til to måneder her før de blir dømt og overført til andre fengsler.

Foto: Christine Svendsen / NRK

Uten håndjern blir den tiltalte ført fra varetektsfengselet til kontoret. Han har ingen forsvarer. Aktoratet, bestående av en statsadvokat med stripete skjorte, leser opp anklagene:

– Da han befant seg i Al Hol deltok han i drap av jesidier. Han var vitne til bortføring av kvinner og barn. Han deltok i kamper, leser aktoratet.

– Han ble til slutt arrestert av politiet, utkledd som en gjeter. Han var med i IS i fire år, fortsetter statsadvokaten.

Hoveddommeren tar over.

– Hvor mange kvinner har du vært med å pisket? spør dommeren.

– Det var andre som pisket, og presset dem til å konvertere til islam.

– Du deltok i likvideringen av en jesidi. Stemmer ikke det?

– Jo.

– Hvorfor drepte dere denne jesidien?

– Fordi han ikke vendte seg til islam, svarer Hassan.

Ble glad i IS

Etter en knapp time nærmer rettssaken seg slutten. Dommeren leser opp tilståelsen til Mohammed Khalil Hassan:

«Jeg deltok i flere kamper mot SDF, som kriger ved frontlinja. Jeg deltok i kidnapping av barn og eldre, og jeg har vært med på å drepe en jesidi.»

Rettssak IS Syria

Den tidligere bygningsarbeideren har vært medlem av IS i fire år. – Gradvis begynte jeg å like Den islamske staten, forklarte Hassan.

Foto: Christine Svendsen / NRK

Den tiltalte bekrefter med et fingeravtrykk.

I et nytt rettsmøte vil Hassan få sin dom. Ifølge dommeren har han mulighet til å anke. Han skal også ha fått tilbud om en forsvarer, men takket nei.

NRK får et kort intervju med Hassan foran dommerpanelet.

– Jeg angrer ikke fordi ingen medlemmer av IS angrer. De innrømmer ikke at de angrer.

Hvorfor behandlet dere jesidier slik dere har gjort?

– Da vi angrep dem, stakk noen av og noen ble igjen. Vi tok kvinner og noen menn til fange. Vi drepte noen menn, kvinnene tok vi som sexslaver. Vi tok kvinnene til Al Hol-området for å få dem til å vende til islam og bli gift.

– Under rettssaken sa du at du liker IS. Hva fikk deg til å gjøre det?

– Det jeg likte med dem, var at de sloss for Gud. De drev jihad for Gud. Jeg ble glad i dem, svarer Hassan.

Alene med byrden

Selv om dommen mot Hassan forventer å bli hard, har de kurdiske selvstyremyndighetene i Nordøst-Syria avskaffet dødsstraff.

– Den maksimale straffen er livstid, forteller Khalid Berjis Ali til NRK. Han er leder for domstolene som straffeforfølger de lokale IS-medlemmene.

Khalil Ali, leder for terrordomstolene

Khalid Berjis Ali, leder for terrordomstolene i nordøst-Syria.

Foto: Christine Svendsen / NRK

Han er frustrert. Fengslene og leirene er overfylte. Det mangler også klare planer for hvordan de utenlandske fremmedkrigerne skal straffeforfølges.

– Vi har ikke begynt med utlendingene. Vi venter på en avtale mellom oss og verdenssamfunnet for å opprette en internasjonal domstol, sier Ali.

Det var i slutten av mars i år at Syrian Democratic Forces (SDF) erklærte seier over IS.

SDF kontrollerer omlag en tredel av Syria, etter å ha drevet IS ut med støtte fra den USA-ledede koalisjonen mot IS.

Kampen mot IS har krevd mange liv, men nå føler myndighetene i Nordøst-Syria at de sitter igjen alene med byrden.

Over 1000 fremmedkrigere fra 55 ulike land er fengslet i området. I tillegg er over 11.000 utenlandske IS-kvinner og barn internert i leire.

Myndighetene og USA har presset på for at europeiske land skal hente sine borgere hjem og straffe dem selv, men det har det vært lite vilje til.

– Vi har lite ressurser. Med disse ressursene skal vi straffeforfølge, rehabilitere, kjempe mot IS' sovende celler, ta vare på kvinnene og barna. Vi har ikke fått noe hjelp fra landene som har sine IS-medlemmer her hos oss, sier Ali.

Frykter terrorister på rømmen

Nå prøver kurderne å få støtte til å etablere en internasjonal domstol for å straffeforfølge de utenlandske fremmedkrigerne.

Det er imidlertid ingen enkel vei frem mot en slik domstol. Opprettelsen vil kreve en FN-resolusjon, som enkelt kan bli blokkert av veto fra medlemmer i FNs sikkerhetsråd.

Nordøst-Syria er også ustabilt. Ifølge Rojava Information Center, som følger området tett, var det 139 angrep fra sovende IS-celler i nordøst-Syria i mai.

Dette er et av mange problemer myndighetene bekymrer seg over. I byen Ain Issa møter NRK utenrikspolitisk talsmann Abdulkarim Omar.

Abdulkarim Omar, talsperson

Abdulkarim Omar, talsperson for de kurdiske selvstyremyndighetene.

Foto: Christine Svendsen / NRK

– Nå vil vi straffe de utenlandske krigerne og kvinnene som har jobbet for IS her. De har gjennomført massakrer her, de ble arrestert her. Vitner og bevis finnes her, sier Omar til NRK.

Han mener haster med å finne en løsning for de europeiske fremmedkrigerne og kvinner som var aktive i IS.

– Dette området er ikke militært eller politisk stabilt. Det er trusler fra alle kanter. En ny krig kan føre til at IS-medlemmene stikker fra fengslene og leirene og på ny utgjør en fare for verdensfreden, sier Omar til NRK.

SISTE NYTT

Siste nytt