Norge dømt i to barnevernssaker i Strasbourg

Norge er nok en gang dømt i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, for sin praksis i to barnevernssaker. Den ene moren vil bruke dommen til å få sett sønnen sin igjen.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg

FELT: Norge er felt i to saker som gjelder barnevern i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Foto: Vincent Kessler / Reuters

I to dommer som ble offentliggjort tirsdag formiddag, konkluderer en enstemmig domstol med at Norge har brutt menneskerettighetene.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) slår fast at Norge har krenket klagernes rettigheter etter artikkel 8 i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, som gjelder retten til privatliv.

Domstolen i den franske byen har siden desember 2015 tatt hele 35 norske saker innenfor dette fagfeltet til behandling, skriver Dagbladet, som omtalte avgjørelsen først.

Med dagens to ferske dommer er i alt sju norske barnevernssaker avgjort i EMD så langt, skriver avisa. Norge er dømt i fem og frikjent i to.

Plassert hos kristen familie

Den ene dommen gjelder en somalisk kvinne i 20-årene, som er bosatt i Norge. Kvinnen var bare 16 år gammel da hun kom hit som flyktning i 2010, sammen med et spedbarn.

Etter flere bekymringsmeldinger ble barnet plassert i fosterhjem.

Etter hvert ble barnet tvangsadoptert til fosterforeldrene. Her var det også en faktor at gutten ble plassert i en kristen familie, mens moren er muslim og ønsket at han skulle bli oppdratt i tråd med hennes religion.

– Når kan jeg få se sønnen min?

EMD slår nå fast at inngrepene utgjør et brudd på menneskerettighetskonvensjonens artikkel åtte.

Kvinnen hadde også bedt domstolen vurdere om artikkel 9 om religionsfrihet var brutt, men saken er kun vurdert med tanke på retten til familie- og privatliv.

– Først og fremst vil jeg si at klienten er veldig glad. Det er en enstemmig avgjørelse på at Norge er skyld i brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8. Dette er stort, sier den somaliske kvinnens advokat, Anna Lutina, til NRK.

Forsvareren forteller at kvinnen ikke sov natten før saken skulle opp i Strasbourg, fordi hun var så nervøs. Nå vil kvinnen prøve å få sett sønnen igjen, for første gang på fire år.

– Det første hun spurte om var «når kan jeg se sønnen min?» Nå skal vi undersøke mulighetene for å saken tatt opp på nytt. En slik dom er til hjelp for dette, sier Lutina, og legger til:

– Vi håper at denne dommen kan bidra til å endre praksis fremover i saker om tvangsadopsjon og overtakelse av foreldreansvar.

Kvinnen fremmet ikke krav om oppreisning.

Nektet samvær

Sentralt i sakene som ble avgjort tirsdag var mors rett til samvær etter at barnevernet hadde tatt over omsorgen for barnet

Den andre dommen gjelder en polsk statsborger i 40-årene, bosatt i Norge. Barnet har ingen registrert far.

I 2012 ble kvinnens da tre år gamle sønn plassert i fosterhjem. Moren ble nektet samvær med sønnen, som ble plassert på hemmelig adresse.

EMD har kommet til at disse tiltakene innebærer en krenkelse av morens rettigheter. Kvinnen krevde også 50.000 euro i oppreisning av norske myndigheter, og fikk delvis medhold (25.000 euro).

– Jeg er kjent med resultatet, men har ikke fått gått grundig gjennom avgjørelsen ennå, sier Nora Hallén, den polske kvinnen sin advokat på hendvendelse fra NRK.

Den norske stat, ved regjeringsadvokaten, uttalte i forhandlingene at man ikke ville motsette seg å betale oppreisning, dersom kvinnen fikk medhold i at artikkel 8 var brutt.

For tynt grunnlag

I de ferske avgjørelsene viser EMD til en tidligere sak mot Norge, og gjentar prinsippet om at myndighetene plikter å legge til rette for å gjenforene familier så raskt som mulig etter omsorgsovertakelse.

Den sier også at der det er en interessekonflikt, skal myndighetene søke å finne balanse, men at barnets beste kan veie tyngre enn hensynet til foreldrene.

– Det er en stor portefølje av saker om barnevern for domstolen i Strasbourg, og vi vil vente flere dommer fremover. Hva utfallet av det vil bli er det ennå for tidlig å si noe om, sier Marius Emberland hos Regjeringsadvokaten til NRK.

Selve omsorgsovertakelsen blir i liten grad berørt i de to sakene som nå er avgjort. I stedet kritiserer retten i Strasbourg de strenge begrensningene på samvær og mener avgjørelser som i praksis stanser alt fremtidig samvær – plassering på hemmelig adresse samt adopsjon – er tatt på for tynt grunnlag.

– Betydning for rettspraksis

I november ble Norge dømt for brudd på artikkel åtte i EMK, i en sak som gjelder akuttplassering og omsorgsovertakelse av en nyfødt jente i 2015.

Parets advokat Morten Engesbak uttalte da til NTB at han trodde dommen kunne få stor betydning for rettspraksis i Norge.

Høyesterett skal behandle tre barnevernssaker i storkammer i februar. Det skal skje i lys av vurderingen fra Strasbourg, opplyser Høyesterett.

– De prinsipper og retningslinjer Høyesterett legger til grunn i sin storkammerdom, vil gi føringer for framtidig behandling av barnevernssaker, både i barnevernet, fylkesnemndene og domstolene, sier høyesterettsjustitiarius Toril M. Øie.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger