Ville bruke sønnens sædceller i prøverørsbefruktning: Avvist av menneskerettighetsdomstolen

Klageren i saken, Dominique Petithory Lanzmann, ønsket å frakte sønnens sædceller fra en sædbank i Paris til en fertilitetsklinikk i Israel. Det skriver Rett 24, som omtalte saken først i Norge.

• Vil du ha ukesbrevet til Urix? Klikk her

Lanzmann ville bruke sædcellene til å gjennomføre en «in vitro»-fertilisering, også kjent som prøverørsbefruktning.

Dette innebærer å befrukte en eggcelle i et laboratorium, før det plasseres i en kvinnes livmor. Det er foreløpig uklart om Dominique Lanzmann hadde en eggdonor eller surrogatmor klar, ifølge Newsweek.

Sønnen døde av kreft

Saken har fått en del oppmerksomhet i franske medier, også fordi Dominique Petithory Lanzmann er enken etter filmregissøren og redaktøren Claude Lanzmann. Claude Lanzmawnn, som døde i 2018, er mest kjent for å ha laget Holocaust-storverket Shoah.

Sammen hadde Dominique og Claude sønnen Felix, som fikk en kreftdiagnose i 2014.

Før han begynte på kreftbehandlingen, avleverte sønnen sperm ved Cochin-sykehuset i Paris. Dette er ikke uvanlig for kreftpasienter, ettersom behandlingen ofte påvirker reproduksjonsevnen.

The Times of Israel skriver at Felix Lanzmann i sykdomsperioden fortalte familien at han angret på at han ikke startet en familie. Han skal ha undersøkt muligheten for å bruke flere europeiske fertilitetsklinikker i Europa, før han ble for syk til å reise.

Etter at Felix døde i 2017, 23 år gammel, bestemte moren Dominique seg for å oppfylle sønnens siste ønske.

Ikke juridisk råderett

Ledelsen ved Cochin-sykehuset motsatte seg imidlertid å utlevere spermcellene til instituttet for biomedisin. Instituttet, som er underlagt det franske helsedepartementet, ble opprettet i 2004 og skal forvalte den franske bioteknologiloven.

Sykehuset og deres advokater argumenterte med at moren ikke hadde juridisk råderett over det sønnen hadde deponert.

Dominique svarte med å anlegge et søksmål mot sykehuset, der hun hevdet at både hun og sønnen var krenket etter artikkel åtte i menneskerettighetskonvensjonen, som skal innebærer at retten til privat skal respekteres.

Dette ble avslått i flere franske rettsinstanser, før det ble behandlet i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) tidligere i år.

• Les også: Én prosent av alle menn har ikke sædceller

Ikke menneskerett å bli bestemor

Tre EMD-dommere kom i en enstemmig komitéavgjørelse til at retten til å bli far ikke er overførbar, og at Felix' rettigheter derfor ikke er krenket. Domstolen kommer også til at artikkel 8 ikke omfatter retten til å bli besteforeldre, uavhengig av ønsket om å oppfylle sønnens siste vilje.

Videre mener EMD at bestemoren heller ikke er indirekte krenket av avslaget fra det franske sykehuset.

Domstolen slår fast at den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 8 ikke garanterer noen rett til å bli bestemor, «uavhengig av saksøkers personlige ambisjon om å føre slekten videre», skriver Rett 24.

Ingen endringer i Norge

VG omtalte tidligere i desember at det også i den norske bioteknologiloven fra 2003 heter at «sæd kan ikke utleveres til assistert befruktning etter givers død».

Camilla Rustan, som mistet ektemannen i mars i år, sa til avisa at hun opplever dette som «veldig urettferdig».

Fredag la helseminister Bent Høie frem et forslag til 16 endringer i bioteknologiloven på Stortinget. Formuleringen om å utlevere sæd til avdøde er ikke blant endringene, skriver VG.

• Les også: Høyre: Uetisk å ta i bruk ny metode og tillate barn med arvestoff fra tre personer
• Les også: Lovendring: 15-åringen skal få vite sæddonorens navn

,