Hopp til innhold

Nesten 6000 anonyme intervjuer: Norske politifolk totalslakter politi-reformen

Regjeringens «nærpoliti-reform» gjør ikke norsk politi bedre på noen som helst måte. Det mener et stort flertall av de 5786 politifolkene som har deltatt i en ny statlig undersøkelse.

Bare 13 prosent svarer ja på om de tror politiet vil bli synlig, og tilgjengelige slik politireformen hadde som mål.

LITE OPTIMISME: Både ansatte og ledere i politiet er svært skeptiske politireformen, viser en ny forskningsrapport.

Kun 19 prosent av de ansatte i politiet mener politireformen vil føre til bedre bekjempelse av kriminalitet, og kun 13 prosent mener den vil bidra til at politiet blir mer synlig og tilgjengelig.

– Utbredt skepsis og lave forventninger synes å være normen blant både ledere og ansatte i politiet, konkluderer forskningsleder Helge Renå.

5786 personer, over en tredjedel av alle ansatte i politiet, har svart på undersøkelsen som delvis er finansiert av staten på oppdrag for Justisdepartementet selv.

  • Kun 19 prosent er enige i at «nærpolitireformen vil bidra til mer effektiv kriminalitetsbekjempelse». 41 prosent er bestemt uenige i påstanden, mens 39 prosent ikke har noen mening.
  • Kun 13 prosent er enige i at «nærpolitireformen vil bidra til et mer synlig og tilgjengelig politi». 60 prosent er bestemt uenige i påstanden, mens 27 prosent ikke har noen mening.
  • Kun 4 prosent er enige i at «nærpolitireformen vil bidra til mindre sentralisering av politiets ressurser». 84 prosent er bestemt uenige i påstanden, mens 11 prosent ikke har noen mening.

Renå, som har laget undersøkelsen, sier undersøkelsen tegner et ganske klart bilde, som han mener bør bekymre regjeringen og Frps nye justisminister.

Tallene er så negative at de overrasker selv politireformens mest iherdige motstander, Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum:

– Dette var voldsomt. Vi ser jo nærmest en totalslakt fra politiets egne folk over regjeringens prestisjereform, sier Vedum til NRK.

Nesten ingen ledere tror på mer synlig politi

Det er en høyere andel ledere enn andre ansatte som tror reformen vil ha positive konsekvenser. Likevel står den svært negative tendensen seg også blant politiets ledere.

Mindre enn en tredjedel av lederne sier seg enig i at reformen vil bidra til mer effektiv kriminalitetsbekjempelse og styrking av kriminalitetsforebyggende arbeid.

Kun 19 prosent av lederne tror reformen vil bidra til et mer synlig og tilgjengelig politi.

– Samlet tyder resultatene på at kun et fåtall av lederne tror det politiske målet om mer sentralisering vil føre til et mer synlig politi, sier Helge Renå.

84 prosent forventer mer sentralisering

I 2016 ble 15 av landets 27 politidistrikter lagt ned, og i forrige uke varslet politidirektøren nedleggelse av 126 lensmannskontorer. Man står da igjen med 221 tjenestesteder i det nye Politi-Norge.

«Et mer tilgjengelig og tilstedeværende politi» er et av hovedmålene og var en av setningene Høyre og Frp gjentok oftest da reformen ble presentert for snart to år siden.

I denne undersøkelsen sier hele 84 prosent at de tror nærpolitireformen vil føre til det motsatte - altså sentralisering av ressurser.

Konfrontert med tallene nekter justisminister Per-Willy Amundsen for at «nærpolitireformen» er en sentraliseringsreform.

– Det er ikke tilfelle. Jeg er helt uenig i det, sier han.

Justisministeren: – Usikkerhet

Frp-statsråden forklarer alle negative resultater i undersøkelsen med usikkerhet hos den enkelte politiansatte. Han mener dessuten hele undersøkelsen er utdatert.

PWA

SKYLDER PÅ USIKKERHET: Justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) mener undersøkelsen gir et galt bilde.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– Mange har vært usikre på sin egen arbeidssituasjon og på hvordan reformen til slutt skal bli. Da er det ikke unaturlig at man er usikker og gir uttrykk for det i en undersøkelse, sier Amundsen.

– Bare 19 prosent av de som jobber i politiet som mener at reformen vil være positiv for kriminalitetsbekjempelsen. Hva tenker du om det?

– Ja, men dette er en undersøkelse som ble gjort i fjor sommer, altså i startfasen av reformen. Nå er vi kommet langt videre i gjennomføringen av reformen.

  • PS! Spørreundersøkelsen ble sendt ut av forskerne i juni 2016, etterfulgt av to purringer i august til de som ikke hadde svart.

Du mener at alle de 81 prosent som ikke hadde tro på denne reformen i sommer, de har plutselig fått tro på den nå?

– Altså, jeg tror at hvis du hadde tatt en tilsvarende undersøkelse i dag, så er jeg ganske sikker på at du ville fått andre tall. Reformen er faglig begrunnet, og noe politiet selv ønsker.

– Du sier politiet ønsker denne reformen, men i denne undersøkelsen er det altså 81 prosent som ikke sier at reformen vil ha en positiv effekt for kriminalitetsbekjempelsen?

– Altså, det jeg sier er at reformen er bygget på et faglig grunnlag. Det handler om å skape likeverdige polititjenester i hele landet. Dette er en veldig nødvendig reform, men så er det sånn at de som blir påvirket av reformen jo vil oppleve en usikkerhet.

Hvor trygge skal folk flest føle seg når 81 prosent av de som selv jobber i politiet ikke tror reformen vil være positiv for kriminalitetsbekjempelsen?

– Folk skal føle seg trygge fordi alle indikatorer peker i riktig retning. Responstiden går ned og politiet får mer ressurser til å være operative. Dette er en kvalitetsreform, sier justisminister Per-Willy Amundsen.

AKTUELT NÅ