Myndighetene vil fjerne dumpingregel – fiskere frykter rekedød

Det pågår en konflikt i norske farvann. Uenighetene dreier seg om arealer, lakselus og dumping av kjemikalier.

I dag kan lakseoppdrettere dumpe kjemikalier mot lakselus rett i havet. Men det kan ikke dumpes nærmere enn 500 meter til reke- og gytefelt.

Nå frykter fiskere og Norges Fiskarlag at myndighetene fjerner avstandsgrensen, etter et forslag fra Fiskeridirektoratet.

Rekefiskeren Tor Inge Larsen ble svært skuffet over at avsandsgrensen nå kan forsvinne.

– At Fiskeridirektoratet foreslår dette kan jeg ikke forstå. Forskning viser at kjemikaliene er svært skadelig og dødelig. Regelen bør heller strammes inn enda mer og avstanden bør være større, sier han.

NRK har tidligere omtalt et forskningsstudie i Stavanger hvor det ble utført ulike tester som undersøkte hvor store skader reker får fra lusegift.

• Les også: Advarte mot lusegift – føler seg presset av oppdrettsnæringen
• Les også: Små mengder lakselusemiddel dreper viktig dyreplankton

– Fikk bare døde reker

Lakselusa er et lite krepsdyr som lever naturlig i norske farvann. Problemene med oppblomstring av lus oppstår når det er store mengder fisk som lusa setter seg på. Parasitten spiser slim, skinn og blod på fisken, og får laksen mange nok vil den dø.

Oppdrettere er pålagt å holde nøye kontroll over hvor mye lus som befinner seg i anlegget. Kommer konsentrasjonen av lus over et visst nivå må oppdretterne sette inn tiltak.

Rekefiskeren har sett med egne øyne hvordan livet i havet blir påvirket når disse kjemikaliene dumpes i havet etter bruk.

– Vi var og trålet ved Igerøya i Nordland da oppdretterne slapp ut giften i havet. Kjemikaliene ble sluppet ut over en kilometer unna oss, og vi fikk bare opp døde reker. Jeg skulle ønske Fiskeridirektoratet var med oss på den turen, så de fikk se hvor store skadevirkninger kjemikaliene har på rekene, selv med over en kilometers avstand, forteller Larsen.

– Krepsdyr mest sårbare

Mye forskning de siste årene gjør at man vet mer om skadevirkningene fra kjemikaliebruken i oppdrettsanlegg nå, forteller Anita Evenset, avdelingsdirektør i Akvaplan-niva, til NRK.

– Det vi generelt ser er at flere ulike organismer skades av lusemidler.

I enkelte tilfeller kan lusemidlene finnes i skadelige konsentrasjoner flere kilometer fra utslippspunktet. Studiene Akvaplan-niva har gjort viser at krepsdyr er mest sårbare for kjemikaliene, ifølge Evenset.

Akvaplan-niva er kritiske til endringene som er foreslått.

– Den avstandsgrensa som var satt var veldig klar pekepinn til næringa på hva som er lov. Hvis man nå opphever den avstandsgrensa og sier at det skal vurderes i hvert enkelt tilfelle, uten klare retningslinjer for hvordan man skal vurdere det, så mener vi det blir litt for vagt.

– Uklokt

Generalsekretær Otto Gregussen i Norges Fiskarlag kaller den foreslåtte regelendringen «uklok».

– Jeg synes det ved første øyekast virker veldig uklokt. Vi har kjempet lenge for å få på plass en tilbørlig avstand mellom dumping av kjemikalier og fiske- og gytefelt.

Fiskarlaget er sterkt kritisk til myndighetenes forslag fordi regelen har vært en effektiv måte å håndheve et helt nødvendig forbud på. Vi ønsker ikke at disse stoffene skal dumpes i gytefelt, fordi det er dokumentert over tid at det er skadelig, sier Gregussen.

– Det virker ikke som en veldig krevende forutsetning å si at man skal transportere dette lusevannet litt lenger for å unngå de skadevirkningene man er redd for. Det er et lite bidrag fra havdriftsnæringen.

Direktoratet lover å lytte

Fiskeridirektoratet foreslår å erstatte 500-metersregelen med noe de kaller funksjonsbaserte regler.

Fiskeridirektør Per Sandberg mener at det nåværende kravet ikke alltid vil være tilstrekkelig.

– Dette kan for eksempel ha med strømforholdene i havet å gjøre. Øvrige krav i regelverket om at legemidler skal brukes med særlig aktsomhet for å unngå uakseptable effekter på det omkringliggende miljø vil fortsatt gjelde, slik som i dag, forteller Sandberg.

De funksjonsbaserte reglene går ut på at det gjøres risikovurderinger før man dumper kjemikaliene i havet.

Hvem som skal gjøre risikovurderingen har Fiskeridirektoratet ikke gått inn på foreløpig i høringsnotatet.

Sandberg understreker at direktoratet lytter til innspillene som nå kommer fra fiskerne, før de fatter en endelig beslutning før sommeren.