Hopp til innhold
SVEVESTØV
Foto: Holm, Morten / NTB Scanpix

Luftforurensning

Oppsummert

Flere norske byer måtte i fjor vinter innføre tiltak på grunn av dårlig luftkvalitet. En rekke befolkningsundersøkelser fra hele verden viser sammenheng mellom nivåer av svevestøv i uteluft og sykelighet og dødelighet i befolkningen.

  • Luftforurensning kan gi mindre barn

    Mødre som er utsatt for lutforurensning, har større risiko for å føde mindre babyer, viser ny forskning. Det å bo i et grønt miljø, reduserer risikoen. Det er forskere fra Universitetet i Bergen som slår det fast i en ny studie. Funnene blir presentert på verdens største lungeforskningskongress i Milano søndag.

    Studien inkluderer 4286 barn og deres mødre i Norge, Sverige, Danmark, Island og Estland. Forskerne målte grøntområdene der kvinnene bodde i svangerskapet, og målte fem forurensningskilder.

    Dataene ble sammenlignet med babyenes fødselsvekt og forskerne tok hensyn til faktorer som er kjent for å påvirke fødselsvekten.

  • Kommuner bryter grensene for fint og grovt svevestøv

    Ringsaker, Bærum, Drammen, Lørenskog og Oslo bryter de nye grensene for fint og grovt svevestøv, viser en ny rapport fra Miljødirektoratet. I 2022 senket regjeringen grensene for hvor mye svevestøv som er tillatt i utendørsluften. Høye nivåer av svevestøv er blant annet en av miljøårsakene for tidlig død.

    Ringsaker kommune er en av de fem kommunene som ikke klarte å overholde grensene.

    – Det at vi bryter grensene for svevestøv, er selvfølgelig ikke bra for helsen. Vi er nødt til å gjøre noe med det, sier Ole Roger Strandbakke i Ringsaker kommune.

    Han peker hovedsakelig på to forhold: mye biltrafikk og vedfyring fra husstander.

    – Her må vi gi folk råd om vedfyring. Det andre er at vi legger forholdene til rette for å gå, sykle og reise kollektiv, og at vi får færre biler i sentrum, fortsetter han.

  • TØI: Utslipp fra veitransport går ned, men ikke nok

    Siden 2015 er CO2-utslippet i norsk veitransport redusert med 2,2 prosent per år. Det er ikke nok, ifølge målet i «Klimakur 2030» på 4,7 prosent.

    Det er Transportøkonomisk institutt (TØI) som på oppdrag for Statens vegvesen har utarbeidet et verktøy som overvåker CO2-utslippet i norsk veitransport. Monitoren viser en nedgang på totalt 15 prosent siden toppen i 2015. Miljødirektoratets beregning «Klimakur 2030» legger til grunn en nedgang på 4,7 prosent hvert år fra 2021 til 2030. Fra 2021 til 2022 gikk CO2-utslippet i veitransport bare ned med 1,3 prosent.

    CO2-monitoren vil hver måned fram til 2030 kunne gi oppdatert informasjon om hvordan veitransportens CO2-utslipp utvikler seg.

  • EU-domstol avviser at dårlig luft gir rett til erstatning

    Folk som blir syke på grunn av luftforurensing, har ikke krav på kompensasjon fra staten, slår EU-domstolen fast.

    Europeiske bestemmelser om luftkvalitet tilsier ikke at innbyggere har krav på å bli kompensert for potensielle helseskader, heter det i en avgjørelse fra EU-domstolen.

    Dommen falt etter at en franskmann bosatt i Paris krevde 21 millioner euro, cirka 200 millioner kroner, i erstatning fra den franske staten på grunn av dårlig helse som følge av luftforurensning.

    Både Frankrike og Tyskland har tidligere blitt irettesatt av EU-domstolen for ikke å overholde EUs grenseverdier for luftforurensning.

    Domstolen ville likevel ikke tilkjenne franskmannen erstatning og viste til at EUs bestemmelser skal sikre ren luft og beskyttelse innbyggernes helse på et overordnet nivå, og ikke på individnivå. (NTB)

  • EEA: Luftforurensning førte til 238.000 tidligdødsfall i EU i 2020

    Finpartiklet svevestøv førte til 238.000 premature dødsfall i de 27 EU-landene i 2020, ifølge unionens miljøbyrå EEA. Det er en liten økning fra året før.

    Eksponering for finpartiklet materiale av konsentrasjoner over Verdens helseorganisasjons anbefalte grense førte til 238.000 premature dødsfall, heter det i en rapport publisert av Det europeiske miljøbyrået torsdag.

    Det er en liten økning fra 2019, trass i at utslippene gikk ned som følge av smitteverntiltak innført under pandemien.

    Fine svevestøvpartikler, kjent under betegnelsen PM2.5, er en betegnelse på partikler som typisk kommer fra eksos fra biler eller fra kullkraftverk.

    De er så små at de kan nå dypt inn i luftveiene og øke risikoen for bronkitt, astma og andre lungesykdommer.

    (NTB/AFP)

Nyhetstips 03030

Er du der det skjer eller vet noe vi burde vite? Ta kontakt på 915 03030 eller 03030@nrk.no