Hopp til innhold

Her fatter han omfanget

Det var ett minutt til sending da Jarle Roheim Håkonsen skjønte hvor voldsom eksplosjonen i Regjeringskvartalet var.

Jarle Roheim Håkonsen

SE VIDEO: Minuttene før første ekstrasending 22. juli 2011.

«Dette er vanvittig», sier en sjokkert Jarle Roheim Håkonsen bare ett minutt før han er på lufta med en ekstrasending som skal komme til å vare i tre timer.

Det er 22. juli 2011 og nyhetsankeret har akkurat fått rapport fra kollega Peter Svaar nede i Oslo sentrum. Han setter ord på det få ennå har forestilt seg:

Vinduene på begge sider av Høyblokka opp til trettende etasje er blåst ut. Gardinene blafrer ut av vinduene opp gjennom hele bygget.

– Fram til da hadde jeg tenkt at det sannsynligvis var en ulykke. Men da skjønte jeg at dette kunne være et politisk angrep, forteller Håkonsen til NRK.no.

Peter Svaar

Peter Svaar var blant de første journalistene som kom til regjeringskvartalet etter bombeeksplosjonen 22. juli.

Foto: NRK

Ingen tok telefonen

Denne fredagen var det feriestille på nyhetsdesken. Man forberedte en toppsak om sultkatastrofen på Afrikas Horn, da en reporter ringte fra Tinghuset og fortalte om en eksplosjon.

– Vaktsjefens «HVA?!» fikk hele desken til å reagere instinktivt, forteller Håkonsen.

Alle som kunne dra ut, ble sendt i retning sentrum. Selv forsøkte han å ringe regjeringens sentralbord.

– Det nummeret kan jeg utenat. Jeg har ringt det i 15-20 år som journalist, og alltid fått svar. Det er jo alltid noen der. Nå var det ingen som tok telefonen. Det var veldig spesielt, husker han.

Et uvirkelig syn

Peter Svaar skjønte det da han rundet hjørnet til Grubbegata ti over halv fire. Da sto røykskyen og flammene flere meter til værs opp fra Næringsdepartementet i R4.

– I hodet mitt var det kanskje en gasstank som hadde eksplodert, med noen knuste ruter og kanskje noen skadde. Planen var at jeg skulle gjøre en rask sak derfra før jeg dro videre til en avtale med statsministeren. Så skulle jeg ta ferie, minnes han.

I minuttene før ekstrasendingen, fikk han tid til å bevege seg litt rundt i området og ta inn inntrykkene.

– Jeg sto og så hvite gardiner blafre ut av vinduene på høyblokka. Og det regnet papirer. Sakspapirer i A4-størrelse som kom ut av bygningen, forteller han.

Høyblokka 22. juli 2011

Hvite gardiner blafret ut av vinduene i høyblokka.

Foto: NRK

Visste lite

Da Jarle Roheim Håkonsen satte seg ned foran kamera noen få minutter på fire, hadde han sparsomt med opplysninger. Han visste at det hadde vært en eksplosjon, at det var store materielle skader - og at det var meldt om skadde.

Peter Svaar husker godt samtalen de to hadde.

– Jeg syntes Jarle virket litt for rolig da vi begynte å snakke sammen, så jeg tenkte at det ikke var sikkert han var klar over hvor voldsom eksplosjonen hadde vært. Jeg måtte forsøke å forklare at det ikke var noen gasstank. At det var svært. Jeg måtte si noe om omfanget, forteller han.

Beskrivelsen han ga, fikk nyhetsankeret til å forstå alvoret.

– Jeg hadde sett et bilde på en nettavis, men det var ikke så ille som det Peter kunne fortelle. Det var et sannhetens øyeblikk da det gikk opp for meg hvor store materielle skader det faktisk var. Og ennå visste jeg ikke at noen var døde, sier Håkonsen.

Rakk ikke å tenke

Han opplevde at han ble veldig skjerpet den korte stunden før sending.

– Det som hadde skjedd var forferdelig, men samtidig var det godt å være klar til å gå på lufta. For meg ble det viktig å dele sjokket og spekulasjonene med seerne, samtidig som jeg måtte være rolig og trygg.

Sekunder senere var både Håkonsen og Svaar på lufta.

– Jeg fikk ikke tid til å tenke der og da. Man går bare på autopilot. Men det sier seg selv at den sendinga var den største menneskelige og profesjonelle utfordringen jeg har stått overfor, sier Svaar.

Var klassekamerat med Breivik

Først etter at Peter Svaar kom hjem om natten, ble det klart at det var hans egen klassekamerat fra ungdomsskolen som var den sannsynlige gjerningsmannen.

– I dagene etterpå fikk jeg se mediene fra den andre siden. Jeg ble kontaktet av rundt 300 ulike medier som ville ha min historie. Det var alt fra FHM i Colombia til Japans største aviser, forteller han.

I stedet for å uttale seg til noen av disse, valgte Svaar å publisere sin egen historie på NRK.no. «Min venn Anders» kan du lese her.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger