Mer kobber i el-avfallet vårt enn i Repparfjord-gruven

Optimal gjenvinning av norsk el-avfall kunne gitt oss mer kobber enn det er i den omstridte gruven som vil kaste gruveslam i Repparfjord.

Repparfjorden hvor det planlegges gruvedrift.

Gruveselskapet Nussir har fått driftskonsesjon for en kobbergruve ved Repparfjord i Finnmark. Tonnevis med gruveslam fra driften vil bli tømt i et sjødeponi i fjorden.

Foto: Mads Suhr Pettersen / NTB scanpix

I et lagerbygg på Vollebekk i Oslo sitter 40 arbeidskarer og skrur fra hverandre tusenvis av avdankede laptoper, nintendoer, telefoner, kjøleskap og vaskemaskiner.

El-avfall

Norsirk tar i mot tonnevis med el-avfall hvert år. De tar ut deler som kan gjenbrukes og selger dem videre.

Foto: Peder Bergholt / NRK

Kommunikasjonsdirektør i Norsirk, Guro Kjørsvik Husby rister på en liten boks full av prosessorer fra gamle datamaskiner. De er fulle av gull.

– Dette er bærekraft av høyeste rang. Dette blir det penger av. ​​​​Det er så bra det her, gliser hun mens hun viser fram det verdifulle søppelet.

Laster Giphy-innhold

Om det ikke blir gulløredobber i julegave til de ansatte, er det i alle fall jobb for et førtitalls mannfolk her, mange av dem i arbeidstrening eller på tiltak – og ikke minst en gedigen miljøgevinst attåt.

Kasserte nettbrett

Kasserte nettbrett som venter på demontering og gjenbruk av deler hos Norsirk.

Foto: Peder Bergholt / NRK

Verdifullt søppel

Det meste av el-avfallet vårt blir knust, slik at man kan hente ut ulike råvarer; edle metaller som gull og kobber, og plast som kan smeltes ned og brukes på nytt. Men i den prosessen går mange komponenter tapt.

Hos Norsirk demonteres derimot elektronikken, og deler tas ut og brukes på nytt i ny elektronikk.

Når det er snakk om gjenbruk av deler, slik vi driver med her, så er det bare fire til fem prosent av el-avfallet i Norge som får denne behandlingen. Her får vi forlenget levetiden, skryter administrerende direktør Stig Ervik.

Han viser frem to brett fulle av minnebrikker som Norsirk selger videre til mellom 200 og 900 kroner stykk.

Hadde man knust dem og smeltet ned metallet, ville prisen bare ligget på fire til fem kroner stykk. Samtidig ville mye av de edle metallene gått til spille i de knuste massene.

Minnebrikker

Norsirk henter ut minnebrikker fra elektronikken vår og fikser det så det kan selges og brukes på nytt i nye produkter.

Foto: Peder Bergholt / NRK

Direktøren plukker ut en pose full av utbrukte nettbrett, telefoner og podder som tilsynelatende stammer fra en familie som har hatt opprydding i heimen.

– Dette er «urban mining». Norske hjem er fulle av edelt metall. Oppi her er det harddisker, minnebrikker, prosessorer, kretskort, alt kan brukes på nytt. Og skjermen kan bli en monitor i en heis for eksempel.

Stig Ervik i Norsirk viser fram gammel elektronikk som noen har kastet

Administrerende direktør i Norsirk, Stig Ervik viser fram ting som noen er ferdig med å bruke og som kan inneholde mange verdifulle komponenter til gjenbruk.

Foto: Peder Bergholt / NRK

Nordmenn kaster mest gull og edelt metall i verden

Nordmenn kaster mest elektronikk i hele verden. Gjennomsnittet i verden ligger på seks kilo per person – for nordmenn lå det på 28,5 kilo i 2016, viser Global E-Waste Monitor.

El-avfall per person i Norge
Foto: Synne Gjul / NRK

Samtidig er nordmenn blant de flinkeste til å levere til resirkulering – nesten 70 prosent av el-avfallet leveres inn, viser statistikk fra Eurostat. 80 prosent av det som kommer inn blir resirkulert, ifølge bransjen.

Norsirk anslår at så mye som halvparten av elektronikken vi leverer inn blir stjålet fra mottaksplasser, og omsatt ulovlig før det når resirkulering.

– Uansett hvor vi leverer el-avfallet vårt, er det ingen garanti for optimal gjenvinning. Det norske regelverket stiller ikke krav til i hvor stor grad metallene skal utnyttes igjen. Retursystemet sørger for at avfallet leveres inn, men vi er langt unna en reell sirkulær økonomi, sier Jens Måge i bransjeorganisasjonen Avfall Norge.

Måge mener vi trenger et bedre og mer oppdatert regelverk og ikke minst rammebetingelser som gjør det mer lønnsomt å gjenbruke enn å kjøpe helt nytt metall.

Gjenvinning kan gjøre gruvedrift overflødig

Resirkuleringsaktøren Renas har regnet ut at alt el-avfallet sammen med kasserte biler som i dag blir resirkulert i Norge gir oss omtrent 20.000 tonn kobber årlig. Det er omtrent like mye kobber som gruveselskapet Nussir, som planlegger å dumpe gruveavfall i Repparfjord, regner med å hente ut hvert år.

Laster Twitter-innhold

Så kan en bare tenke seg hvilke verdier som ligger igjen i alt det resterende el-avfallet som aldri blir resirkulert.

– Har myndighetene i det hele tatt tenkt på dette før de gav tillatelse til å dumpe giftig gruveslam i Repparfjorden? spør Ervik i Norsirk.

På verdensbasis er potensialet mange ganger større; det er kun 20 prosent av 50 millioner tonn el-avfall som resirkuleres årlig, ifølge World Economic Forum:

50 millioner tonn elavfall i verden årlig
Foto: Grafikk: Synne Gjul Wroll-Evensen / NRK

Det er over 40 ganger så effektivt å bearbeide metallet som finnes i enkelte elektriske produkter, som det er å utvinne den samme mengden metall fra naturen, mener ERP Norge, ett annet av de norske returselskapene.

WEF påpeker at det er hundre ganger mer gull i ett tonn med mobiltelefoner enn i ett tonn av en gullåre i en gruve.

Det handler om å ta første skritt mot den sirkulære økonomien vi ønsker å se i fremtiden. Dette krever imidlertid dristige løsninger, kompetanse, insentiver og ny politikk.

World Economic Forum

– EL-varer inneholder metaller som det er knapphet på i verden. Slik sett kan gjenvinning erstatte utvinning av nye metaller. Vi oppfordrer derfor alle til å ta en runde i hus og garasje og levere inn duppeditter og hvitevarer til gjenvinningsstasjoner. Norske skuffer og skap er rene metallgruver, sier Sonja Rytter i ERP Norge.

Behovet for kobber vil øke

Danske Karen Hanghøj er direktør i EIT RawMaterials, en EU-støttet organisasjon som samler råvareprodusenter over hele Europa og støtter innovasjon og utdannelse innenfor råstoffområder som metaller og mineraler.

Hun er ikke enig i at det er noe en-til-en forhold mellom kobbergruven i Finnmark og kobberet i el-avfallet vårt.

– Vi kan dekke noe av kobber-behovet ved resirkulert materiale, og det er viktig at vi blir bedre til dette. Men akkurat nå, mens vi er i ferd med å gå over til mer batteridrevet og fornybar energi, er det et økende behov for kobber, og langt mer enn vi kan vinne ved resirkulering, sier Hanghøj til NRK.

Vi er ganske gode til å resirkulere kobber. Cirka 50 prosent av alt kobber gjenbrukes i Europa, og 30 prosent globalt, viser en FN-rapport.

– Men selv hvis vi hadde 100 prosent resirkulering, ville det fortsatt ikke dekke hele behovet, mener Hanghøj.

For å sette det i perspektiv: Tall fra Aurubis, som er global leder på resirkulering av kobber, regner med at behovet for kobber bare til elbiler vil stige fra 0,4 millioner tonn til minst 3 millioner tonn i 2030.

El-avfall i Shanghai

Hvert år produserer verden 50 millioner tonn el-avfall. Det er fullt av edle metaller som gull og kobber. Men kun 20 prosent av det blir resirkulert.

Foto: Stringer Shanghai / Reuters

Har planer for sirkulærøkonomien

– Regjeringen er i startfasen i arbeidet med å legge frem en nasjonal strategi om sirkulær økonomi, og kommer med nye, ambisiøse krav i forbindelse med EUs nye direktiv for avfall, sier statssekretær Atle Hamar (V) i Klima- og miljøverndepartementet.

Hamar bedyrer at regjeringen er kjent med at mye el-avfall blir stjålet fra mottakene, og sier at det føres tilsyn for å sikre at el-forhandlere følger opp sine forpliktelser.

Men han vil ikke være med på at vi kan stenge kobbergruven i Finnmark dersom vi resirkulerer el-avfallet vårt godt nok.

– Resirkulering er svært viktig, men vi har ikke grunnlag for å si at bedre resirkulering vil bety at vi ikke trenger gruver i fremtiden, sier Hamar.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger