Uføre oljearbeidere kjemper for erstatning

– Dagene var hektiske, men fine, sier Bjarne Kapstad.

Han jobbet som kranmekaniker på Ekofiskfeltet i Nordsjøen i tjue år. Etter noen år skjedde noe med kroppen.

– Jeg begynte å skjelve på hendene. Så begynte jeg å glemme, og da forsto jeg at noe ikke stemte.

Kapstad mente årsaken var mangeårig kontakt med kjemikalier og giftige stoffer på Ekofisk.

Han led av økende svimmelhet, dårlig hukommelse, hodepine, verk i huden, og fikk diagnosen encefalopati, eller hjerneskade.

I en alder av 44 ble han ufør, og har siden ikke vært i arbeid.

Men forsikringsselskapet Tryg fant det ikke bevist at skadene var en følge av arbeidet på oljeriggen. Heller ikke i retten fikk han medhold.

Derfor har han klaget saken inn for Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Det skjer mens Stortinget forbereder en ny debatt om oljearbeidernes skjebne.

– Jeg håper jo på litt rettferdighet. Vi har fått livet ødelagt for at vi jobbet for oljevelferden, sier Bjarne.

Får han medhold i Strasbourg, kan det få betydning for langt flere.

• LES OGSÅ: Oljearbeider saksøker forsikringsselskap

Uføre og døde

I 2007 ble 700 oljearbeidere ansatt i Phillips Petroleum fra den tidlige tiden spurt om helsetilstanden de har i dag. Undersøkelsen ble gjort av Arbeidsmiljøskaddes landsforening, ALF.

- Svarene viste at 357, over halvparten, var uføretrygdede. 126 hadde fått kreft. 136 var døde, sier nestleder i ALF Offshore, Jan Terje Biktjørn.

I snitt var arbeiderne midt i 50-åra da de ble uføre eller døde.

Felles for dem var at de hadde jobbet under tøffe forhold, omgitt av olje og kjemikalier, og med lange opphold på riggene.

Ifølge ALF har bare tolv arbeidere fått yrkesskadeerstatning, ofte redusert gjennom forlik, mens de fleste sitter igjen med en uføretrygd og kanskje en mindre erstatning fra Nav.

Phillips Petroleum, i dag ConocoPhillips, var operatør på Ekofisk siden starten.

De ønsker ikke å kommentere tallene for uføre og døde, men svarer dette om helserisikoen i pionertiden:

– Håndtering av enkeltstoffer og kjemikalier var i tråd med den samfunnsmessige kunnskap og praksis på 70- og 80-tallet, sier kommunikasjonssjef Elisabeth Fiveland.

Hun peker på at det har skjedd en stor utvikling innen helse, miljø og sikkerhet med personlig verneutstyr og håndtering av kjemikalier siden da. I dag er dette strengt regulert.

Vil ha ny Stortingsdebatt

Nå jobbes det med å få en ny vurdering av de skadde oljearbeidernes sak i Stortinget etter at den sist var oppe i 2007, og etter at nordsjødykkernes oppgjør ble fullført i 2014.

Fremskrittspartiet utfordrer regjeringen til å vurdere en kompensasjonsordning til de som fikk varige mén av arbeidet på oljeriggene.

Gisle Meininger Saudland sitter i arbeids- og sosialkomiteen for Frp.

– Vi ønsker en bred debatt om det moralske ansvaret staten har for folk som har sørget for Norges rikdom, og har fått varige skader av det, sier Saudland.

Han ser for seg en kommisjon som kan granske de mange tilfellene av uføre og skadde fra pionertiden i oljeindustrien, og vil utfordre regjeringen på dette.

– Vi må kartlegge hvor mange det gjelder. Derfor har vi fremmet en interpellasjon om dette.

• LES OGSÅ: Fikk yrkesskadeerstatning tross høy promille

Like symptomer

En rekke tidligere oljearbeider forteller om store helseplager som har utviklet seg over tid.

Noen av dem ble presentert i en rapport fra 2020 som ikke er publisert før nå.

Kampen for å få erstatning

Når en arbeidstaker blir skadd og søker erstatning, er det forsikringsselskaper som håndterer det gjennom en yrkesskadeforsikring som ble lovfestet i 1990.

Men ett forhold er avgjørende; arbeideren må selv bevise at sykdommene og plagene de fikk er en følge av jobben i Nordsjøen.

Det har vist seg å være krevende for oljearbeidere, mange år etter at de sto i jobbsituasjonen de mente hadde gjort dem syke.

– Dette var mennesker som hadde blitt uføre og slet med konsentrasjonen og ikke hadde dokumentert hvordan de hadde jobbet, sier leder i ALF, Dagfinn Wiik.

Tryg forsikring er ett selskap som oljeselskapene har brukt.

Der svarer kommunikasjonsdirektør Ole Irgens at de må følge lovreglene for behandling av yrkesskadeerstatninger.

– Vi baserer oss på medisinsk dokumentasjon, så vil vi vurdere om dette er holdbart for å gi en erstatning. Så har vi forståelse for at dette kan være vanskelig, og det er en utfordring knyttet til yrkessykdommer at noen pådrar seg sykdommer som ikke nødvendigvis har oppstått på en arbeidsplass, sier han.

Irgens understreker at de alltid går i dialog med den skadde og søker å finne løsninger. Det har ofte ført til forlik, i stedet for at saker ankes videre i rettssystemet.

– Når det inngås forlik, er det til fordel for begge parter at sakene får sin løsning, mener Irgens.

Men det betyr også at man ikke får rettskraftige dommer som andre kan vise til. Og beløpene blir ikke kjent.

De skadde oljearbeidernes forening mener forlik ofte aksepteres med lavere erstatninger fordi man ikke orker å stå i enda en rettsrunde.

Tjente godt, men mistet helsa

Det er et faktum at oljearbeiderne på 70- og 80-tallet tjente svært godt – kanskje det dobbelte av en industriarbeider på land. Samtidig var de på jobb flere uker om gangen, i krevende omgivelser.

Dagfinn Wiik i ALF bekrefter at lønningene i oljeindustrien var gode. Men det forsvarer ikke kostnaden på sikt, sier han.

– Det var gode penger å hente da de sto i full jobb, og selskapene tjente milliarder. Men hvis man hadde visst at man ofret helsa og skulle bli stående på bar bakke siden, ville det ikke vært så fristende.