Mener Manshaus kan rehabiliteres

Ekstremismeforsker Tore Bjørgo tror det er en mulighet for at Philip Manshaus kan legge fra seg den høyreekstreme ideologien i fengsel.

Direktør ved Senteret for ekstremismeforsking,Tore Bjørgo

Tore Bjørgo er professor i politivitenskap og leder Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo.

Foto: Marit Kolberg / NRK

Manshaus ble i Asker og Bærum tingrett dømt til 21 års forvaring for drapet på Johanne Ihle-Hansen og angrepet på Al-Noor-moskeen i Bærum.

I dommen ble det lagt vekt på at Manshaus ikke angrer på det han har gjort, og at han gir uttrykk for at han ville gjort det samme igjen.

Professor Tore Bjørgo ved Senter for ekstremismeforskning påpeker at dommen ikke sier noe om hvilke soningsforhold Manshaus får.

– Den ene siden handler om samfunnsvern og vern av ham selv, den andre om rehabilitering, sier Bjørgo.

Ifølge Bjørgo vil Manshaus trolig få tilbud om en samtalepartner i regi av et mentorprogram som ble innført for fem år siden og har gitt lovende resultater.

– Siden han er så glad i å snakke om ideologi, vil jeg tro at han vil ta imot dette. Der ligger det et håp om å komme på bedre tanker. Det er en mulighet for at han kan legge fra seg den høyreekstreme ideologien og innse at han har gjort noe forferdelig galt, sier han.

I dommen heter det at Manshaus forfekter en nynazistisk ideologi med forestillinger om en rasebasert borgerkrig, og at han mener det er nødvendig og legitimt å bruke vold for å forsvare «den hvite rase».

– Samfunnet kan tilgi

Retten var enig med de sakkyndige i at Manshaus er strafferettslig tilregnelig og dermed kan straffes.

Bjørgo sier det har vært mange eksempler på ekstremister som har snudd i fengsel og gått inn i en prosess som gjør at de kan komme tilbake til samfunnet.

– Samfunnet kan tilgi en angrende synder, men det krever et skikkelig oppgjør. Inntil Manshaus har gjort det, utgjør han en fare for samfunnet. Han får god tid til å tenke seg om. I den prosessen vil han også få tilbud om å snakke med noen og reflektere over det han har gjort, sier han.

Manshaus fortalte selv i retten om det han kalte sin egen forvandling. Etter å først ha blitt svært opptatt av selvberging og konservativ kristendom begynte han å besøke nettsteder med nynazistisk og innhold og diverse konspirasjonsteorier.

Flere venner og familiemedlemmer har fortalt at de ikke kjente ham igjen i perioden før drapet og moskéangrepet.

Manshaus sier det var manifestet til New Zealand-terroristen Brenton Tarrant som fikk ham til å følge seg utvalgt til å gjennomføre et liknende angrep.

Etter domsavsigelsen sa Manshaus at han ikke anerkjenner domstolen, og at han ikke kunne vedta dommen. Det endte med at retten formelt registrerte at Manshaus tok betenkningstid.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger