NRK Meny
Normal

– Krekar-saken er blitt et spøkelse i den norske asyldebatten

Krekar-saken misbrukes for å framstille norsk asylpolitikk som dumsnill og naiv, hevder NOAS. – Han er blitt et spøkelse i debatten.

Mulla Krekar

Høyesterett fastslo i 2007 at det framlå tilstrekkelig bevis for å fastslå at mulla Krekar utgjorde en fare for rikets sikkerhet. Han er fortsatt i Norge, og påvirker debatten om norsk asylpolitikk.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

Ann-Magrit Austenå

Ann-Magrit Austenå i NOAS mener politikere misbruker Krekar-saken til egen vinning.

Foto: Siv Sandvik / NRK
erna solberg vandrehallen 2

Høyre-leder Erna Solberg var kommunalminister i 2003.

Foto: Siv Sandvik / NRK

Generalsekretæren i Norsk organisasjon for asylsøkere, Ann-Magrit Austenå, sier kontroversene rundt Mulla Krekars opphold i Norge kaster lange skygger over debatten om norsk asyl- og flyktningepolitikk.

– Det fremstilles som om han ikke kan returneres fordi norske politikere er blåøyde og ikke har kontroll over hvem som kommer inn i landet, sier hun til NRK.no.

Krangel og usikkerhet siden 2003

Når trusselsaken mot Krekar skal opp for retten i dag, er det gått ni år siden han ble erklært en fare for rikets sikkerhet.

En av personene han nå er tiltalt for å ha truet, er tidligere kommunalminister Erna Solberg. I 2003 sørget hun for at det ble fattet vedtak om å kaste ham ut av landet på grunn av bånd til terroristorganisasjoner i utlandet.

Les også: Her truer Krekar Erna Solberg

Men Krekar, som egentlig heter Faraj Ahmad Najmuddin, bor fortsatt i Oslo.

– Sannheten er at Norge er bundet av konvensjoner som gjør at vi ikke kan sende tilbake folk dersom de risikerer å bli henrettet, sier Austenå til NRK.no.

Myndighetene i Nord-Irak kan ikke garantere at Krekar ikke får dødsstraff ved hjemsendelse, og dermed sørger den europeiske menneskerettighetsdomstolen for at Krekar ikke kan tvangsreturneres.

Het politisk debatt

Den fastlåste situasjonen sørger for at Krekar-saken har fungert som en politisk tannpine.

Debatten blusset opp igjen i januar i fjor da Krekar uttalte at han ønsker å reise tilbake til Nord-Irak. Høyre-leder Erna Solberg svarte med å kreve at norske myndigheter burde sende ham ut ved tvang.

I debatten rundt utvisningen av Maria Amelie fjor uttalte Frps Per-Willy Amundsen at det var feil å sende ut henne mens en mann som Mulla Krekar fikk bli.

Også tidligere har Amundsen, som inntil nylig var innvandringspolitisk talsmann i Frp, hevdet at de rødgrønne er for passive.

– Terroristmiljøet ser jo at Krekar får bli i Norge til tross for at han er dømt til utvisning (...) Vi er i ferd med å bli en frihavn for terrorister, hevdet Amundsen i 2010.

I dag sier Siv Jensen at hun ikke har grunn til å tvile på regjeringa gjør de de kan, men krever samtidig at Krekar settes i forvaring fram til Norge får de nødvendige forsikringene fra irakiske myndigheter.

– Billige argumenter

Særlig i nettdebatter florerer hatytringene mot Krekar, og i 2010 gikk en Facebook-gruppe langt i å oppfordre til vold.

Kari Helene Partapuoli, leder for Antirasistisk Senter,

Kari Helene Partapuoli, leder for Antirasistisk Senter.

Foto: Erlend Aas / Scanpix

Ifølge Kari Helene Partapuoli, leder for Antirasistisk senter, smitter motstanden mot Krekar av og til over i den generelle asyldebatten.

– Vi ser det ofte i nettdebatter, der folk sier «du støtter vel Krekar også, du». Det blir brukt som en brekkstang for å si «se hvem vi slipper inn i landet,» sier hun til NRK.no.

Ifølge Austenå er slike argumenter typisk for debatten. Hun mener det er for lettvint å kritisere regjeringa for unnfallenhet.

– Dersom vi skal sende ut Krekar må vi endre Norges syn på dødsstraff. De som gir inntrykk av at dette er en enkel greie spiller med doble kort, sier hun.

– Folk flest ser forskjellen

Men ifølge Partapuoli er debatten blitt mer balansert de siste årene.

– Krekar-saken er veldig spesiell og svært uvanlig, og det ser ut til at de fleste klarer å skille mellom han og andre asylsøkere og flyktninger.

Hun forstår at mange stusser over at en mann som Krekar får bli i Norge.

– Men han har et beskyttelsesbehov, sier hun.

– Det viktigste er at når han gjør noe ulovlig, som å komme med trusler, så blir det slått ned på.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger