Mener #MeToo-kampanjen har sporet av med Giske-saken

– Den flokkmentaliteten, jakten, syns jeg ikke vi skal ha. Jeg syns det har sporet av. Det er liksom noe med Giske, Giske, Giske – repetisjonene hele tiden nå, som gjør at jeg synes #MeToo-debatten sporer av, sier Rohde til NRK.

Siden rett før jul har norske medier vært fulle av saker om varslene om upassende oppførsel fra nestlederen i Ap, Trond Giske. Saken har vært preget av anonyme kilder, men fredag stod første varsleren fram med navn og bilde i NRK.

Giske er sykmeldt, og har midlertidig fratrådt sitt verv som nestleder i partiet.

– Jeg bebreider ikke en eneste kvinne som måtte ha navngitt en overgriper eller en som trakasserer, men det er nok nå. Nå jages det i flokk. Hva kommer det egentlig ut av det? Ingen verdens ting. Bare menneskelig tragedie, sier Rohde.

Ifølge Rohde er mediene i ferd med å undergrave #MeToo-kampanjen med et ensidig fokus på Giske-saken. En ensidighet hun også mener rammer en enkeltperson for hardt.

– Nå ønsker jeg at mediene går tilbake til #MeToo, og lager gode debatter på hvordan vi skal klare å få til en likestilling der kvinner ikke skal være redde for å bli utsatt for seksuell trakassering.

Psykologiprofessor: – Massiv dekning

Psykologiprofessor Fanny Duckert ved Universitetet i Oslo er langt på vei enig med Rohde.

– Det har vært en massiv dekning. Det har gått over lang tid, og har vært utrolig mengder stoff og mange anonyme kommentarer. En intensitet og ensidighet som mer og mer har gått på Giske som person. Det veldige trykket er kjempevanskelig å leve med over tid.

Psykologiprofessoren har forsket på personer, blant annet toppolitikere, som har stått i liknende mediestormer med sterk medieeksponering.

– De som strevde mest slet med kombinasjonen av intensitet, ensidighet, personlige karakteristikker, særlig av egen personlig identitet og verdier over tid. Du mister muligheten til å fortelle historien om deg selv i offentligheten. Sammen med den offentlige skammen, gjør det det veldig tungt og slitsomt i slike situasjoner.

– Men Giske er profesjonell politiker, og har jo selv innrømmet utilbørlig oppførsel. Bør han ikke tåle kritikken?

– Når man tråkker over grenser, er det klart at det må reageres på og kritiseres, men så er det selvfølgeliv alltid et spørsmål om dimensjonering, hva som kritiseres på hvilken måte, og hvordan ting har forløpt, svarer Duckert.

– Drives ikke bare av mediene

Lørdag sa sjefredaktør i VG Gard Steiro til NRK Ukeslutt at redaksjonen daglig snakker om hvordan de skal dekke saken, hvilke hensyn de skal ta til Giske og hans pårørende, og vurderinger av ord- og bildebruk.

Han minner om at man ikke må glemme at saken er opprivende for veldig mange personer.

– Saken er også særdeles belastende for kvinnene som har varslet. De blir også utsatt for mediedekning der det de har meldt fra om er blitt forsøkt bagatellisert.

Ifølge Steiro er det ikke bare mediene som driver denne saken fram, men at aktørene selv også bringer inn nye omdreininger.

– Skal vi ikke da formidle hva som skjer? spør han retorisk.

– Handler ikke bare om Giske

Ifølge VG-redaktøren er Giskesaken spesiell.

– Han har en helt spesiell posisjon i Norges største parti, og saken handler ikke lenger bare handler om hva han har gjort, men også om hvordan saken blir håndtert.

Ifølge Steiro er saken blitt større enn bare Trond Giske. Han sier at det er en forlengelse av #MeToo-kampanjen, som har avdekket ukultur i bransje etter bransje.

– Det har vært skrevet mange saker om folk som har sagt at det har vært en ukultur i AUF og Ap, og om varslingssaker i andre partier, men en ukultur fritar ikke en av lederne i Ap for ansvar, sier Steiro.

• Les mer: 10 spørsmål og svar i Giske-saken