De hemmelige meldingene som kan felle Bhatti

Tirsdag 2. september starter rettssaken mot Arfan Bhatti i Oslo tingrett. Han er tiltalt for medvirkning til terrorangrepet i Oslo sentrum natt til 25. juni 2022.

Han nekter all skyld.

De viktigste bevisene i saken mot ham, er meldinger påtalemyndigheten mener han har skrevet i ti meldingssamtaler. Bhatti trodde han snakket med en leder i terrororganisasjonen Den islamske staten (IS), mener statsadvokaten.

Den første samtalen mellom de to skjedde dagen etter terrorangrepet, på kvelden søndag 26. juni. Arfan Bhatti befant seg på dette tidspunktet i Pakistan.

I chattesamtalen sender noen med brukernavnet «Shaheen» en rekke meldinger. PST mener at det er Bhatti som skjuler seg bak navnet.

Han sender et bilde av ID-siden i passet til gjerningsmannen Zaniar Matapour og en lydfil med en troskapsed til IS, som Matapour leste inn rett før terrorangrepet.

«Shaheen» ønsker at terrorgruppa IS skal ta på seg ansvaret for terrorangrepet.

«Når vil det bli utstedt offisielt?», spør han.

«Så dette blir gitt direkte til kuffar (red.: de vantro) i ansiktet og stopper munnen deres og spekulasjonene, vil in shaa Allaah (red.: om gud vil) sette frykt i hjertet deres og blant kuffar.»

«Shaheen» skriver også at han har kjent Matapour i mange, mange år.

Dette er den første av flere samtaler mellom de to mellom 26. juni til 26. september 2022.

– Disse chattene viser jo at personen som vi mener er Arfan Bhatti, både knytter seg til Matapours terrorangrep, og at han foreslår for samtalepartneren sin nye terrorangrep som han kan bidra inn i, sier statsadvokat Sturla Henriksbø.

Han er aktor i saken sammen med statsadvokat Aud Kinsarvik Gravås.

Foreslo nye terrorangrep

I tiltalen mot Bhatti står det at han i samtalene foreslo å gjennomføre flere terrorhandlinger i Pakistan og i Norge.

– Han foreslår blant annet at han kan få en kvinne, som han kjenner, til å begå et selvmordsangrep. Han foreslår at han kan lokke norske journalister ned til seg i Pakistan, sånn at de kan kidnappes, sier Henriksbø.

– Han foreslår at familien til Jens Stoltenberg (red.: daværende Nato-sjef) kanskje kan tas. Og så har han et konkret forslag til et terrorangrep mot den norske ambassaden i Islamabad, hvor han nettopp hadde vært for å få fornyet passene til sine barn, sier statsadvokaten.

Bhatti nekter all skyld

– Han erkjenner ikke straffskyld for den tiltalen. Han fastholder at han ikke har hatt noe med dette angrepet å gjøre, sier forsvarer Bernt Heiberg ved Elden advokatfirma.

– Er det han selv som har skrevet disse meldingene?

– Bhatti har ikke forklart seg om disse meldingene ennå. Han er ikke avhørt om det av politiet. Vi får avvente og se hva som fremkommer i hovedhandlingen. Om han forklarer seg der, hvordan han stiller seg til disse meldingene, om det er han som har skrevet dem eller ikke, sier forsvareren.

Bhatt i har ikke stilt i noen avhør med politiet etter at han ble utlevert fra Pakistan i mai i fjor. Han sitter varetektsfengslet i Kongsvinger fengsel.

Forsvarerne har krevd at de såkalte Telegram-meldingene blir fjernet som bevis i rettssaken fordi de er innhentet ulovlig.

Ble lurt av undercoveragent

Telegram er en kryptert kommunikasjonsapp. «Shaheen» setter etter hvert på en automatisk slettefunksjon som gjør at meldingene blir fjernet etter 30 sekunder.

Personen som Bhatti tror er en emir i terrorgruppa IS, er i virkeligheten en undercoveragent som jobber for Etterretningstjenesten i Norge. Han tar bilder av meldingene i samtalen med en annen telefon før de blir slettet.

Agenten har før terrorangrepet skrevet meldinger med den norske IS-kvinnen Aisha Kausar, som holdes i en integreringsleir nordøst i Syria. Det er hun som oppretter kontakten mellom Bhatti og det også hun tror er en IS-leder.

Kausar er selv siktet for medvirkning til terrorangrepet, men politiet har ikke fått avhørt henne siden hun fortsatt er i en leir i Syria.

Krever meldingene fjernet som bevis

Oslo tingrett har avslått forsvarernes krav om at Telegram-meldingene må fjernes som bevis, men spørsmålet er anket videre. Det vil ikke være avgjort når rettssaken starter.

– Hvis man ser på meldingskorrespondansen som skjer i denne chatten, så prøver agenten å få frem en forklaring om hva som har funnet sted, og hvordan vedkommende som han chatter med knytter seg til den aktuelle hendelsen, sier forsvarer Bernt Heiberg hos Advokatfirmaet Elden.

– Etter vårt syn er dette en situasjon der det foreligger en mistanke, og i realiteten et avhør for å skaffe bevis i en kommende straffesak. Etter vårt syn er det ikke anledning til å gjøre det på den måten, sier Heiberg.

Forsvarerne mener det vil bryte med grunnloven og menneskerettighetene om disse meldingene blir lagt fram i retten.

– Det er lovlig innhentet av Etterretningstjenesten og det krenker heller ikke tiltaltes vern mot selvinkriminering, sier Henriksbø.

Mener Bhatti innrømmer

Statsadvokaten mener det ligger en erkjennelse i klagen fra Bhatti av at det er han som har skrevet disse meldingene.

– Det er sånn at man kan ikke begjære et bevis fjernet begrunnet i selvinkrimineringsvernet med mindre man selv hevder at det er han selv som har gjort det. Så vi oppfatter dette i den retning, ja, sier Henriksbø.

Det avviser forsvarerne.

– Det stemmer ikke, vi baserer oss på påtalemyndighetens antagelse. Påtalemyndigheten anfører at de mener at dette er Bhatti, så får vi høre hva Bhatti har å si om det senere, svarer Heiberg.

Matapour kalt inn som vitne

Gjerningsmannen Zaniar Matapour nektet å svare på noen spørsmål eller forklare seg i sin egen rettssak i fjor. Han ble dømt til 30 års forvaring for grov terror.

Matapour er nå kalt inn som vitne i rettssaken mot Bhatti. Både aktoratet og forsvarerne håper han vil si mer denne gangen.

– Vi tenker at det er svært ønskelig og har et håp om at vi i denne saken kan opplyse hvilke motiver som lå bak angrepet. Det er sentralt for å vurdere karakteren av angrepet, men også eventuelt andres involvering i dette, sier forsvarer Bernt Heiberg.

– Vårt syn er at det er andre motiverende faktorer som ligger til grunn enn det påtalemyndigheten har anført i saken mot Matapour.

Hevder Matapour planla mer

I en av meldingssamtalene med undercoveragenten, skriver «Shaheen» at Matapour skulle angripe ytterligere et sted etter skuddene mot utestedene.

Shaheen beskriver det andre målet som «cream of kuffar», som kan oversettes til kremen av de vantro.

– Vi har ikke et helt sikkert svar på hva Bhatti mente med det. I saken mot Matapour, mente tingretten at det var pride park, som var hovedarenaen for pride-feiringen i Spikersuppa i Oslo. Men det kan også tenkes at det kan ha vært andre steder han mente, sier statsadvokat Henriksbø.

Forsvarerne har også satt opp undercoveragenten og føringsoffiserene fra Etterretningstjenesten på sin vitneliste.

Aktoratet sier de også gjerne skulle hørt deres vitnemål for å få saken best mulig opplyst.

Det har Etterretningstjenesten sagt nei til.

– Man kan ikke føre informasjon som er sikkerhetsgradert. Det er det som er hinderet her. Det er ikke at vi ikke ønsker dette, men det er at identiteten er sikkerhetsgradert, sier statsadvokat Aud Kinsarvik Gravås.

I stedet kommer det et annet anonymt vitne fra Etterretningstjenesten og sjefen for E-tjenesten Nils Andreas Stensønes. Begge vitnet også i rettssaken mot Zaniar Matapour.