– Dette er jakt på springande villsvin, for å seie det sånn. Det er ikkje på stilleståande blink. Dei kriminelle er også ekstremt flinke til å utveksle informasjon, og tilpasse seg med ein gong bankane tek nye grep, seier granskar Gunnar Holm Ringen til NRK.
Han er partnar og granskar i PWC, og har bakgrunn frå mellom anna Økokrim.
Granskaren er ikkje overraska over at det går føre seg terrorfinansiering via norske bankar – noko førstestatsadvokat Sven Arild Damslora stadfesta tidlegare denne veka i NRK.
– Inga tvil om at teieplikt er ein hemsko
Men personvernet hindrar endå sterkare innsats mot terrorfinansiering, hevdar den erfarne etterforskaren i PWC:
– Det er inga tvil om at reglar for personvern og teieplikt er ein hemsko i kampen mot økonomisk kriminalitet. Eg oppfattar at bankar og betalingsformidlingsføretak er noko urolege for å dele informasjon i frykt for å bryte teieplikta, seier Gunnar Holm Ringen.
Terrorfinansiering skjer via omfattande nettverk som er vanskelege å avsløra.
Men det er nettopp ved å gå gjennom personane nøye ein kan avsløra nettverk og planar om terrorfinansiering, sidan bakmennene er smarte:
– Dei bruker ofte fleire bankar og kontoar så det ikkje skal vekke mistanke, fortel Ringen.
I tillegg knyter dei kriminelle ofte til seg ein person som er litt utanforståande, eit såkalla muldyr, til å gjennomføre transaksjonen ut av Noreg og til mottakarstaden, som ligg nært staden, som er ei krigssone eller ei terrorfinansieringssone.
– Politiet må tenkja nytt
Norsk bank- og finansnæring har gjort mykje i kampen mot kvitvasking og terrorfinansiering dei seinaste åra, men problemet veks år for år, erkjenner også advokat Atle Roaldsøy i Finans Norge:
– Kriminalitetsbiletet endrar seg stadig. Teknologien utviklar seg og får stadig nye måtar å operere på. Det gjer det vanskeleg å avdekke kriminaliteten, rett og slett.
Så vanskeleg at Gunnar Holm Ringen i PWC meiner også politiet må tenkja nytt, og faktisk vurdera å læra av kriminelle miljø:
– Det er ein interessant tanke. Ein har for eksempel mange kjelder innan narkotikamiljøet. Ein kan i større grad bruke utradisjonelle etterforskingsmetodar og kjelder også i denne samanhengen. Det er heilt opplagt.
– Dei kriminelle gjer det motsette. Dei infiltrerer studentmiljø og dei formelle institusjonane for å læra, så kvifor ikkje gå motsett veg? spør granskaren.