Mari (36) har barn med Downs syndrom: – En annens abort fratar ikke min sønn menneskeverdet

For fire og et halvt år siden fikk Mari Persson (36) sønnen Herman som har Downs syndrom.

For Persson og samboeren kom det ekstra kromosomet som en overraskelse. En rekke ultralyder avdekket verken kromosomavvik eller den alvorlige hjertefeilen han ble født med.

Siden hun var under 38 år tok hun ikke fostervannsprøve

Familien på Hønefoss slapp å ta valget. Persson har imidlertid forståelse med dem som velger abort.

– Vi elsker vår sønn akkurat som han er. Vi vil ikke miste ham for alt i verden. Hvem vet hva vi hadde valgt om vi hadde visst noe på forhånd? Det burde uansett vært vårt valg å ta, og vårt valg å leve med. Men dersom jeg hadde tatt abort i uke 13, tenker jeg personlig at det ville vært en klump celler, ikke min sønn, sier Persson.

Hun mener det må være greit å anerkjenne at det ofte byr på utfordringer å være foreldre til et utviklingshemmet barn, og at det ikke nødvendigvis er noe alle kan klare å stå i.

– Folk lever i forskjellige situasjoner. Det må være opptil hver enkelt kvinne ut ifra hennes vurdering av sin helhetssituasjon.

• Les: Hennes syke datter døde: Nå spør Marianne Marthinsen (Ap) statsministeren om abortloven
• Les: Lege i abortnemnd om lovendring: – Redd for at vi vil oppleves mer invaderende

Må bli som den er

Abortdebatten har de siste ukene rast i Norge. KrF ønsker å endre paragraf 2C i abortloven, som åpner for senabort ved fare for at barnet har en alvorlig sykdom. Erna Solberg (H) har sagt at hun vil forhandle om dette.

Mari Persson ser helst at abortloven forblir uforandret.

– Vi har den abortlovgivningen vi har i dag fordi kvinner skal ha muligheten til å gjøre opplyste valg. Kvinner skal ikke gå rundt å ha dårlig samvittighet for at de har på en eller annen måte blir mer forpliktet til mangfoldssamfunnet enn andre, sier hun.

Persson mener at få tar abort fordi de ønsker et mer sortert samfunn. Mange ser det som vanskelig i sin livssituasjon å skulle ta imot et sykt eller funksjonshemmet barn, men de tar ikke abort fordi barnet i magen ikke er verdt noe. Hun mener også at andres aborter ikke gjør hennes sønn noe mindre verdt.

– En annens abort fratar ikke min sønn menneskeverdet. Han er her. Han er en fantastisk person som vi elsker over alt. Han har et godt liv og har det bra, sier hun.

– Loven bør endres

Trebarnsfar og medisinsk etiker Morten Magelssen er far til åtte år gamle Thomas som har Downs syndrom. Sønnens kromosomfeil ble først oppdaget etter fødselen. For familien Magelssen har abort uansett aldri vært noe tema.

– Vi hadde et avklart forhold til det, og ut ifra vårt etiske grunnsyn ville vi ha fortsatt svangerskapet uansett, sier han.

Magelssen som til daglig er forsker ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, mener at paragraf 2C i abortloven er problematisk slik den er i dag. Han mener paragrafen åpner for at egenskaper hos fosteret er en selvstendig abortgrunn, og at den bør endres.

– Paragrafen fører til at fosterets menneskeverd og rettsvern blir gradert ut fra egenskaper som kromosomtall, tilstander og diagnoser. Det bryter med prinsippet om alle menneskers likeverd, som står så sentralt ellers. Alle mennesker er like mye verdt uavhengig av egenskaper. Derfor bør paragrafen endres, sier han.

– En vei å gå

Magelssen forteller at han gjennom å ha et barn med Downs syndrom har fått et nettverk med andre familier som er i samme situasjon. Ut ifra det, og etter å ha lest en god del forskningslitteratur, vurderer han det til at det mest typiske er at barna opplever god livskvalitet, og at også familiene stort sett klarer seg bra. Det er også en del «svartmaling» der ute, mener han.

– Det er selvfølgelig et stort spekter der noen utvikler svært alvorlige tilleggssykdommer. Vår sønn fikk leukemi som ettåring, men fikk behandling og ble frisk. Men også andre barn kan utvikle sykdommer og plager som kan påvirke familien, sier han.

Magelssen tror imidlertid at mange, som står i en vanskelig situasjon og vurderer om de skal ta abort, er bekymret for om de kan få den hjelpen de trenger fra samfunnet.

– Mange forteller at det har måttet slåss mot systemet for at de skal få den hjelpen de har behov for og har rett til. Det er en vei å gå, sier han.