Lege i abortnemnd om lovendring: – Redd for at vi vil oppleves mer invaderende

KrF vil fjerne muligheten for abort etter 12. svangerskapsuke ved fare for alvorlig sykdom på fosteret. De vil kun tillate abort så sent i svangerskapet dersom fosteret ikke er levedyktig.

Statsminister Erna Solberg (H) mener endringen ikke vil ha noen praktisk betydning.

Det er overlege Anne Omland, som sitter i abortnemnda ved Rikshospitalet, uenig i.

– Jeg vil si det blir en innstramning fra dagens praksis. Det vil sannsynligvis føre til at det blir vanskeligere å få abort, sier Omland.

– Kan føre til større forskjeller fra nemnd til nemnd

Overlegen forteller at de fleste parene hun møter er svært fortvilet.

– De fleste som kommer inn på dette kontoret er i en forferdelig vanskelig situasjon. De tenker mye på fosteret som er i magen og hvordan livet vil være, sier Omland.

Hun møter flere par i uken og tror situasjonen vil føles enda mer belastende dersom lovteksten endres fra «alvorlig sykdom» og erstattes med formuleringen «ikke levedyktig».

– Jeg tror det kan oppleves mer invaderende. Vi må spørre om flere ting, og vurdere hvor resurssterke de er både mentalt og økonomisk. Det vil bli en helt annet vurdering. Vi må ta mye mer hensyn til psykososiale forhold.

Omland tror også det kan bli krevende å få til en enhetlig bedømmelse fra nemnd til nemnd.

– Jeg tror det blir vanskeligere fordi det ikke er så klart hva man legger i «psykososiale forhold». Da blir det mer bruk av skjønn. Jeg vil ikke utelukke at det kan bli større forskjeller mellom nemndene.

– Tror du det vil bli færre som får innvilget abort dersom man endrer bestemmelsen?

– Ja, det tror jeg. Det vil bli vanskeligere å få abort fordi indikasjon om misdannelser ikke vektlegges.

Omland tror det vil være avgjørende for abortnemnder å få hjelp fra en sosialkurator og psykolog for å kunne ta en god, helhetlig vurdering av kvinnenes situasjon.

Professor: – Hvorfor endre en lov uten praktiske konsekvenser

Jusprofessor Aslak Syse ved institutt for offentlig rett på Universitetet i Oslo, tror også endringer i loven vil få konsekvenser. Han er tilhenger av dagens abortlov, og har skrevet avhandling om abortlovens jus og verdier.

– Hvis man sier det ikke skal ha praktiske konsekvenser, må man spørre seg om hvorfor man skal foreta lovendringen, sier Syse.

Ifølge Syse vil beslutningen om abort etter 12. svangerskapsuke bli flyttet fra den gravide kvinnen til en nemnd.

–Sykdommer som i dag oppfattes som svært alvorlige, og som i dag er omfattet av paragraf 2c, vil falle utenfor den nye bestemmelsen. Den gravide kvinnen vi nok også få en mer traumatisk relasjon til møtet med nemnda, sier Syse.

Professoren får støtte av Juridisk rådgivning for kvinner (JURK).

– Den gravide må blottlegge seg mer, hun må argumentere for at det går utover helse, økonomi eller livssituasjon. Dette er noe helt annet enn å sende inne en søknad der man skriver at man er gravid med et alvorlig sykt barn, sier fagrådgiver Ingeborg Fjeldstad i JURK.

Målet er å få ned aborttallene

KrFs nestleder Kjell-Ingolf Ropstad sier han også regner med at endring av loven vil få konsekvenser for gravide kvinner som i dag ville kunne få abort etter abortlovens paragraf 2c.

– Regner du med at flere vil få nei i nemndene?

– Det forventer vi. Det vil være KrFs utgangspunkt. Men det viktigste for oss er å rydde opp i det som er diskriminerende i dagens lov, slik at barn får sterkere rettsvern, sier Ropstad.

– Hva tenker du om de som bekymrer seg for at kvinner i større grad må blottlegge seg selv?

– Vi skal selvsagt ha et system som ivaretar kvinnen på en god måte og derfor vektlegge helheten av kvinnens situasjon. Men vi ønsker et samfunn med plass til alle, der vi ikke graderer mennesker ut fra egenskaper.

Nemndlege Omland sier kvinnens vurderinger av egen situasjon er viktig også i dag.

– Dette er selvsagt noe vi snakker om. Fosteret har også et gradert rettsvern som blir sterkere jo eldre fosteret blir.

– Er det en automatikk i at indikasjoner på alvorlig sykdom gir rett til abort?

– Opp til 18 uker er det sjelden vi sier nei hvis det er funn av alvorlig karakter. Mellom 18 og 22 uker skal det mer alvorlige misdannelser til for at vi skal si ja. Hvis formuleringen endres til «ikke levedyktig», havner vi i en situasjon der vi må vi ta helt andre ting inn i betraktningen, blant annet foreldrenes livssituasjon totalt sett, sier Omland.

Hun presiserer at situasjonen for kvinnene som møter i nemnda er vanskelig, uavhengig av hvor ressurssterke de er på papiret.

Høie: – Ingen innstramming

Helseminister Bent Høie (H) avviser at de ønsker en innstramming i loven.

– Vi vil fjerne det som oppleves som en diskriminerende del av loven. For å gjøre endringen må vi samtidig styrke kvinnens vurdering av egen situasjon, og ta nye bestemmelser knyttet til fosterets levedyktighet, sier han til NRK.

I sum innebærer ikke det en innstramming i praksis, hevder helseministeren.