Ny rapport om politietterforskning skaper hodebry for Riksadvokaten

En ny, nesten 200 sider lang rapport ble overlevert riksadvokaten tirsdag. Rapporten føyer seg inn i rekken av dokumenter som peker på flere bekymringsfulle ting ved arbeidsmetodene til politiet i Norge.

Tidligere både har Gjørv-kommisjonens rapport, som kom i kjølvannet 22. juli, og Politianalysen pekt på alvorlige mangler ved politiet i Norge.

Nå har arbeidsgruppa som står bak rapporten «Avhørsmetodikk i politiet» snakket med 600 personer i politietaten. Blant disse er politijurister, statsadvokater og etterforskere, som blant annet sier at statusen til selve etterforskningsfaget er synkende.

I tillegg pekes det på manglende rutiner for tilbakemelding og formelle krav til avhør og etterforskning, samt klare retningslinjer for hvem som skal lede arbeidet.

– Avhør er beskrevet som det viktigste verktøyet til politiet når det gjelder å etterforske kriminalitet. Det er den viktigste grunnen til at vi mener at dette er noe som har allmenn interesse, sier politiinspektør Reidar Bruusgaard til NRK.no.

• Les også: Politidirektøren anbefaler seks politidistrikt
• Les også: Frykter mindre tilstedeværelse
• Les også: Den tidligere Kripos-sjefen vil at distriktene skal be om mindre Kripos-hjelp

– Bekymringsfullt

Bruusgaard har ledet arbeidet med rapporten, som ble utarbeidet etter en forespørsel fra Riksadvokaten i 2012. Problemstillingen som lå til grunn var å finne ut om politiet klarer å bruke avhør på en slik måte at det effektivt kan brukes som bevismiddel for domstolene.

På bakgrunn av mengden med kvalitative og kvantitative intervjuer, tegner rapporten et bilde av en del av norsk politi som kan virke oversett.

– Bildet som tegnes er at det er mye bra, og at det skjer en utvikling i riktig retning. Samtidig ser vi noen bekymringsfulle ting, som det må tas tak i, sier Bruusgaard.

Flere utfordringer

Overfor NRK redegjør Bruusgaard for to funn og en generell betraktning som omtales i rapporten, og skaper bekymring.

Det første er fravær av fagledere som styrer etterforskningen.

– Et av funnene er at det mangler det man kan kalle «detektiver» som styrer butikken. Dette er personer som leder etterforskningen, og styrer saken, sier Bruusgaard.

– Dette er et klart savn, legger han til.

Det andre er utvikling av kompetanse i politietaten over tid.

– Arbeidet med rapporten har reist spørsmålet om vi som er i politietaten klarer å utvikle oss jevnt og trutt innenfor avhørsfaget, forklarer Bruusgaard.

– Per i dag er den eneste obligatoriske utdannelsen man har ved Politihøyskolen. Etter dette kan man gå et langt politiliv, uten å møte formelle krav, eller pålegges etterutdannelse. Det er heller ingen formelle rutiner for tilbakemelding. Det som finnes er i for stor grad basert på uformelle, lokale initiativ, sier politiinspektøren.

Bruusgård sier også at arbeidsgruppa har gjort seg en generell betraktning, som handler om en synkende status for etterforskningsfaget som helhet.

– Respondentene beskriver dette som et yrke med synkende status. Etterforskning som arbeidsområde taper status sammenlignet med andre områder. Dette gjelder særlig hvis man sammenligner det med den operative delen av politiarbeidet, forklarer Bruusgaard.

– Må ikke nedprioriteres

I en pressemelding skriver riksadvokat Tor -Aksel Busch at et hovedfunn i rapporten er at politiet i hovedsak gjennomfører avhør på en «god og betryggende måte».

Samtidig legger ikke Busch skjul på at det er mangler ved norsk avhørsmetodikk.

I tillegg til det Bruusgard trekker fram legger Busch vekt på to ting.

Dette er «for lite formålsstyrte avhør», og usikkerhet rundt avhørsprotokollens «form omfang og innhold».

– Rettssikkerhet fordrer at hensynene til kvalitet og effektivitet i etterforskningen balanseres på en god måte. De svakheter som arbeidsgruppen framhever understreker viktigheten av at straffesaksbehandling ikke nedprioriteres til fordel for andre politioppgaver, sier Busch.

Han sier videre at arbeidsgruppens rapport gir uttrykk for at etterforskningsmiljøene må styrkes, noe «riksadvokaten gir sin fulle tilslutning til».

• Bakgrunn: Les hele rapporten her

– For mange saker

Mandag la Politidirektoratet (POD) fram sitt høringssvar til Politianalysen. I den kommer det fram at POD går for å kutte ned antallet politidistrikt i Norge fra dagens 27, til seks.

Dette er i tråd med det Politianalysen anbefaler.

Ifølge Kripos-sjef Odd Reidar Humlegård er noe av tanken å skape sterkere fagmiljøer i politidistriktene. På denne måten skal de bli mindre avhengige av bistand fra Kripos ved middels kompliserte saker.

Blant dem som har vist sin klare misnøye i forbindelse med Politianalysen, er Politijuristene og Norges Juristforbund.

De reagerer på at påtalemyndighetenes rolle ikke er vurdert i« tiårets viktigste politidokument», og viser blant annet til den store arbeidsmengden hver enkelt politijurist i Norge må behandle årlig – totalt 740 saker.

– Antallet straffesaker som skal behandles har økt så mye at det ikke er mulig å følge etterforskningen, sa Curt A. Lier, president i Juristforbundet til NRK.no.

Ifølge Lier er det et kjent faktum at straffesaker henlegges fordi arbeidsmengden per jurist er for stor.

– Dette er et velkjent fenomen, som har vært fremme i media flere ganger tidligere. Antallet straffesaker per jurist er vesentlig høyere enn det var for noen år siden, sier Lier, som etterlyser en egen «påtaleanalyse».

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kan få konsekvenser

Bruusgaard sier at den ferske rapporten ikke har som mål å utrede konsekvenser. Likevel nevner rapporten eksempler der manglende etterforskning og for lite effektive avhør har gitt problemer for politiarbeidet.

– I rapporten er det tatt inn konkrete eksempler der man ville fått et bedre resultat, dersom det var foretatt mer effektive avhør. Vi peker på at det vil få konsekvenser, dersom vi ikke klarer å bruke verktøyene man har, på en effektiv måte.

Bruusgaard vil ikke nevne eksempler der manglende etterforskning har ført til henleggelse, eller påtale av feil person.

– Enkelte av intervjuobjektene imidlertid trukket frem saker som kjennetegnes av mangelfulle avhør, sier Bruusgaard.

Den er erfarne etterforskeren understreker samtidig at rapporten ikke svartmaler situasjonen når det gjelder norsk politi.

– De 10 til 15 siste årene har det vært en positiv og spennende utvikling, og denne delen av politiarbeidet har fått en tryggere vitenskapelig forankring, sier Bruusgaard.

– Dette er ikke en generell svartmaling, men noe som fortjener oppmerksomhet. Avhør er et fag i utvikling, og målet er å gi det et dytt i riktig retning.