– Rask behandling av ebola ikke viktigst

– Den største forskjellen på behandling i Vesten og i Vest-Afrika, er kunnskapen om og mulighetene for å gi støttende behandling under organsvikten, sier Jan-Erik Berdal, overlege og avdelingssjef for infeksjonsmedisin ved Ahus.

Tirsdag kom en norsk helsearbeider til Norge etter å ha blitt diagnostisert med ebola, og hun skal behandles ved Ullevål universitetssykehus. Hun ble bekreftet smittet i Sierra Leone søndag, og har vært isolert siden hun oppdaget at hun fikk feber.

Berdal er ikke involvert i behandlingen av henne, og uttaler seg på generelt grunnlag.

2–21 dagers inkubasjonstid

Symptomer på ebola er ofte akutte. Pasientene får feber, hodepine og kraftig sykdomsfølelse. Inkubasjonstida varierer fra 2 til 21 dager, men de aller fleste blir syke 8–10 dager etter at de blir smittet.

– Progresjonshastigheten er ulik, og tiden fra de første symptomene til man blir alvorlig syk kan variere, sier Berdal.

Det finnes ikke noen medisiner mot ebola som man vet virker mot viruset, og det er dermed ikke mulig å stoppe selve infeksjonen.

Det man må behandle, er dermed konsekvensene, og for ebola er det multiorgansvikt.

Multiorgansvikt

– Dette er en kraftig og uhensiktsmessig reaksjon fra immunsystemet. Kroppen «skyter over mål», og det fører til skade på organene. Det er dette som gjør at pasienter dør av ebola, sier Berdal.

Norske sykehus har god erfaring i behandling av slik organsvikt, og dermed er det trolig større sjanse for å overleve ebola i Norge enn i Vest-Afrika, der de har lite utstyr for dette. Samtidig har det vært så få tilfeller i Vesten at det er vanskelig å si noe sikkert om prognoser, ifølge Berdal.

For å hjelpe pasientene som er ebolasyke, må man ta en rekke prøver for å se om organene virker som de skal. Leger overvåker væske- og saltbalanse, nyrer, lever, blod og surstoffmengde.

Tidsfaktoren

Ettersom det ikke finnes noen behandling som stanser selve infeksjonen, er ikke det viktigste å komme i gang med behandling raskt etter at pasienten er smittet.

– Det er ingenting å behandle før organsvikten starter. Med da er det viktig å holde pasienten i live så lenge at kroppen begynner å produsere stoffet som bremser utviklingen av viruset. Det er kroppen selv som må gjøre dette, sier Berdal.

De som overlever ebola, sitter dermed igjen med en immunitet mot ebola som kan vare i 10–20 år.

– Støtte og væske viktigst

Hjelpearbeideren fra Leger uten grenser blir lagt inn på infeksjonsposten ved Ullevål. Der er sjefen opptatt av at nok drikke er viktig for å erstatte væsketapet hennes.

– Det trengs for å holde vitale organer i orden, sier Dag Kvale er avdelingsleder på infeksjonsmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus der den norske kvinnen legges inn i dag.

Han sier i en pressemelding at det aller viktigste er god støtteterapi. De forsøker også å få tak i medisiner som kan hjelpe pasienten.

– Det er i øyeblikket tre til fire alternativer. Men dette er ikke apotekvare, og effektene er faktisk heller ikke dokumentert. Men vi har alle følere ute og vil vurdere slik behandling fortløpende, sier Kvale tirsdag morgen.

Ung og frisk

Hjelpearbeidere fra flere vestlige land er blitt smittet i Vest-Afrika, og er senere sendt hjem for behandling. Blant disse er flere døde, mens en rekke fortsatt får behandling på sykehus.

Selv om kunnskapene om å hjelpe pasienter med organsvikt er gode i Norge, er det fortsatt svært begrenset kunnskap i alle vestlige land om hvordan ebolasyke skal behandles.

– Det har fortsatt bare vært en håndfull tilfeller av ebola i vestlige land, sier Berdal.

En ung, frisk person vil også ha reserver som gir dem større mulighet til å stå imot sykdommen enn en som er gammel og syk.

Dersom man får tidlig støttebehandling med intravenøs væske og man blir frisk fort, er det som regel ingen følger på lengre sikt. Hvis man er syk lenge, kan man få senplager som muskelverk, hårtap og øyebetennelser.

• Les også: Frykter dødstallene i Vest-Afrika er mye høyere
• Les også: Ebolasmittet kvinne er ved godt mot