Hopp til innhold

Smittsomt marburgvirus tar livet av to personer i Ghana

For første gang er ebolavirusets dødelige «kusine» oppdaget i Ghana. Nesten 100 nærkontakter er satt i karantene.

Ghana er rammet av landets første utbrudd av det svært smittsomme marburgviruset, som ligner på ebola.

En 26 år gammel mann og en 51 år gammel kvinne fra regionen Ashanti, sør i Ghana, er døde.

Det bekreftet ghanesiske myndigheter i helga etter at et laboratorium knyttet til Verdens helseorganisasjon (WHO) gjentok prøvene og fant de samme funnene.

En helsearbeider tar ut søpla utenfor en klinikk som behandlet personer smittet med marburgviruset i Angola tilbake i 2005.

En helsearbeider tar ut søpla utenfor en klinikk som behandlet personer smittet med marburgviruset i Angola tilbake i 2005.

Foto: MIKE HUTCHINGS / REUTERS

De to døde er ikke i slekt. De døde samme dag og én dag etter at de ble innlagt på sykehus.

Mer enn 90 nærkontakter, inkludert helsearbeidere, er satt i karantene.

– Av alle skumle virusinfeksjoner, er ebola og marburgvirus i øverste divisjon. Vi har fått en vaksine mot ebola som virker, men ikke mot marburgvirus, sier Anne Spurkland, professor og immunolog ved Universitetet i Oslo.

Det finnes heller ingen kur.

Anne Spurkeland

Marburgviruset er et blødningsvirus som gir pasienten feber og blødninger, forteller professor og immunolog Anne Spurkland ved Universitetet i Oslo.

Foto: Truls Antonsen / NRK

Fruktflaggermus

Viruset smitter til mennesker fra fruktflaggermus. Det ble oppdaget i 1967 under utbrudd i byene Marburg og Frankfurt i Tyskland. Smittekilden var apekatter, som ble brukt i laboratorieforsøk og var fraktet til landet fra Uganda.

Mellom mennesker spres sykdommen gjennom kroppsvæsker.

– Det er et stort og sammensatt team som jobber på bakken med å spore opp kilden slik at den kan begraves, sier helsedirektør Patrick Kumah-Aboagye i Ghana til BBC.

WHO har rost myndighetene for deres håndtering av utbruddet.

– Marburg kan lett komme ut av kontroll uten øyeblikkelig og bestemt handling, sa Matshidiso Moeti, WHOs Afrika-direktør.

WHOs Afrika-direktør Matshidiso Moeti roser Ghana for den raske håndteringen av marburg-utbruddet. De siste ti årene har det vært en 63 prosent økning av sykdommer spredt fra dyr til mennesker i Afrika, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

WHOs Afrika-direktør Matshidiso Moeti roser Ghana for den raske håndteringen av marburg-utbruddet. De siste ti årene har det vært en 63 prosent økning av sykdommer spredt fra dyr til mennesker i Afrika, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

Foto: Moses Sawasawa / AP

Det største marburgvirusutbruddet tok livet av 300 personer i Angola i 2005. Ebola har på sin side stått for 11.300 dødsfall i Vest-Afrika mellom 2014 og 2016.

– Det er for tidlig å si noe om omfanget. Vi må prøve å ha litt is i magen her, sier professor Anne Spurkland og fortsetter:

– Det skremmer ikke meg foreløpig. Tidligere utbrudd av marburgvirus har vært få og små.

Det er professor Tor Gjøen ved Universitetet i Oslo enig i.

– Jeg tror man lærte en god del av ebolaepidemien i Vest-Afrika. Jeg skulle tro de klarer å kvele det litt tidligere denne gangen, sier Gjøen ved Farmasøytisk institutt.

Marburgviruset smitter gjennom kroppsvæsker og riktig behandling av de døde er viktig for å unngå smitte. Her jobber personale fra Verdens Helseorganisasjoner under utbruddet i Angola i 2005.

Marburgviruset smitter gjennom kroppsvæsker og riktig behandling av de døde er viktig for å unngå smitte. Her jobber personale fra Verdens Helseorganisasjoner under utbruddet i Angola i 2005.

Foto: CHRISTOPHER BLACK / AFP

Dødelige blødningsvirus

Både marburg og ebola er såkalte blødningsvirus. Det vil si at pasienten får brått høy feber, i tillegg til hodeverk, diaré, kvalme og oppkast, ifølge WHO. Deretter oppstår blødninger.

Personene dør av stort blodtap og sjokk, bare åtte til ni dager ut i sykdommen.

Mens marburgvirus har en dødelighet opp mot 88 prosent, ligger ebola-varianter mellom 25 og 90 prosent.

– Viruset smitter gjennom kroppsvæsker. Da ebolaepidemien var et faktum spredte det seg fort på grunn av den tradisjonelle håndteringen av de døde i Vest-Afrika. De døde blir vasket og tatt på av slektninger, sier Anne Spurkland.

– Når noen dør av blødningsfeber vil det være virus også utenpå kroppen.

Spurkland sammenligner blødningsvirus med det som kan skje ved smittsom hjernehinnebetennelse. Da kan også kroppens blødningskontroll bli så forstyrret av infeksjonen at det er livstruende.

Tegn på hudblødning når man er syk og har feber er alvorlig, og må følges opp umiddelbart.

Kartet fra Verdens helseorganisasjon (WHO) viser hvor fruktflaggemusen er utbredt i verden (lille område) og hvor det er rapportert om marburgvirus etter det første tilfellet i 1967.

Kartet fra Verdens helseorganisasjon (WHO) viser hvor fruktflaggermusen er utbredt i verden (lille område) og hvor det er rapportert om marburgvirus etter det første tilfellet i 1967.

Massiv betennelse i hele kroppen

Begge virusene setter i gang en betennelse i blodbanen, forklarer Sprukland.

Siden blod kommer til overalt i kroppen, får man en massiv betennelsesprosess i hele kroppen. Da får du ukontrollerte blodpropper og blødninger, sier Spurkland, som har skrevet blogginnlegget «Terroralarm» om hvordan ebolaviruset virker.

Det er stadig små skader i blodårene som oppstår spontant når vi bruker kroppen.

– Vi er avhengig av å ha blodplater som sirkulerer rundt omkring og tetter igjen små skader og lekkasjer. Hvis du ikke har nok blodplater i blodet, vil det komme blødninger i huden, sier hun.

Professor og spesialist i pattedyr, Blaise Kadjo ved Felix Houphouet-Boigny University viser fram en flaggermus i laboratoriet for zoologi og dyrebiologi ved universitetet i Abidjan 4. februar 2021.

SMITTEKILDE: Professor og spesialist i pattedyr, Blaise Kadjo ved Felix Houphouet-Boigny University viser fram en flaggermus i laboratoriet for zoologi og dyrebiologi ved universitetet i Abidjan 4. februar 2021.

Foto: Sia Kambou / AFP

Ebola-viruset, og også marburgviruset, angriper såkalte spiseceller, som er en del av immunsystemet i kroppen, forklarer Spurkland. Når spisecellene blir infisert, vil de starte å skille ut stoffer, som gir kraftig betennelse og som også aktiverer koagulasjons-systemet i blodet.

– Det vil raskt føre til blodpropper noen steder og blødninger andre steder, fordi alle blodplatene raskt blir brukt opp, sier professoren.

Når Marburg og Ebola-virusene er så farlige, er det fordi de kan formere seg ganske uhindret inne i spisecellene, uten at resten av immunapparatet får beskjed om hva som skjer før det er altfor sent.

– Spisecellene er de som dirigerer hele immunapparatet, og spisecellene skiller ut signalstoffer som gir betennelse, sier hun.

Sporadiske utbrudd

De siste ti årene har det vært en 63 prosent økning av sykdommer spredt fra dyr til mennesker i Afrika, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

Marburg og ebola er blant disse, i tillegg til denguefeber, som smitter fra mygg. Apekopper er også blant de zoonotiske sykdommene.

Forskere har flere ganger slått alarm om den økte risikoen for zoonotiske sykdommer, særlig siden verdens befolkning stadig kommer tettere på ville dyr gjennom avskoging og beboelse.

For marburgviruset sin del, har det tidligere vært små og sporadiske utbrudd i Angola, Kongo, Kenya, Sør-Afrika og Uganda.

Viruset er oppdaget én gang tidligere i Vest-Afrika. En person fikk bekreftet viruset i landet Guinea i fjor. Det skjedde bare to måneder etter at WHO erklærte slutten på Guineas andre ebolautbrudd, som krevde tolv menneskeliv.

Inkubasjonstiden, det vil si tiden det tar fra smitteøyeblikket til sykdomsutbruddet, er to til 21 dager.