NRK Meny
Faktasjekk

Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det?

Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken.

Partileder Audun Lysbakken på talerstolen under SVs landsmøte på Gardermoen.

FATTIGKAMP: SV-leder på talerstolen under landsmøtet. Han tok til orde for et krafttak mot fattigdom. Men er statistikken riktig?

Foto: Tore Meek / NTB scanpix

SV-leder Audun Lysbakken så ut over landsmøtesalen. Han tok opp et av SVs kjernetemaer få minutter uti den timelange politiske gjennomgangen. Fattigdom skulle en gang utryddes da SV satt i regjering.

For litt over to uker siden fikk vi vite at vi nå har 98.000 barn som lever i fattigdom i Norge. 98.000.

Audun Lysbakken

Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge.

Lysbakken sa «nesten 100.000 barn i fattige familier» så sent som under mandagens partilederdebatt i Arendal.

Men stemmer tallet? Hva vil det si å vokse opp i fattigdom? Dette ønsket vi å sjekke.

Hopp rett til konklusjonen her

Definisjonen

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har brukt begrepet flere ganger.

Å definere fattigdom er ikke en enkel øvelse. Bufdir gir denne forklaringen:

«I et land som Norge, der den generelle levestandarden er høy, er det vanlig å bruke definisjoner av fattigdom som handler om mer enn fysisk overlevelse. Det betyr at fattigdom ikke bare handler om mangel på mat, klær og tak over hodet. I dag innebærer fattigdom også det å mangle muligheter for å delta sosialt, på lik linje med resten av samfunnet.»

Det finnes altså en strengere definisjon av fattigdom i Norge enn i et utviklingsland. I Norge bruker myndighetene vanligvis et såkalt relativt lavinntektsmål: Dersom barnet vokser opp i et hjem hvor samlet inntekt er mindre enn 60 prosent av medianinntekten i Norge, defineres det som en lavinntektsfamilie.

Flere lavinntektsfamilier

Ifølge SSB var gjennomsnittlig medianinntekt etter skatt per forbruksenhet på 351.700 for årene 2013-15.

Beløpet som utgjør 60 prosent av dette mediangjennomsnittet er da på cirka 211.000. Dette vil være lavinntektsgrensen for en aleneboende.

SSB har regnet ut hvordan dette slår ut for forskjellige husholdninger. Er man flere personer i en husholdning, trenger man naturligvis mer penger.

For en husholdning med to voksne og to barn er lavinntektsgrensen 443.000 kroner.

Bufdir viser til tall fra Statistisk sentralbyrå. Forskerne Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg har hentet ut registerdata som viser at 98.187, 10 prosent av alle barn under 18 år, levde i lavinntektsfamilier i 2015. Lysbakkens tall synes derfor å stemme ved første øyekast. Antallet har økt de senere årene, først og fremst i innvandrerfamilier:

Laster innhold, vennligst vent..

Men er de fattige?

Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? Bufdir skriver:

«Det er ikke nødvendigvis slik at å vokse opp i en familie med lav inntekt, er det samme som å vokse opp i fattigdom. Situasjonen til hver lavinntektsfamilie vil variere, og være avhengig av hvilke bo- og leveutgifter de har. Mange av disse barna risikerer likevel å vokse opp i fattigdom, og vi fanger opp denne gruppen ved å måle hvem som har lav inntekt.»

Dette er SSB-forsker Mads Ivar Kirkeberg enig i. I en e-post til NRK skriver han:

«SSB benytter ikke begrepet fattigdom i vår løpende inntektsstatistikk, men lavinntekt. Vi presenterer tall som viser andelen personer som ligger nederst i inntektsfordelingen. (...) Eurostat benytter begrepet «low income», men også ofte begrepet «at risk of poverty». Bufdir skriver «Mange av disse barna risikerer å vokse opp i fattigdom, …». Det er altså ikke slik at man uten videre kan sette et likhetstegn mellom lavinntekt og fattigdom. Men i media, og i det offentlige ordskiftet for øvrig, blir dette ofte gjort.»

I rapporten «Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2016» skriver SSB-forskerne at «Personer med lavinntekt i Norge har (...) et høyere inntektsnivå enn lavinntektsgrupper i mange andre land. Norge er videre et av de europeiske landene med minst andel som mangler materielle goder, og det er relativt få som er i risiko for fattigdom eller sosial eksklusjon.»

Det er ikke nødvendigvis helt samsvar mellom lav inntekt og at folk oppfatter sin egen økonomi som dårlig.

Mads Ivar Kirkeberg, SSB-forsker

Relativ fattigdom

Det er med andre ord risiko for å oppleve fattigdom hvis man tilhører en lavinntektsfamilie. Men hvor mange som faktisk opplever de er fattige, er et annet spørsmål. Kirkeberg skriver:

«SSB har også andre mer subjektive indikatorer hvor folk blir spurt om hvordan de oppfatter sin egen økonomiske situasjon, om de har materielle mangler, har vanskeligheter med diverse utgifter og for å få «endene til å møtes». Det vi ser av slike undersøkelser er blant annet at det ikke nødvendigvis er helt samsvar mellom lav inntekt og at folk oppfatter sin egen økonomi som dårlig. (...) Det som betraktes som en lav inntekt et sted kanskje på grunn av høye bo- og leveutgifter trenger ikke å være det et annet sted hvor slike utgifter er mye lavere.»

Se Detektor på TV her

Få med betalingsproblemer

Det er altså store forskjeller innad i lavinntektsgruppa. I en undersøkelse svarer 26 prosent av dem med lavinntekt at de har romslig økonomi. Bare 15 prosent sier det er vanskelig å få endene til å møtes.

I befolkningen totalt svarer 57 prosent at de har romslig økonomi, mens bare 5 prosent sier det er vanskelig å få endene til å møtes.

Forskerne har også spurt om betalingsproblemer det siste året. Da svarer 16 prosent av lavinntektsfamiliene at de har hatt problemer med å betale regninger det siste året. Mens det samme tallet for resten av befolkningen er 5 prosent.

En annen regnemåte

98.000 barn lever i risiko for fattigdom, men alle er ikke nødvendigvis fattige, sier forskerne.

Det finnes også en annen måte å måle lavinntekt på, og som SSB også bruker. Da tar man utgangspunkt i inntektsnivået et gitt år og justerer for prisstigning.

Da får vi helt andre tall:

I grafen under har SSB tatt utgangspunkt i medianinntekten i perioden 2004–2006. Da levde 7 prosent av norske barn med inntekt under lavinntektsgrensen.

Laster innhold, vennligst vent..

Den øverste, løpende utviklingen er den vi har omtalt til nå. Med 60-prosentmålet har antall barn i lavinntektsfamilier steget til 10 prosent av totalen, som utgjør 98.000 barn.

Bruker man en fast lavinntektsgrense med utgangspunkt i 2004-2006, viser det at alle har fått mer å rutte med, også de med lave inntekter. Med denne beregningsmetoden sank andelen barn i lavinntektsfamilier i flere år.

De siste årene har denne andelen også steget. Den utgjør nå 3,8 prosent. Det tilsvarer 37.200 barn.

Forskere halverer antall fattige

Rolf Aaberge, forsker SSB

FORSKER: Rolf Aaberge i SSB mener det er riktig å ta med offentlige ytelser når man beregner hvor mange som er fattige.

Foto: Studio Vest AS

Rolf Aaberge er en av flere SSB-forskere som mener at en fattigdomsgrense kun basert på inntekt gir et ufullstendig bilde av barnefattigdommen. Hvis man regner inn offentlige ytelser, kan andelen fattige barn mer enn halveres.

Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til.

– I dag mottar jo folk langt mer fra det offentlige enn bare penger, sier Aaberge til forskning.no.

Lysbakken svarer

Lysbakken har valgt målet for lavinntekt som omfatter flest barn, og han sidestiller fattigdom med lavinntekt. Han ser ingen grunn til å endre begrepsbruken.

– Grunnen til at jeg har brukt det er at det er det begrepet som er blitt brukt av nesten alle norske politikere, alle norske medier, også NRK i veldig mange år. Det er et folkelig ord som beskriver det jeg mener er en realitet i det norske samfunnet, nemlig at det blir flere av dem som har for lite iblant oss. Og det sier noe viktig om ulikhetsutviklingen, sier SV-leder Audun Lysbakken.

– Men du vet det er feil?

– Nei, fordi dette er også et begrep som har vært vanlig å bruke selv om det fins ulike måter å regne på, også i andre land. Så er jeg helt åpen for en diskusjon om hva som er det beste målet. Men jeg mener at å snakke om lavinntekt i stedet ikke nødvendigvis rydder i denne debatten.

Blir kvitt barnefattigdom for 3,5 mrd.

SSB har regnet ut at det vil koste 3,5 milliarder kroner å få alle barn over grensen for lavinntekt. Hvorfor vil ikke Lysbakken gjøre det?

– Vi ønsker et milliardløft for barnefamiliene, men vi ønsker universelle løsninger som å heve barnetrygden. En inntektsgradering har den ulempen at det hindrer flere i å komme ut i arbeid, svarer Lysbakken.

Han påpeker at han omtalte barnefattigdom på akkurat samme måte da SV satt i regjering.

– Jeg mener utsagnet er så sant at jeg kommer til å si det igjen. Det er det som har vært vanlig å si i den norske debatten. Jeg er mer redd for å bagatellisere et problem som er reelt.

Se hele intervjuet med Lysbakken her

Blå skillelinje. Detektor.Grafikk

Vurdering:

Det er godt dokumentert at 98.000 barn lever i familier med vedvarende lave inntekter, men forskerne bak statistikken er klare på at dette ikke automatisk betyr at de er fattige etter den definisjonen myndighetene selv bruker. Andre undersøkelser og indikatorer tyder på at antallet barn som faktisk lever i fattigdom er klart lavere. Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig.Til Lysbakkens forsvar skal det sies at både andre partier, medier og organisasjoner har lagt den samme definisjonen til grunn, men en upresis påstand blir ikke mer riktig av at mange har framsatt den.

Sannhetsbarometer Detektor- Delvis feil

Vurdert av prosjektredaktør Lars Kristiansen og etikkredaktør Per Arne Kalbakk

Blå skillelinje. Detektor.Grafikk
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger