Dør 185 mennesker hvert år av luftforurensning i Oslo?

På Facebook og på sine egne nettsider har MDG flere ganger skrevet at 185 mennesker dør hvert år som følge av luftforurensningen i Oslo. Vi har sett nærmere på denne påstanden i samarbeid med Faktisk.no.

• Se deres konklusjon i bunn.

Da Oslo kommune i januar for første gang innførte et midlertidig forbud mot dieselbiler, gjentok miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Nguyen Berg nettopp dette tallet da hun skulle forsvare forbudet:

Her tar Berg forbeholdet «dør for tidlig», som partiet hennes ofte ikke har med når de i stedet bare skriver «dør».

Tallet er fra rapport

Tallet på 185 døde er hentet fra en rapport som Folkehelseinstituttet (FHI) skrev på oppdrag fra Statens vegvesen i 2016. I selve rapporten er ikke dette tallet uthevet, men i FHIs egen omtale av rapporten på sine nettsider står det: «Det er anslått at det hvert år i Oslo dør 185 mennesker for tidlig på grunn av svevestøv.»

Dette var første gang forskere tallfestet konsekvensene av dårlig luftkvalitet for befolkningen i Oslo, og rapporten fikk en del oppmerksomhet da den kom. Også vi i NRK laget en sak der vi brukte dette tallet.

Felles for presseoppslagene og MDGs bruk av dødstallet er at forbeholdet i forskningsrapporten, om at det er «beheftet med usikkerhet», ikke er tatt med.

– Stor usikkerhet rundt tallet

– Vi vet ikke hva befolkningen i Oslo eksakt er utsatt for eller eksponert for av svevestøvet, så der ligger det en usikkerhet. Det er også en usikkerhet i hvor godt risikoestimatene vi bruker, som er basert på internasjonale studier, representerer norske forhold, sier seniorforsker Marit Låg ved avdeling for luft og støy ved Folkehelseinstituttet til NRK.

– Vi liker egentlig å si at det er et sted mellom 70 og 291 personer som får forkortet sitt liv på grunn av svevestøv. Fordi det gjenspeiler at det er usikkerhet, sier Låg, en av forskerne bak rapporten.

Hun mener også det er mer presist å si at disse personene dør for tidlig, fordi ingen av dem dør direkte av luftforurensing.

– De som dør, har en sykdom fra før. De har enten en sykdom i hjerte- karsystemet eller i luftveissystemet. Men de dør tidligere enn det de ville gjort hvis de ikke var eksponert for luftforurensning. Hvis de hadde pustet inn ren luft, ville de levd lenger enn de gjør hvis de må puste inn luftforurensning.

– Det er ingen som dør direkte av luftforurensning?

– Nei, friske folk faller ikke om og dør av luftforurensning. Ikke med de nivåene som er i Oslo eller i Norge, sier Låg.

Forsket på svevestøv

Forskerne brukte tall fra Dødsårsaksregisteret som viste at 1105 personer døde av hjerte- og karsykdommer i Oslo i 2013. De tok også med at 587 personer døde av luftveissykdommer.

Så sammenlignet de med målinger av svevestøv i hovedstaden og bostedsadresser. Slik kom de fram til at et sted mellom 70 og 291 personer døde for tidlig som følge av luftforurensning.

Tallet 185 ble brukt fordi det altså er et sted i midten av intervallet.

Svevestøv er små partikler som svever i luften. Forskerne brukte en av de minste fraksjonene, som heter PM2,5, da de beregnet dødeligheten.

Dieselforbudet i Oslo

Da Oslo kommune i januar for første gang innførte et midlertidig forbud mot dieselbiler, var det fordi nivåene av gassen nitrogendioksid (NO₂) som dieselbiler slipper ut, var blitt for høye. NO₂ er en av flere såkalte NO_x-gasser som bidrar til luftforurensning og kan være helseskadelig.

Men NO₂ er altså noe annet enn svevestøvet som forskerne har brukt til beregningene i sin rapport.

– Det har vi ikke gjort beregninger på, og grunnen til det er at risikoestimatene for NO₂ er mer usikre enn for svevestøv. Verken vi eller Verdens helseorganisasjon har regnet på NO₂, sier Låg.

– Gassen NO₂ kan også føre til helseskade, både forverring av sykdom og for tidlig død, sier Låg.

Partikkelfilter

Fra 2009 kom så godt som alle nye dieselbiler med partikkelfilter påmontert fra fabrikken. Partikkelfilteret fungerer slik at de små partiklene i eksosen brenner opp før utslipp. Nyere dieselbiler slipper derfor ut svært lite svevestøv.

Det har derimot vist seg at partikkelfilteret kan føre til at disse bilene slipper ut mer NO₂.

Nye dieselbiler slipper altså nesten ikke ut svevestøv. Så et forbud mot å kjøre dem vil ikke ha effekt på nivåene av svevestøvet som forskerne har beregnet dødstallet 185 utfra. Gamle dieselbiler slipper derimot ut svevestøv.

Forskeren reagerer likevel ikke på at miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Nguyen Berg brukte deres rapport til å forsvare forbudet mot dieselbiler i vinter.

– Det er unyansert og ikke helt riktig, men det beskriver jo en situasjon da, sier Låg.

Til sammenligning var det fire mennesker som ble drept i trafikken i hovedstaden i fjor, mens 135 ble drept i trafikken i hele Norge.

Berg svarer

Miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Nguyen Berg sier hun fant dødstallet 185 på Folkehelseinstituttets nettsider i en artikkel der de beskrev sin egen rapport. Hun er ikke enig i at hun burde ha kommunisert usikkerheten rundt tallet bedre.

– Jeg har prøvd å forholde meg til de tallene som Folkehelseinstituttet selv har trukket fram på sine nettsider når de har kommunisert om denne rapporten. Da mener jeg at jeg har gjort det jeg kunne, sier Berg til Detektor.

Berg mener det å kommunisere usikkerhet rundt forskning er et generelt problem og viser til at også NRK brukte tallet på samme måte. Berg sier hun har passet på å bruke forbeholdet «dør for tidlig» fordi hun mener det er mer presist enn å bare si «dør», slik partiet hennes har gjort i sosiale medier og på nettsidene sine. Likevel mener hun ikke det er så stor forskjell.

– Jeg tenker at det blir litt pirkete å si at det er en stor forskjell på å si at noen «dør for tidlig» på grunn av luftforurensning og å si at noen «dør» på grunn av luftforurensning. Hvis noen dør etter dager med høy luftforurensning, har de jo uansett dødd for tidlig.

– Men det ene er vel korrekt og det andre er vel ikke korrekt?

– Jeg tenker at det ene er mer presist. Mens det andre er mindre presist. Men jeg tenker i utgangspunktet at det blir også litt pirkete å gå veldig inn i den forskjellen.

– Ville illustrere alvoret

Berg sier byrådet i Oslo har mange tiltak for å redusere luftforurensning fra både svevestøv og NO₂. Selv om dødstallet 185 gjelder svevestøv, har hun ofte trukket det fram når hun skulle forsvare dieselbilforbudet.

– Det er det eneste tallet vi har. Det er ikke laget tall for å se på hvor mange mennesker som dør på grunn av forurensning fra NO₂. Men det vi vet, er at det er forurensning fra NO₂ som er det største problemet i Oslo, et mye større problem enn det svevestøv er. Så vi har brukt det tallet for å illustrere hvor alvorlig luftforurensning er. Dessverre har vi ikke tall på NO₂. Det skulle jeg ønske at vi hadde, sier Berg.

– Tallet 185 døde har jo ingenting med NO₂ å gjøre?

– Men det er en veldig god beskrivelse av hvor farlig luftforurensning er, og hvis vi hadde hatt tall på NO₂, er sannsynligheten ganske stor for at tallet hadde vært høyere.

– Hvordan kan du vite det?

– Fordi vi vet at det er på grunn av forurensning fra NO₂ at Norge er dømt i Efta-domstolen for høy luftforurensning i blant annet Oslo.

– Når du blander inn tallet på 185 i diskusjonen om dieselforbudet i Oslo, får du det til å høres ut som at tiltaket med å forby dieselbiler kan bøte på problemet med disse 185 dødsfallene. Men der er det jo ingen sammenheng fordi, som du sier, det finnes ingen tall på dødsfall som følge av NO₂?

– Jeg har aldri sagt at dieselforbudet vil være med på å redusere svevestøv.

– Du får det til å høres sånn ut?

– Nei, men jeg har brukt tallet for å illustrere at dette her er et stort problem, sier Berg.

Faktisk.nos vurdering: