NRK Meny
Faktasjekk

Kan Erna Solberg ta æren for at vi i dag er nærmere klimamålet?

Det er takket være innsatsen til de borgerlige samarbeidspartiene at vi nå for første gang har klimamålene til 2020 innenfor rekkevidde, sa Solberg. Vi faktasjekket om statsministeren kunne ta æren for denne utviklingen.

CLIMATE/COPENHAGEN Steam billows from the cooling towers of a coal power plant in the western town of Neurath

KLIMAUTSLIPP: Kan regjeringen og samarbeidspartiene ta æren for at vi for første gang nærmer oss målet i klimaforliket?

Foto: INA FASSBENDER / REUTERS

Det var i mars i år det ble lagt fram nye tall fra finansdepartementet. Statsminister Erna Solberg åpnet pressekonferansen. På første rad satt Trine Skei Grande, hun var tydelig stolt av tallene som nå skulle presenteres.

Statsminister Solberg kunne fortelle at med denne utviklingen, i de nye anslagene hun nå kunne presentere, så ville utslippene i 2020 være omtrent tilbake på 1990 nivå.

Det er altså takket være den innsatsen samarbeidspartiene har gjort i klimapolitikken som gjør at vi nå har målet innenfor rekkevidde

Erna Solberg
Knut Arild Hareide, Trine Skei Grande, Siv Jensen, og Erna Solberg

SAMARBEIDSPARTIENE: Partilederne i Regjeringen og samarbeidspartiene, Knut Arild Hareide, Trine Skei Grande, Siv Jensen og Erna Solberg

Foto: Ruud, Vidar

Se hele pressekonferansen her.

Da Solberg-regjeringen tok over, lå Norge an til å bomme på 2020-målene med 8 millioner tonn CO₂. Nå presenterte regjeringen tall som viste at vi er nede på en avstand på 3 millioner tonn.

Gode nyheter – eller?

Det er Finansdepartementet som regner på hvordan vi ligger an til å nå målet. Det er et komplisert regnestykke der man utarbeider en bane som forteller hvor man forventer at vi er i 2020. Uansett hvordan man tolker det, er det riktig at avstanden til 2020-målene er kuttet med 5 millioner tonn CO₂.

Viser det at regjeringens politikk virker?

Ketil Solvik-Olsen, Erna Solberg, Peder Nærbø

BLÅ REGJERING, GRØNN POLITIKK: Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen og Erna Solberg foran et knippe Elbiler på åpningen av Støleheia Datalagringssenter

Foto: Odd Rømteland / NRK

For første gang bommer vi altså "bare" med 3 millioner tonn CO₂ på klimamålet. Men er det riktig at vi kan takke regjeringen og samarbeidspartiene for denne utviklingen?

Regjeringen holder biodrivstoff utenfor regnestykket, så derfor gjør vi også det i denne faktasjekken.

Finansdepartementet oppgir selv disse hovedårsakene til kuttene:

  • Befolkningen tar i bruk nullutslippsbiler, hovedsakelig elbiler, i langt større grad enn tidligere antatt.
  • Forbudet mot oljefyring.
  • Nedgang i utslippene fra sjøfart og fiske
  • Utslippene fra HFK-gasser, brukt i blant annet kjøleanlegg, synker.

Så la oss se litt nærmere på hvem som har æren for denne politikken.

En kort historie om norsk elbilpolitikk

Idag er det rekordmange elbiler på norske veier. Det er i stor grad på grunn av insentivordninger som er bygget opp over tid. Her er bare noen eksempler:

Historien om hvordan elbilpolitikken i Norge har utviklet seg.

Så det virker som om en del viktige avgjørelser er blitt tatt også før statsminister Solbergs tid. Kan man da si at regjeringen skal ha æren for at befolkningen i større grad tar nullutslippsbiler som elbiler i bruk?

Må dele æren

Borgar Aamaas

KLIMAFORSKER: Borger Aamaas, seniorforsker ved Cicero, senter for klimaforskning

Foto: Cicero

Borger Aamas, forsker ved senter for klimaforskning, Cicero, avviser at Solberg og samarbeidspartiene kan ta æren for elbilinsentivene alene.

– Dagens regjering kan ikke alene ta æren for norsk elbilpolitikk. Politikken har blitt videreført av ulike regjeringer.

Men insentivene har imidlertid kostet denne regjeringen mer enn det har kostet tidligere regjeringer. Når flere bruker elbil får staten færre penger inn via for eksempel avgifter og bompenger. Solberg har i tillegg satt i gang noen nye tiltak. For eksempel ble det i 2015 innført momsfritak for leasing av elbiler og tilrettelegging for hurtiglading mellom store byer.

Bredt politisk samarbeid

Fylling av fyringsolje.

SLUTT PÅ OLJEFYR: Regjeringen innførte i juni et omfattende forbud mot bruk av mineralolje

Foto: Kjartan Rørslett / NRK

Fossil olje som har blitt brukt til å varme opp bygg, har vært en viktig utslippsfaktor. Forbudet mot oljefyring ble vedtatt innført ved Klimaforliket i 2012. Det var en politikk samtlige partier på Stortinget stod bak, unntatt Fremskrittspartiet. Dagens regjering har imidlertid gjennomført politikken, ved at de blant annet har innført nødvendige forskrifter.

– Det er regjeringen som gjennomfører politikken som fører til kutt, men flere partier har eierskap til saken. Forbudet mot oljefyr stammer fra et bredt politisk samarbeid, sier Borger Aamaas, Cicero.

Den farlige klimagassen kalt HFK brukes blant annet i kjøleanlegg og varmepumper. Utslippene fra denne gassen anslås å avta raskere enn man opprinnelig trodde. Men det er et EU-direktiv som har ført til at gassen brukes mindre. Regjeringen har ikke selv vedtatt politikk som har sørget for mindre bruk av HFK-gassen.

– Dette er utslippskutt som nesten uansett hadde skjedd, selv om det er dagens regjering som står ansvarlig for det som skjer nå, sier Borger Aamaas, Cicero.

Også i sjøfartssektoren har det vært en nedgang de siste årene.

– Både dagens og tidligere regjeringer har gjennomført politikk som bidrar til utslippsreduksjoner fra sjøfart og fiske, men dette er reduksjoner som trolig også skyldes andre faktorer, avslutter Aamaas.

– Litt inhabil

Jens Frølich Holte i Miljøverndepartementet

SVARER: Politisk rådgiver i Klima- og miljødepartementet, Jens Frølich Holte mener regjeringen skal ha takk

Foto: BJORN H. STUEDAL/regjeringen.no

Er du enig i Erna Solbergs påstand om at «takket være samarbeidspartiene har vi nå målet innenfor rekkevidde» må tolkes som at hun tar æren for de fleste klimatiltakene, politisk rådgiver i Klima- og miljødepartementet, Jens Frølich Holte?

– Jeg syns dere tolker det for snevert. Jeg mener regjeringen har gjennomført veldig mye bra klimapolitikk.

Når det gjelder elbiler, har jo Regjeringen og samarbeidspartiene kun videreført Stortingets og tidligere regjeringers politikk?

– Det som var utgangspunktet, var at elbilfordelene ville forsvinne når vi passerte 50.000 biler. Det skjedde i 2015, men samarbeidspartiene forsterket i stedet fordelene og incentivene.

Også oljefyrforbudet er et resultat av Stortingets klimaforlik, så hvorfor later dere som at det er regjeringens fortjeneste?

– Det som har skjedd med oljefyr, er først og fremst at det er et sterkere forbud og blitt til regler av regjeringen. Veldig mange miljøvernministre har snakket om å forby oljefyr, men det er klima- og miljøministeren i denne regjeringen som har gjort det.

HFK-gassene er ventet å avta, men det følger av et EU-direktiv. Har dere begynt å ta æren for EU-direktiver, også nå?

– Avgiften på HFK er nesten doblet fra 2013 til 2017, i tillegg er det å ta inn et EU-direktiv et politisk valg.

Har Høyre noensinne ikke innført et EU-direktiv?

– Regjeringen er opptatt av å innføre bra politikk, det er mye bra politikk i EU-direktivene.

Hvor stor prosentandel av denne reduksjonen på fem millioner tonn CO₂ vil du mene at regjeringen og samarbeidspartiene fortjener æren for?

– Da må man gjøre noen forutsetninger rundt for eksempel teknologi, teknologiutvikling og befolkningsutvikling, som selvfølgelig er et regnestykke man kan gjøre, men det er veldig mye av regjeringens klimapolitikk som har ført til de utslippsreduksjonene.

Hvor mye da?

– Nå har fremskrivningene gått ned med fem millioner tonn …

Ja, hvor stor andel av æren skal regjeringen og samarbeidspartiene ha?

– Jeg mener regjeringen og samarbeidspartiene skal ha en stor del av æren.

Hvis det er så komplisert og indirekte, hvorfor sa da Erna Solberg at det er takket være innsatsen til samarbeidspartiene at vi når målet?

– Det er fordi med innsatsen i klimapolitikken har utslippene begynt å gå ned, gapet er mindre i beregningene, det er en trend som har begynt med denne regjeringen.

Blå skillelinje. Detektor.Grafikk

Vurdering:

Her gir statsministeren samarbeidspartiene en for stor andel av æren for utviklingen. Forbudet mot oljefyring bygger på et bredt stortingsforlik fra 2012, og reduksjonen i bruk av HFK-gasser er resultat av et EU-direktiv og ikke egen politikk på området. Samarbeidspartiene har gjennomført politikk som bidrar til lavere utslipp fra sjøfart og fiske, men denne politikken har også bred støtte i Stortinget. Mange regjeringer har bidratt til å legge til rette for elbiler fra 1996 og framover, men her har samarbeidspartiene bevislig tatt initiativ til flere nye tiltak gjennom insentiver som også har større realkostnader for staten.

Sannhetsbarometer Detektor- Delvis feil

Vurdert av nyhetsprogramredaktør Kyrre Nakkim og etikkredaktør Per Arne Kalbakk

Blå skillelinje. Detektor.Grafikk

Kilder:

SSB, Finansdepartementet, Elbilboka

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger