LO: – Sykefraværstall bommer kraftig

Hva koster korttidsfraværet på 16 dager eller mindre norsk næringsliv? 36 milliarder kroner årlig, var beregningen i en rapport utredningsinstituttet NyAnalyse gjorde for Bedriftsforbundet.

Sykefraværet koster bedriftene så mye at nye tiltak må vurderes, mener Bedriftsforbundet. De mener myndighetene må vurdere en tredeling av regningen i hele sykdomsforløpet, herunder også innføringen av en karensdag.

Men nå kommer LO på banen – deres tallknusere har saumfart undersøkelsen, og mener den svikter på et avgjørende punkt. LO mener regnestykket som ligger til grunn for tallet, er satt opp feil.

Sjeføkonom Roger Bjørnstad har regnet seg frem til en langt lavere sluttsum.

– Dette er et altfor høyt anslag, og det riktige tallet, gitt at en godtar flere av de andre premissene i rapporten, er nærmere 15 milliarder kroner, sier Bjørnstad til NRK.

Finner langt lavere tall

Bjørnstad viser til at Ny analyses beregning legger til grunn at vel 64 prosent av påbegynte sykefraværstilfeller i første kvartal i fjor hadde en varighet på 16 dager eller mindre.

Men å bruke NAV-tallene på denne måten blir helt feil, mener Bjørnstad. Han viser til at en er nødt til å se på hva omfanget av sykefraværet 16 dager eller mindre utgjør, av det totale sykefraværet – og ikke på andel tilfeller.

Se noe av regnestykket i faktaboksen, eller hele analysen til LO her: LOs analyse av sykefravær

• Sykefraværsstatistikk - www.nav.no

Mer enn en halvering

For å illustrere Bjørnstads innvending; Dersom en arbeidstager er sykemeldt i 30 dager, er kostnaden for samfunnet høyere enn om samme ansatte er borte 2 dager. Men i NAV-tallene det vises til i undersøkelsen, teller ifølge LO begge fraværene likt.

LO konkluderer med at anslaget på bedriftenes kostnader til sykefravær i 2017 dermed utgjør bare 41,2 prosent av NyAnalyses beregninger, det vil si 14,8 milliarder kroner.

Bjørnstad viser også til at rapporten kunne ha tatt med NAVs statistikk, som viser at 13 prosent av det legemeldte sykefraværet var innenfor arbeidsgiverperioden på 16 dager.

– Plusser vi på SSBs statistikk for det egenmeldte fraværet, som jo er under 16 dager i sin helhet og som utgjør 15 prosent, får vi 28 prosent, sier Bjørnstad.

• De har det tøffeste yrket – men er minst syk

– Må være galt

NRK har fått Knut Røed, som er forsker ved Frischsenteret for Samfunnsøkonomisk forskning ved Universitetet i Oslo til også å se på tallene. Røed har særlig forsket på arbeidsmarkedsøkonomi.

– Jeg er enig i at regnestykket til NyAnalyse må være galt. Det er ikke andelen av forløpene som er kortere enn 16 dager som avgjørende for kostnadsdelingen mellom arbeidsgivere og folketrygden, men hvor stor andel av det totale antallet fraværsdager disse utgjør, sier Røed til NRK.

Han viser til en artikkel fra bladet Samfunnsøkonomen i januar i år der det framgår at selv om fravær som varer mindre enn 16 dager til sammen utgjør 57 prosent av de legemeldte fraværsforløpene, så inneholder de bare 9 prosent av det totale antall fraværsdager.

Han anslår at et grovt anslag for hva egenmeldt og legemeldt korttidsfravær koster norske bedrifter, er anslagsvis 12 milliarder kroner. Men Røed understreker at dette ikke er basert på noen fullstendig analyse.

Ny analyse svarer

Villeman Vinje, partner i NyAnalyse, har laget rapporten for Bedriftsforbundet. Han står fast på at kostnadene for privat næringsliv av sykefravær ligger klart høyere enn hva Roger Bjørnstad i LO og Knut Røed har regnet seg frem til.

– Årsaken til at kostnadsanslagene våre for sykefravær for privat sektor skiller seg fra estimatene til Knut Røed og Roger Bjørnstad skyldes dels at vi har regnet på forskjellige tidsperiode og dels at det er regnet med utgangspunkt i forskjellig statistikkgrunnlag og kostnadsmomenter, skriver Vinje i en e-post til NRK.

Men, vedgår Vinje;

– Vi burde vært tydeligere i rapporten på at kostnadsestimatet vårt på at privat sektor dekker litt over 60 prosent av sykefraværet er et sekkeanslag som dekker flere momenter, og at det er for alt av kostnader privat næringsliv har av sykefravær, både korttid og langtid.

Basert på detaljert fordeling fra NAV over året av når sykefraværsdager faller, finner NyAnalyse at det legemeldte sykefraværet de første 16 dager utgjør 26 prosent av alt legemeldt fravær.

– Her opererer Røed og Bjørnstad med henholdsvis 9 og 13 prosent. Justerer man for at gradert sykefravær overdimensjonerer langtidssykefraværet og legger til estimat på egenmeldt sykefravær, så lander man på rundt 40 prosent av alt sykefravær, skriver Vinje.

Estimater på mørketall

– Vi har så estimert for kostnader for langtidssykefravær og lagt til estimater på mørketall for sykefravær, som er ment å dekke at reelt sykefravær i bedriftene er høyere enn hva statistikken fanger opp, samt at sykefravær også gir andre kostnader for bedrifter, slik som økt overtid, skriver Vinje.

– Særlig det siste leddet er vanskelig å estimere, noe som lett vil gi ulike svar i ulike analyser, men jeg mener det er liten tvil om at de reelle kostnadene for privat næringsliv av sykefravær er klart høyere enn hva Knut Røed og Roger Bjørnstad har regnet seg frem til, skriver Vinje videre.

Vinje skriver også at debatter om kostnader av sykefravær pleier å ta utgangspunkt i hva de offentlige utgiftene er.

– Fremover håper jeg at offentlige analyser og forskning også kan få frem sykefravær ser ut til å ha en vel så stor kostnad for private bedrifter. Spesielt for mindre bedrifter som ofte har lavere marginer og færre ansatte å lene seg på kan dette gi store utfordringer.

– Noterer uenigheten

Det var altså Bedriftsforbundet som mottok rapporten om korttidsfraværet fra NyAnalyse.

– Vi noterer oss at det er en viss uenighet blant økonomene knyttet til tolkninger av enkelte tall i denne rapporten, sier adm. direktør Olaf Thommessen.

– Dette rokker imidlertid ikke ved vår konklusjon om at kostnader knyttet til sykelønn er altfor høye i her i Norge. Det er ingen rasjonell grunn til at sykefraværet skal være så mye høyere her enn i andre sammenlignbare land. Det håper jeg vi alle kan være enige i.

• Norge har verdens høyeste sykefravær · Faktisk