Bedriftene taper 36 milliarder på korttidsfravær

Særlig i små og mellomstore bedrifter med under 100 ansatte gjør kortere sykefravær det vanskelig å holde hjulene i gang enkelte dager.

I en ny rapport analyseselskapet NyAnalyse har laget for Bedriftsforbundet svarer 52 prosent at korttidssykefravær med varighet på en til tre dager gir det største produksjonstapet for bedriften. Totalt kommer kostnadene for sykefraværet i norsk næringsliv på 36 milliarder kroner i året.

– Penger som fordeles på bedriftene, stort sett de små og mellomstore, sier administrerende direktør i Bedriftsforbundet, Olav H. Thommessen.

• Les også: Nav venter kostnadshopp på trygder og ytelser
• Les også: Andelen graderte sykmeldinger øker

– Vanskelig å omfordele arbeidsoppgaver

Hos filmproduksjonsselskaper Snöball i Oslo, en bedrift med 16 ansatte, står ett av redigeringsrommene tomme. Der skulle det vært en medarbeider som klippet film, men på grunn av sykemelding må jobben utsettes.

– En ganske typisk situasjon, sier daglig leder Tore Meling.

For det er ikke uvanlig at folk er borte fra jobben en dag eller to, og særlig i mindre bedrifter merkes dette godt. Over halvpartene av de spurte bedriftene sier at gjennomsnittslengden på sykefraværet er på en eller to dager. Selv om det ikke er mange dagene, så merkes det, sier Meling.

– Vi blir veldig sårbare. Jeg har også jobbet i større bedrifter, og der er det lettere å fordele og overføre oppgaver til andre ansatte, men når vi er så som nå, så er det verre.

Bedriftsforbundet vil endre sykelønnsordningen

Reglene i dag er at det er bedriftene selv som betaler korttidsfraværet, og så blar staten opp for sykefravær over lang tid. Men Bedriftsforbundet mener myndighetene nå må vurdere en tredeling av regningen i hele sykdomsforløpet.

Det kan inkludere karensdag, altså null betaling på ansattes første sykedag, sier administrerende direktør Olav H. Thommessen.

– Du får ikke fullt betalt når du er arbeidsledig, du får ikke fullt betalt når du er ufør. Hvorfor skal du få fullt betalt når du er syk? Og hvorfor skal ikke dette deles på tre mellom arbeidsgiver, stat og arbeidstager?

• Les også: 45 prosent er villige til å kutte i sykelønnsordningen
• Les også: Forsker: – Karensdag fungerer ikke

Thommessen håper nå det blir en større diskusjon om sykelønnsordningen.

– Jeg tror vi nå ser et større fokus fra alle andre enn partene i arbeidslivet og politikerne på Stortinget om at noe må gjøres. Det er den store elefanten i rommet som flere og flere ser. Jeg er ganske sikker på at vi får en bevegelse i debatten som følge av de funnene vi nå legger frem.

• Les også: Ungdomspartiene sammen om å kutte sykelønnen

LO: – Uaktuelt å svekke folks rettigheter

Første nestleder i LO, Peggy Hessen Følsvik, er helt klar på at de ikke støtter forslaget om spleiselag og karensdag. Hun mener forslaget vil være med på å svekke folks rettigheter dersom de blir syke.

– Det kan virke som om Bedriftsforbundet først og fremst er ute etter å kutte egne kostnader. Det synes jeg de bør være ærlige å si, men det kan ikke skje ved at arbeidstakerne får svekket sine rettigheter.

I 2013 kom en OECD-rapport som viste at Norge har det høyeste sykefraværet blant OECD-landene. I juni var sykefraværet på 6,4 prosent ifølge SSB.

Følsvik mener andelen sykefraværsdager ikke gir et helt riktig bilde av situasjonen i Norge, sammenlignet med andre land. Hun trekker frem at mange som ville vært utenfor arbeidslivet i andre land, er i arbeid i Norge.

– Sykelønnsordningen er kanskje det viktigste middelet til å få til det, sier Følsvik.