Hopp til innhold

Listhaug: – Vil ta år å bli kvitt antibiotikaresistens i kyllinger

Det vil trolig ta flere år å få kontroll på antibiotikaresistente bakterier i norske kyllinger. Nå skal bønder og veterinærer på skolebenken for å lære mer om hygiene og renhold på hønsefarmer.

Gule kyllinger og Sylvi Listhaug

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug håper det skal la seg gjøre å utrydde de antibiotikaresistente bakteriene som annenhver norske kylling er smittet med.

Foto: Berit Roald/Cornelius Poppe/NTB Scanpix

SV krever at regjeringen setter en frist for når antibiotikaresistente bakteriene skal være utryddet. Men noen slik tidsfrist tør ikke landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) å sette.

– Det er umulig å sette en tidsfrist, og det kan ta flere år, men jeg håper det skal la seg gjøre å utrydde dette i Norge, sier hun.

Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) mener Listhaug må sette en frist for bransjen. Hun mener at tiltakene som Listhaug annonserer, ikke er nok.

Regjeringa må gi fjørfebransjen en frist for når resistente bakterier skal være utrydda, mener SV.

I morges sprakk nyheten om at rundt halvparten av kyllingene her i landet er smittet med en resistent bakterie som kan gjøre helsevesenets siste skanse, reserveantibiotikaen kinoloner, virkningsløs. Reserveantibiotikaen er i dag forbeholdt pasienter med kompliserte og alvorlige infeksjonssykdommer.

Dette er Listhaugs tiltak:

Kyllingslakteri

Stikkprøver viser at halvparten av norske kyllinger er smittet med antibiotikaresistente bakterier.

Foto: Colourbox.com / Tommy Hvitfeldt
  • Bønder og veterinærer skal på kurs
  • Strenge regler for hygiene og renhold
  • Mer forskning
  • Hyppigere stikkprøver

– Vi satser på en kunnskapsbasert bekjempelse og strenge regler. Det blir en storstilt opplæring i vask og desinfisering av kyllinghusene. Og vi skal forske og overvåke mer, sier landbruks- og matministeren.

Forskning på hvordan bakteriene kan slås tilbake skal få mer penger. To forskningsprosjekter er allerede i gang, og det blir enda mer neste år, varsler Listhaug som vil gi Forskningsrådet klar beskjed om at dette feltet skal prioriteres opp neste år.

Penger skal sikre at bønder varsler

Regjeringen har innført en erstatningsordning for bønder som blir rammet. Kostnadene er beregnet til 1,5 – 3,5 millioner kroner per år.

– Det er urimelig at bønder som får slik smitte i fjøset, skal bære tapet selv. En bedre erstatningsordning vil redusere bondens økonomiske risiko og sikre at det faktisk blir varslet der slik smitte blir påvist, seier Listhaug.

– I Norge er problemet heldigvis lite takket være svært liten bruk av antibiotika. I mange andre land tjener veterinærer på å foreskrive antibiotika, og det gjør at bruken er høyere enn her, sier hun. Hun nevner Østerrike som eksempel, hvor veterinærer foreskriver seks ganger så mye antibiotika som i Norge.

Målet er at norsk husdyrhold skal være fritt for antibiotikaresistente bakterier, understreker hun.

Arbeidet med tettere oppfølging av kyllingbestandene er allerede i gang. Det er Veterinærinstituttet som har fått ansvaret for å lede den økte overvåkningen.

Ikke screening nå

– Det blir ikke snakk om å screene alle bestander, men det skal bli vesentlig høyere aktivitet når det gjelder prøvetaking. Neste år skal den øke enda mer, sier Listhaug til NRK.no.

– Vi skal jobbe sammen med næringen, og er glad de tar det alvorlig, sier hun.

Listhaug sier at det ikke er noen løsning å slakte ned de infiserte dyrene, som deretter må erstattes av ny import.

– Problemet er større internasjonalt enn i Norge. Norge kan ikke bekjempe dette alene. Temaet er på bordet hver gang vi møter landbrukskommissæren i EU, sier hun.

I august fikk regjeringen en rapport fra et ekspertutvalg som ga råd om hvordan den økende antibiotikaresistensen skal bekjempes. I den står det at anslagsvis 25 000 mennesker dør årlig av antibiotikaresistente bakterier bare i Europa. Problemet er størst i fjærfebransjen.

Ikke farlig å spise

Fjærfenæringen har varslet at den innfører tettere overvåking og hyppigere prøvetaking etter at sjokknyheten kom om antibiotikaresistente bakterier i annenhver norsk kylling. Næringen kritiserer likevel mediene for å overdramatisere problemet.

Tilberedning av kyllingkjøtt

Ikke bruk samme kniv på rått kjøtt som til annen mat, uten grundig såpevask i varmt vann. Skylling er ikke nok.

Foto: Astrid Marie Holand / NRK

Både landbruksministeren og helseministeren har i dag understreket at det ikke er farlig å spise kylling, hvis man overholder visse hygieneregler.

– Jeg spiser selv gjerne kylling, men det er viktig å ha god hygiene på kjøkkenet. Man må unngå å bruke samme redskap på rått kjøtt og annen mat, og alt kyllingkjøtt må selvsagt gjennomstekes skikkelig, sier Listhaug.

LES MER:

Se debatten om antibiotikaresistens i Dagsnytt Atten:

Tiltak mot antibiotikaresistente kyllinger

I Dagsnytt Atten-studio varslet landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) og helseminister Bent Høie (H) kamp mot antibiotikaresistente kyllinger, og la fram en rekke nye tiltak. Karin Andersen fra SV var langt fra fornøyd.

AKTUELT NÅ