NRK Meny
Kronikk

Hvordan løser vi resistensproblemet?

Dersom bakteriene rundt oss kommer til å domineres av antibiotikaresistens, kan vi raskt få en hverdag med livstruende infeksjoner. Resistens er et presserende globalt problem, og det må løses.

Flere arter E. coli i falskfarget elektronmikroskopbilde

Det minste av våre største problemer? Her sees flere forskjellige typer E. coli i et elektronmikroskop. Antibiotikaresistente E. coli kan bli en farlig del av vår normale bakterieflora.

Foto: Wikimedia Commons

Effektive antibiotika er en forutsetning for moderne medisinsk behandling. Uten effektive antibiotika som forebyggende behandling kan innsetting av hofte- eller kneproteser gi infeksjon hos 20–30% av pasientene og nær halvparten av disse vil dø av infeksjonen.

I Norge er det ennå slik at antibiotika virker på de fleste infeksjoner, men antibiotikaresistens medfører store samfunnsmessige utgifter og økt lidelse for store pasientgrupper. I EU/EØS-området ble det anslått at antibiotikaresistens var ansvarlig for 25.000 ekstra dødsfall i 2007. I verdensmålestokk er tallet mye høyere.

En ekspertgruppe oppnevnt av fire departementer avleverer idag en rapport med anbefalinger til tiltak for å kartlegge forekomst av antibiotikaresistente bakterier og som kan bidra til å redusere forekomst og hindre spredning av resistente bakterier. Dette vil være en viktig folkehelseprioritering i årene framover.

LES OGSÅ: 25.000 dør av antibiotikaresistens i Europa årlig.

Et økende problem

Bakterier finnes i de fleste miljøer (mennesker og dyr, planter, matvarer, jordsmonn og vann). Man kan tenke på dyr og mennesker som levende mikrobereservoar. Nyfødte mangler bakterier på hud, slimhinner og i tarm, men allerede etter noen dager gjør vi nytte av bakteriene som bryter ned laktose fra morsmelk. Disse mikrobene får barnet i seg fra moren og nærmiljøet.

Antibiotikaresistens er en global fellesutfordring.

Martin Steinbakk og John-Arne Røttingen

Alle mennesker har en mengde mikrober og noen av disse er så godt tilpasset vår organisme at de raskt kommer til å dominere i våre tarmer. Fremst blant disse er E. coli og noen andre tarmbakterier. Både mat og drikkevann kan lett forurenses med bakterier og etablering av normal mikrobeflora hos mennesker og dyr skyldes inntak av mikrober fra mat, men bakterier i omgivelsene har også en betydning.

Antibiotikaresistens er et naturlig fenomen hos bakterier og finnes i varierende grad i alle økologiske nisjer hvor det er bakterier. I de siste 10–20 årene har det skjedd en dramatisk økning i forekomst av antibiotikaresistente mikrober i nesten alle økologiske nisjer, og antibiotikaresistens er et økende problem i Norge og globalt. Bruk og feilbruk av antibiotika er trolig den viktigste drivkraft bak en slik utvikling, men også andre kjemiske stoffer kan bidra (f. eks. desinfeksjonsmidler).

Antibiotikaresistens er en global fellesutfordring. Bakterier transporteres med folk, dyr, planter og varer over landegrensene. Handel med mat vil bidra til spredning av antibiotikaresistente bakterier fra områder med høy forekomst av resistens (for eksempel deler av Asia) til områder med lavere forekomst (Nord-Europa). Den som besøker et land med høy forekomst blir ofte bærer av resistente bakterier.

FØLG DEBATTEN: NRK ytring på Facebook.

Nøytrofil som sluker opp MRSA-bakterier

En hvit blodcelle sluker opp en MRSA-bakterie.

Foto: National Institutes of Health / Wikimedia Commons

Forekomsten øker i Norge

I Norge har vi foreløpig en relativt gunstig situasjon når det gjelder forekomst av antibiotikaresistens, men forekomsten øker også hos oss. Vi har rettet mer oppmerksomhet mot på vanlige sykdomsfremkallende mikrober som pneumokokker, stafylokokker, tuberkelbakterier og så videre, men har de siste årene påvist en gradvis økning av antibiotikaresistens hos mikrober som vanligvis finnes i tarm.

Noen av disse bakteriene er resistente mot alle antibiotika vi har til rådighet for trygg behandling av alvorlig syke pasienter. Det har skjedd en betydelig økning av resistens blant vanlige tarmbakterier fra år 2000 til 2010. Nær en milliard mennesker i deler av Asia er bærer av mikrober som kan motstå effekten av våre viktigste antibiotika.

Forekomsten øker, også hos oss.

Martin Steinbakk og John-Arne Røttingen

Nylig er det vist at bakterier som er vanlige i tarm hos norsk kylling og kalkun er resistente mot antibiotika og i 2013 ble det også funnet resistente stafylokokk-bakterier (MRSA) hos gris. Mens de resistente stafylokokk-bakteriene ikke gir sykdom hos gris, kan de gi sykdom hos mennesker. 32 personer i Norge ble i fjor smittet med stafylokokk-bakteriene fra gris. Heldigvis hadde bare et fåtall infeksjon – de andre var bærere av bakterien.

Betyr det noe at vi får i oss antibiotikaresistente bakterier via mat? De fleste slike bakteriene gir jo vanligvis ikke sykdom – så hvorfor bry seg? Ved alvorlige infeksjoner som blodforgiftning dominerer ikke lenger «gamle dagers» smittsomme sykdommer. Halvparten av blodforgiftningene i Norge skyldes E. coli og gule stafylokokker, begge er en del av vår normale bakterieflora.

Dersom vår normale bakterieflora domineres av antibiotikaresistente bakterier vil vi ikke lenger ha nytte av antibiotika når infeksjonene oppstår. Før antibiotika døde omlag halvparten av pasientene som fikk lungebetennelse!

Hvordan forhindre resistens?

For å behandle infeksjoner med resistente bakterier trenger verden nye, effektive antibiotika, men bruk av antibiotika er den viktigste årsak til antibiotika-resistens. Selv om vi trenger nye antibiotika, ønsker vi at salg og forbruk skal være så lavt som mulig. Det trengs derfor nye strategier for å finansiere utvikling samt å sikre lengst mulig virketid for nye antibiotika.

Før antibiotika døde omlag halvparten av pasientene som fikk lungebetennelse!

Martin Steinbakk og John-Arne Røttingen

Nye antibiotika vil neppe være løsningen på resistensproblemene. Strategier som bidrar til redusert forbruk til syke mennesker og dyr er viktig, som flere effektive vaksiner og bedre diagnostikk slik at man bare behandler infeksjoner hvor antibiotika kan ha effekt. I dag er det ofte vanskelig å skille luftveisinfeksjoner forårsaket av virus (hvor antibiotika ikke virker) fra bakterier (hvor antibiotika kan virke).

Videre blir det avgjørende å hindre at den normale bakteriefloraen hos mennesker, dyr og i miljø utvikles til stort sett å bestå av resistente bakterier. Vi trenger derfor mye bedre oversikt over forekomsten av resistente bakterier i normalflora hos mennesker, landdyr og fisk. Vi må også kartlegge forekomsten av resistente bakterier i mat og i ytre miljø (jord og vann).

Vi trenger en samlet og koordinert innsats for å motvirke utviklingen av antibiotikaresistens. Derfor er det bra at Norge nå samarbeider med WHO og flere andre land for å utvikle og få på plass en global tiltaksplan for å bekjempe antibiotikaresistens, Global Action Plan to combat antimicrobial resistance.