– Ikke farlig å spise norsk kylling

– Det er ikke farlig å spise norsk kylling, så lenge man overholder hygienereglene på kjøkkenet, sier Høie til NRK.

Mandag kunne Nationen fortelle at en ny type antibiotikaresistent bakterie i norsk slaktekylling får leger og fagfolk til å slå alarm.

Veterinærinstituttet anslår så mye som rundt halvparten av alle kyllinger er smittet av bakterien, som er resistent mot en gruppe antibiotika kalt kinoloner.

SVs landbrukspolitiske talsperson, Karin Andersen, uttalte til NTB tidligere i dag at hun krever at helseministeren setter i gang både akutte og langsiktige tiltak etter funnene.

– Når rundt halvparten av alle kyllinger er smittet av bakterien som er resistent mot en gruppe antibiotika, er det åpenbart noe som er alvorlig galt med kyllingproduksjonen, og det kan ikke få fortsette, sier Andersen.

– Ingen grunn til risikomerking

Høie sier de jobber med å få mer kunnskap om hvordan man få bedre kvaliteten på norsk kyllingproduksjon.

– Vi jobber for å se på hvordan man kan unngå at norsk matproduksjon blir en kilde til antibiotikaresistens, sier Høie.

Han vil ikke si noe om eventuelle tiltak overfor fjørfenæringen.

– Det må vi vurdere i etterfølgelsen av det arbeidet som er på gang. Det er viktig at de tiltak vi kommer med, er basert på den faglige og gode kunnskapen i Folkehelseinstituttet og Mattilsynet, sier han.

Han mener det er ikke grunnlag for å innføre risikomerking av norsk kylling nå, og henviser til FHI og Mattilsynets nettsider dersom folk er i tvil om hvordan man skal behandle rå mat på kjøkkenet.

– Det er ingen tegn fra FHI til at norsk kylling representerer fare slik det er i dag, sier Høie, og legger til at han selv spiser kylling.

Selger mer enn noen gang

Hos Norges største handelshus, Norgesgruppen, har de ikke sett noen tegn til at folk slutter å kjøpe kylling til tross for flere oppslag om resistente bakterier i høst.

– Vi har fortsatt en positiv utvikling i salget av hvitt kjøtt sammenlignet med fjoråret. Det er heller ingen unormale avvik for årstiden, sier kommunikasjonssjef Kine Søyland til NRK.

• Les også: 25 000 dør av antibiotikaresistens i Europa årlig

Hun tror noe av forklaringen kan være at norske forbrukere lytter anbefalingene fra FHI og Mattilsynet om god kjøkkenhygiene, og at de varmebehandler kyllingen skikkelig.

– Men det gjerne er litt etterslep i slike saker. Det tar gjerne litt tid for folk å endrer vaner. Derfor blir interessant å se om de siste oppslagene fører til endringer i salget, sier hun.

De siste dagene har de likvel registrert at mange kunder stiller flere spørsmål om kyllingproduktene

– Men foreløpig ser vi ingen nedgang i salgstallene.

– Bekymringsfull utvikling

Overlege Martin Steinbakk ved FHI sier folk ikke trenger å frykte for egen helse.

– Nei, i utgangspunktet ikke nå. Men det er klart at vi vil følge utviklingen, og vi er nødt til å undersøke dette nøyere når vi får vite hvilken resistensmekanisme det dreier seg om.

Likevel mener han det er en bekymringsfull utvikling.

– Det er bekymringsfullt at matvarene våre er kolonisert av antibiotikaresistente mikrober, selv om det foreløpig ikke er holdepunkter for at dette gir sykdom folk.

– Det er også bekymringsfullt at vi kan få i oss antibiotikaresistens som på sikt vil kunne redusere redusere muligheten for effektiv behandling av sykdom, sier han.

Steinbakk mener det er for tidlig å risikomerke kyllingen.

– Vi trenger å ferdigstille de studiene som så vidt er startet. Men det er klart at det er viktig å ha et stort fokus på kjøkkenhygiene slik at man ikke får i seg disse mikrobene, som i utgangspunktet er ufarlige.