Usikkerhet etter hundeavl-dom: – Gjelder ikke for andre enn de saksøkte

– Forbudet mot avl av de to rasene vil heller ikke gjelde for andre enn de saksøkte, sier advokat for de saksøkte, Geir Lippestad.

Dyrebeskyttelsen Norge stevnet hundeorganisasjonen Norsk Kennel Klub, Norsk Bulldog klubb, Norsk Cavalierklubb og seks oppdrettere, for brudd på paragraf 25 i dyrevelferdsloven.

Oppdrett av hunderasene engelsk bulldogg og cavalier king charles spaniel skjer i strid med dyrevernloven, ifølge dommen.

NKK, Norsk Bulldogklubb og Norsk Cavalierklubb og seks oppdrettere ilegges forbud mot avl.

– Det er ikke slik at en sivil domstol har noe lovgivende makt. Det gjelder de som ble saksøkt, altså Norsk Kennel Klub, raseklubbene og seks oppdrettere. De har foreløpig en dom på at de ikke skal drive avl, men det er ikke et generelt forbud. Det er det Mattilsynet som må snu seg rundt og håndheve. Så virkningen er uavklart, sier Lippestad

Mattilsynet er enig med Lippestad om at virkningen av dommen er uklar.

– Vi er enig med Lippestad om at virkningen er uklar. Det som gjør dommen spesiell er at saken dreier seg om avl av to hunderaser generelt, mens dommen jo er avgrensa til de saksøkte partene. Det blir spennende å se om saken blir anket og hvilken betydning dommen vil få både for partene og norsk hundeavl generelt, sier jurist og seniorrådgiver i Mattilsynet Bjørnar Stavenes til NRK.

Han legger til at de vil ikke anbefale forbud.

– Det er i dag ikke forbudt å avle på de to hunderasene etter dyrevelferdsloven. Slike forbud må eventuelt forskriftsfestes av Landbruks- og matdepartementet. Mattilsynet vil ikke anbefale slike forbud, sier Stavenes.

– Liten respekt for domstolen

Dyrebeskyttelsen er ikke enig i deres tolkningen av dommen.

– Det vitner om liten respekt for domstolen å gi uttrykk for at slik avl ikke er forbudt, når Oslo tingrett så klart har slått fast at det er forbudt. Dommen er helt generell. Det som derimot vil være lovlig er innkryssing av genmateriale, som vil gi like flotte, men friske hunder, skriver advokat for Dyrebeskyttelsen, Emanuel Feinberg.

Mandag sendte Dyrebeskyttelsen ut pressemelding på tysk, engelsk og norsk, der de jublet for seieren i retten. De mener Mattilsynet misforstår.

– Det at Mattilsynet fortsatt hevder, som de gjorde for tingretten, at forbud må forskriftsfestes bygger på «en misforståelse (…) av rollefordelingen mellom lovgiver og Mattilsynet som ansvarlig tilsynsorgan …», slik Oslo tingrett skriver.

Det skriver Feinberg i en e-post til NRK.

Strengere krav

Mattilsynet vil heller forskriftsfeste strengere krav til oppdrettere og hundeorganisasjoner, slik at hunderasene med de største problemene blir vesentlige forbedret.

– Vi har lest dommen og synes den er interessant, men den er ikke rettskraftig ennå og kan ankes. Så vi vet ikke hva det endelige utfallet blir. Vi kan ikke nå si hvilke konsekvenser saken vil få før det foreligger en endelig rettskraftig dom, sier Stavenes.

Selv om NKK og rasehundklubbene nå har stanset videre avl på disse hunderasene bekrefter Mattilsynet at det pr. i dag ikke er totalt forbud mot å avle på disse hundene.

– Det er ikke totalt forbud mot å avle på disse hunderasene, for det må forskriftsfestes. Det er det vi i Mattilsynet som utarbeider forslagene i forskriftene, og Mat- og landbruksdepartementet som fastsetter dem. Forslaget nå er å stille strengere krav til avl, slik at vi får vesentlig forbedring, sier han.

Dommen fra Oslo tingrett rammer kun de mest ansvarlige oppdretterne av hunderasene, og at det fritt frem for alle andre, melder NKK

De anbefaler ikke oppdrettere om å avle på disse to rasene inntil videre.

Det er ennå ikke avklart om de saksøkte kommer til å anke dommen.

Populære hunder

Dyrebeskyttelsen Norge mener en god løsning ut av helseproblemene til disse hundene er å krysse inn gener fra andre friske hunderaser. De saksøkte mener at det er mulig å få friske hunder uten å måtte kryssavle.

Både saksøker og de saksøkte er helt enige om at hunderasene har helseutfordringer, men de er uenige om hvordan de kan nå målet om friske hunder.

Lippestad mener det er flere ting som gjør at dommen ikke løser problemene den beskriver.

– Det er altså forbudt å avle på dem, ikke eie eller kjøpe. Problemet er at det er veldig populære hunderaser. Det betyr at folk sannsynligvis vil kjøpe og importere fra utlandet. Og vi vet at dyrevelferden og oppfølgingen av avl, er langt under nivået i for eksempel i Øst-Europa sammenlignet med Norge. Det er det ene utfordringen, sier Geir Lippestad.

Mattilsynet sier til NRK at økt import av disse hunderasene kan være en meget uheldig effekt av forbudene.

ID-merking

Dyrebeskyttelsen har foreslått innføring av ID-merking og systematisk bruk av lynne, egenskaper, helsedata og slektskapsdata i avlen.

Une Bastholm mener det er en forutsetning at alle hunder må ID-merkes for at vi skal få friske dyr.

– Vi må ha kurs hos oppdrettere, og det må være lett for deg som kjøper hund å vite at det er en sertifisert og seriøs oppdretter. Og til sammen, med dyrepoliti og et mattilsyn med ressurser, vil vi kunne gjøre dette til en forbedring for dyrene. Det føler jeg meg veldig trygg på, sier Une Bastholm, partileder for Miljøpartiet de Grønne.

Mattilsynet har i lengre tid jobbet med forslag om id-merking av hunder i Norge.

– Vi jobber med en utredning om ID-merking og registrering av hunder nå, som vil bli levert til Mat- og landbruksdepartementet innen en ukes tid, forteller Stavenes.