Sæd fra 90-tallet ga nytt liv til utrydningstruet rase

Lundehunden Aslak har en pappa som er født i 1988.

– På 90-tallet frøs de ned sæden for å bevare stammen, i tilfelle den skulle dø helt ut, sier Merete Evenseth.

Hun er leder av Norsk Lundehundklubb i Norge.

I samarbeid med Norsk Kennel Klub (NKK) ble det fryst ned sæd fra ti lundehunder på 90-tallet for å sikre at genetikken ikke ble helt borte.

For to år siden fikk Evenseth lov til å bruke noe av den nedfrosne sæden.

Nå er det imidlertid Aslak sin tur å føre slekta videre.

– Han skal levere sæd tilbake som skal fryses ned, sier hundemamma Evenset.

Fanget lundefugl

Norsk lundehund skiller seg ut fra mange andre hunderaser. Hunden ble opprinnelig brukt til jakt på lundefugl langs kysten av Norge.

Det har blant annet gjort dem i stand til å bøye halsen helt bak mot ryggen.

– De måtte være i stand til å snu seg på tiøringen da de skulle fange fugler.

Hunden har ellers svært fleksible ledd og kan krype inn i trange grotter, eller hoppe rundt på ujevne steiner i fjæra.

– I tillegg har de en ekstra klo på hver pote. Nesten som en tommel, forklarer Evenseth.

Hunden har en sterk tilknytning til Nord-Norge.

– Man tror at hunden fantes langs hele Kyst-Norge der det fantes lundefugl, men dokumentasjonen er sterkest fra Værøy og Røst i Nordland.

Det forteller Ingvild Espelien. Hun er biolog og har skrevet bok om den spesielle hunderasen. Hun er også medlem av avls og sunnhetsutvalget i Norsk Lundehundklubb.
I dag er også lundefuglen utrydningstruet.

Det vil si at den opprinnelige bruken av lundehunden har opphørt. Men den lille hunden er likevel godt selskap.

– Vi som har lundehund syns den er en fantastisk fin hund, og vi håper at kommende hundeeiere skal skaffe seg en lundehund og bli med på det viktige avlsarbeidet for å bevare rasen.

Ble nesten helt utryddet

I 2012 var det 580 lundehunder i Norge, og rundt 1200 i hele verden. I 2020 var det 840 hunder i Norge, og rundt 1500 i hele verden.

Det gjør hunderasen til en av verdens mest utrydningstruede raser.

Norsk Lundehundklubb kjemper nå om å få opp bestanden. Men arbeidet er ikke enkelt.

Lundehunden sliter nemlig med helseproblemer.

– Rasen har vært gjennom to store kriser, forteller Espelien.

Under andre verdenskrig kom valpesyken til Norge. Det utryddet nesten hele bestanden av lundehund her til lands. Kun noen få individer overlevde i henholdsvis Oslo og på Værøy.

Det ble gjort et iherdig arbeid for å få paret disse, før det var for sent. Dessverre var hundene svært beslektet.

– Dette ga rasen det vi kaller for en genetisk flaskehals. Det betyr at det er veldig få hunder som ligger bak alle hundene vi har i dag.

Sliter med innavl

Hunden er innavlet. De plages med en mage-tarm-sykdom som gjør at mange dør. Rasen er også svært lite fruktbar.

– Det første som ble gjort, ganske systematisk var denne genbanken som ble opprettet på 90-tallet. Der ble det lagret sæd fra ti hunder.

Faren til Aslak er en av disse ti.

– Jeg har søsteren til Aslak, så lundehundverdenen er ikke så stor, forteller Espelien.

Men hunden trenger tilførsel av nye gener. Derfor foregår det også et krysningsprosjekt mellom Norsk buhund, Norsk islandshund og Norrbottenspets.

– Så har vi avlet videre på de krysningene igjen, og krysser tilbake til renraset lundehund igjen.

Klubbleder Evenseth mener å se en positiv utvikling.

– Vi er ved godt mot, vi syns det blir stadig flere lundehunder og vi har kjempeflotte oppdrettere som hjelper til og får valper som selges videre.