Stadig flere hjemløse katter – Norge har ingen tiltak

– Kjenn den harde magen, hun skal nok snart føde, sier Inghild Liland, frivillig hos Dyrebeskyttelsen Norge Nord-Jæren.

Hun klemmer forsiktig på den hjemløse katten som nettopp er hentet inn.

Med i følget var også et kull kattunger.

– Kattene er i sin mest fruktbare periode nå som sola har snudd. Det betyr at om et par måneder er det enda flere kattunger, sier Åshild Roaldset, leder i Dyrebeskyttelsen Norge

I løpet av tre år, kan i teorien en hunnkatt formere seg til 20 000 katter.

Minst 7000 katter fikk hjelp i 2021

Det er for mange av de hjemløse kattene i Norge, det ble slått fast blant annet i 2001, av Statens Dyrehelsetilsyn.

Nå har problemet bare blitt større, ifølge dyrevernsorganisasjoner.

– Vi må hjelpe flere dyr hvert år. Det er et kjempestort problem, sier Roaldset.

Trolig hentet Dyrebeskyttelsen Norge inn rundt 7000 eierløse katter fordelt på sine 27 lokalavdelinger i 2021.

Vil ha obligatorisk id-merking

Dyrevernsorganisasjoner har ønsket obligatorisk id-merking av kjæledyr som tiltak i 40 år.

Men det er ingen myndighet som har ansvaret for eierløse katter. De som ikke lider eller utgjør et ordensproblem for samfunnet.

Mattilsynet har hatt i oppdrag å utrede krav om merking av katt på vegne av Landbruks- og matdepartementet. De har frarådet ordningen hver gang.

– Det er ikke alt som kan løses med regler, sier Bjørnar Stavenes, seniorrådgiver i Mattilsynet.

Norge er nå ett av fire land i Europa som ikke har noen form for krav om merking av kjæledyr.

– Vi tror at det er det frivillige som er løsningen, sier Stavenes.

Det reagerer Roaldset i Dyrebeskyttelsen på. I 2017 kuttet staten den økonomiske støtten til dyrevernsorganisasjoner.

– I 2020 brukte vi om lag 26 millioner kroner på dette arbeidet. Hvis Norge ikke vil ha krav om id-merking bør staten betale kostnaden for frivilligheten.

– Folk som dumper katter vil aldri id-merke

Mattilsynets avdeling i region Øst, anbefalte krav om merking etter prosjektet «Telemarkskatten» mellom 2016 og 2019.

De var tydelige på at Norge burde få en modell der Mattilsynet har ansvaret for samarbeid mellom dyrevernsorganisasjoner, veterinærer og det offentlige.

Men Mattilsynet sentralt er uenige.

– Folk som dumper kattene sine vil uansett ikke merke kattene sine først. En slik regel er umulig å håndheve, sier Stavenes.

Roaldset i Dyrebeskyttelsen Norge forstår ikke tankegangen.

– Det finnes mange regelverk som ikke håndheves konsekvent. Som det meste innen trafikken, sier hun.

Landbruksdepartementet positive til samarbeid

Maktpolitisk avdeling i Mat- og Landbruksdepartementet skriver til NRK at et krav om id-merking ikke vil være nok. De viser til prosjektet Telemarkskatten.

Da hadde Mattilsynet ansvaret for å lede et samarbeid mellom dyrevelferdsorganisasjoner, veterinærer og det offentlige.

Det er departementet svært positive til.

Også Dyrebeskyttelsen er positive til en slik modell.

– Vi ser at problemet ikke er like stort i de kommunene der vi samarbeider godt med kommune og Mattilsynet.

Departementet venter nå på en utredning om id-merking av hund. De vil så gjøre en helhetsvurdering før de kanskje vurderer det samme for katter.

Fullt i burene hos Dyrebeskyttelsen

Tilbake hos Dyrebeskyttelsen Norge Nord-Jæren er nok en katt på plass i «ventebur». Neste stopp er dyrelegen.

– Det hender at det er helt fullt hos oss, da er det jo mange katter vi må nei til. Det er veldig synd, for vi vil jo egentlig hjelpe alle. sier Lene Eikrem Tollefsen.