Hopp til innhold

Domstolen: Forbudt å avle disse hunderasene

Dommen fra Oslo tingrett slår fast at det er i strid med dyrevelferdsloven å drive avl på hunderasene engelsk bulldogg og cavalier king charles spaniel.

Hundreraser

En enstemmig dom konkluderer med at det er i strid med dyrevelferdsloven § 25 å avle hunderasene engelsk bulldogg og cavalier king charles spaniel i Norge i dag.

Foto: Julio Cortez/Johannes Eisele / AP/AFP

Dyrebeskyttelsen Norge stevnet hundeorganisasjonen Norsk Kennel Klub, Norsk Bulldog klubb, Norsk Cavalierklubb og seks oppdrettere, for brudd på paragraf 25 i dyrevelferdsloven.

Mandag kom dommen fra Oslo tingrett som konkluderer med at det er i strid med dyrevelferdsloven paragraf 25, å drive avl på spesifikt hunderasene engelsk bulldogg og cavalier king charles spaniel.

Dette er aller først en seier for hundene våre, og for oss i Dyrebeskyttelsen Norge, forteller daglig leder Åshild Roaldset til NRK.

Åshild Roaldset

– Dette er en historisk dom som vekker internasjonal oppmerksomhet, sier daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge, Åshild Roaldset.

Foto: Anne K. Harkestad / Dyrebeskyttelsen

Hun legger til at hundene har rett på å bli avlet friske.

– Vi har jo hatt denne ordlyden i loven, så vi har jo vist dette. Endelig er det fastsatt av Oslo tingrett at hunder skal avles friske, sier hun.

Dyrebeskyttelsen Norge mener at klubbene og oppdretterne har avlet i strid med loven i mange år, og at søksmålet var nødvendig for å konkretisere hvordan dyrevelferdsloven skal forstås

Overrasket og skuffet

Norsk Kennel Klub, Norsk Bulldog Klubb, Norsk Cavalierklubb, og de seks oppdretterne er overrasket og skuffet over konklusjonen til Oslo tingrett.

– Hvis det gode arbeidet som i dag gjøres gjennom NKK og raseklubbene må avsluttes for rasene engelsk bulldogg og cavalier king charles spaniel, frykter vi at det vil gi et negativt utslag for hundevelferden, sier Tom Øystein Martinsen, hovedstyreleder i NKK i en pressemelding.

Dyrebeskyttelsen Norge gikk til rettssak fordi de mener at det ikke er friske individer igjen av hunderasene engelsk bulldogg og cavalier king charles spaniel, som kan brukes videre i avl.

Hunderasene har flere kjente arvelige lidelser.

Cavalier king charles spaniel er plaget med hjertefeil, kronisk hodepine (syringomyli), øyesykdom og leddproblemer som kalles for patellaluksasjon.

Hos engelsk bulldogg handler det blant annet om pusteproblemer (BOAS), hudproblemer, nyresteinssykdom og leddproblemer.

Det er ikke første gang hundeavl skaper engasjement. I 2017 protesterte 1500 veterinærer mot det de kaller uetisk hundeavl.

Er du enig i dommen ?

Frykter uansvarlige aktører

NKK synes det er bekymringsverdig at avlsarbeidet, som er lagt ned av oppdrettere gjennom raseklubbene, ikke får fortsette i organiserte former.

– Et avlsforbud er fortsatt ikke et raseforbud, og konsekvensene av dette er store. Uansvarlige aktører vil stå klare til å overta markedet, med produksjon av hunder fra avl som ikke er underlagt noen form for kontroll. Da vil fagkompetansen, helsekravene og informasjon om helsestatus og historikk på avlsdyrene forsvinne, skriver Martinsen.

Tom Øystein Martinsen, hovedstyreleder i NKK

Hovedstyreleder i NKK, Tom Øystein Martinsen, frykter uansvarlige aktører vi overta avl av hunderasene.

Foto: Bjørne Østrem Djukastein / NRK

Ifølge NKK er de aktuelle rasene populære, og de tror ikke etterspørselen vil avta.

I 2021 ble det registrert 416 individer av rasen cavalier king charles spaniel og 83 engelsk bulldogg i Norge, viser den siste statistikken til NKK.

NKK frykter mer økt import og mindre kontroll på helsen til hundene.

– Slik situasjonen er i dag, hvor det ikke er plikt til å ID-merke hund og det ikke føres noen oversikt over de som avler utenfor NKK-systemet, kan i prinsippet all uregistrert avl foregå uten noen form for oppfølging og kontroll, sier Martinsen.

Enig og uenig

Både Dyrebeskyttelsen Norge og NKK er helt enige om at hunderasene har helseutfordringer, men er uenige om hvordan de kan nå målet om friske hunder.

– For oss ligger svaret for å løse helseutfordringene i å arbeide kunnskapsbasert med registrerte hunder, ikke et forbud. Slik kan vi ha kontroll på at sunne og friske dyr brukes i avl, og at de syke ekskluderes, forteller kommunikasjonsrådgiver i NKK Kjetil Johansen.

Dyrebeskyttelsen Norge mener en god løsning ut av helseproblemene til disse hundene er å krysse inn gener fra andre friske hunderaser. På lik linje med de norske hunderasene, som kan være i fare for å dø ut.

Vi er ikke motstandere av kryssavl, der vi mener det er den riktige veien å gå. Men når det gjelder disse rasene, mener vi og eksperter, at det er mulig å få friske hunder uten å måtte kryssavle, sier Johansen.

Engelsk bulldog

Engelsk bulldogg

Foto: THOMAS WHITE / Reuters Creative

De mener at forskningsbasert avl er veien videre for disse hunderasene.

Vi må lese dommen grundig før vi vurderer om vi skal anke dette, forteller Johansen i NKK.

Han legger til at Norge eier heller ikke rasestandarden til disse hundene.

– Det er England som må ta en avgjørelse på om disse rasene skal kryssavles, sier han.

Begge hunderasene har historisk tilhørighet til Storbritannia.

Saken har skapt internasjonal interesse.

En norsk avgjørelse vil ikke få direkte virkning eller vekt utenfor Norge, men vi tror det kan bidra til at vi får tilsvarende prosesser i andre land, fortalte leder i Dyrebeskyttelsen Norge Åshild Roaldset til NRK før rettssaken.

EUs retningslinjer

Dyrebeskyttelsen Norge har blant annet foreslått innføring av ID-merking og systematisk bruk av lynne, egenskaper, helsedata og slektskapsdata i avlen.

De mener myndighetene i Norge må ta i bruk samme retningslinjer som EU kunngjorde i 2020. Det handler blant annet om at veterinærer må godkjenne om en hund egner seg for bruk i avl. Overvåking av innavlsgrad, og at grunnlaget for valg av avlsdyr når frem til kommende valpekjøpere.

Cavalier king charles spaniel

Cavalier king charles spaniel

Foto: TIMOTHY A. CLARY / Afp

Vitner i saken

Advokat Geir Lippestad representerte de saksøkte. Advokatene fra Glittertind, Emanuel Feinberg og Dagny Ås Hovind representerte saksøker Dyrebeskyttelsen Norge.

Det ble satt av fem dager i Oslo tingrett til rettssaken i november i fjor.

Noen av Europas fremste eksperter på hundeavl ble brukt som sakkyndige i rettssaken.

Blant annet var britiske Jane Ladlow, kirurg og leder av forskningsgruppen for BOAS ved University of Cambridge i England innkalt som sakkyndig av NKK.

Dyrebeskyttelsen Norge hadde blant annet professor i husdyravl og genetikk ved NMBU, Odd Vangen og professor Clare Rusbrigde fra veterinærinstituttet i Surrey, på sin liste over sakkyndige i saken.

Les også Disse hunderasene var mest populære i ditt fylke i fjor

Boder collie-valpen Vincenes'Django Riff

Les også Mener hundemarkedet på nett er «helt Texas»

Labrador og puddel

AKTUELT NÅ