Drøye to uker har gått siden Lippestad avsluttet sin prosedyre med å be dommerne sende Anders Behring Breivik i fengsel – ikke til tvungent psykisk helsevern – for grusomhetene han sto bak 22. juli i fjor.
På klientens innstendige ønske argumenterte Lippestad i over to timer for hvorfor han mener de første sakkyndige tar feil når de ser en psykotisk mann styrt av vrangstillinger, der de andre sakkyndige ser en «vanlig» terrorist.
Flere har påpekt at Lippestads prosedyre står i skarp kontrast til de signalene han ga om klienten i starten av saken.
På den første internasjonale pressekonferansen få dager etter at han tok på seg oppdraget i fjor sommer, omtalte han Breivik som «insane» – gal.
Også de første forsvarerstrategiene som ble lagt fram i fjor høst hadde som utgangspunkt at Breivik ikke kunne straffes for sine handlinger.
(Saken fortsetter)
Ser det annerledes
– Har Breivik klart å overbevise deg personlig om at han er tilregnelig, eller gikk du inn for det bare fordi han ønsket det?
– De første månedene etter hendelsene, var jeg, som resten av nasjonen, i sjokk. Det var en uvirkelighetsfølelse, men den har avtatt med tiden. Det å få hendelsene mer på avstand og med kjølig objektivitet forsøke å se hva som har drevet han, det gjorde at også jeg nå ser han i et litt annet lys enn i starten, sier Lippestad.
– Det gjelder blant annet dette med den politiske konteksten, det var veldig vanskelig å se det på dag én, men etter hvert når man setter seg inn i det og lytter til han, så blir det mer forståelig, sier han.
Han presiserer at han ikke vil uttale seg om hva han personlig mener om utilregnelighetsspørsmålet.
– Da blir jeg en semi-sakkyndig på hans mentale helse, og det har jeg ikke kompetanse til, påpeker han.
Oppgitt over kritikk
Lippestad har blitt møtt med kritikk for sin strategi, mest uttalt fra advokat Per Danielsen, som i en kronikk i Aftenposten anklaget Lippestad for å «dilte etter massemorderen» og for å bryte advokatetikken ved å ikke gjøre det som er best for klienten – etter Danielsens syn å gå inn for at Breivik er utilregnelig.
– Akkurat Per Danielsen har jeg ikke lyst til å kommentere en gang, for enhver fornuftig person forstår at når en forsvarer legger en strategi, så gjør han det etter å ha tenkt nøye og grundig gjennom situasjonen.
– Vi gjorde selvfølgelig en grundig vurdering om vi kunne legge tiltaltes ønsker til grunn, det er derfor jeg blir så oppgitt over det han skriver, sier Lippestad.
(Saken fortsetter)
Pappaperm
Lippestad og hans advokatteam har lagt bak seg 11 intense måneder siden de tok på seg oppdraget.
Under den ti uker lange rettssaken var han sjelden hjemme før i 22-23-tiden på kvelden. Lippestad forteller at han fikk en fysisk reaksjon på rettens siste dag.
– Jeg pleier aldri å bli syk, men den kvelden da kom alt. Hodepine, feber, jeg var skikkelig dårlig. Det hadde vært så intenst over så lang tid. Så mange inntrykk og så mye arbeid, det ga seg rett og slett fysisk utslag, forteller han.
Snaue to uker senere er landets mest profilerte forsvarsadvokat i et helt annet modus.
Pressemøter må fremdeles tilpasses et strengt tidsskjema. Men nå er det sovetider, mating og bleieskift som skal koordineres, ikke avhør, fengselsbesøk eller lange dager i retten.
Lippestad fikk sitt fjerde barn, for øvrig det åttende barnet som han og kona Signe har sammen og hver for seg, bare to måneder før terrorrettssaken dundret i gang i midten av april.
Nå blir det endelig tid til pappaperm for Madicken på fire måneder.
– Det som er viktig for meg nå er å ta igjen tapt tid med barna, forteller han.