Kystordfører ut mot laksenæringen: – Usmakelig sutring

– Jeg blir litt irritert på næringen når de svartmaler situasjonen slik de gjør. Når landet er i en vanskelig økonomisk situasjon, mener jeg man får være med å bidra, sier Ap-ordfører Per Lerøy i Austrheim kommune i Nordhordland.

NRK har vært i kontakt med over 30 ordførere fra de to regjeringspartiene. Og mens mange med utestemme har kritisert lakseskatten, har grepet også stor støtte på grasrota.

Denne uken sendte oppdrettsselskapet Lerøy permitteringsvarsel til 339 ansatte på Skjervøy, Hitra og Osterøy. Konsernsjef Henning Beltestad pekte på regjeringens nye grunnrenteskatt som forklaring.

Men ordfører Lerøy i Ap, som trass i navnet ikke har noe med oppdrettsselskapet å gjøre, tviler på at det virkelig blir mange permitteringer i havbruksnæringen.

– Er det et taktisk utspill eller er det reelt? Jeg stoler ikke mye på dem. Sutringen fra mangemilliardærer blir usmakelig, rett og slett. Jeg tror ikke folk flest har særlig sympati, sier ordføreren.

Grunnrente er i praksis en skatt på ulike næringer som får lov til å utnytte en naturressurs. Det er allerede grunnrenteskatt på vannkraft og olje.

– Tull og tøys

Ordfører Per Lerøy i Austrheim sier kommunen ikke får mange kronene fra oppdrettsnæringen i området. Ikke mange jobber heller.

– De fleste som er sysselsatt i næringen, er ikke bosatt i vår kommune. At de går ut med så voldsomme reaksjoner, som at lyset slukkes langs kysten, det er bare tull og tøys. De har hatt – og skal fortsatt ha – god inntjening, sier han.

Økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe ledet en utredning og anbefalte lakseskatt i 2019. Da ble ikke forslaget noe av.

– Jeg er sjokkert over hvor langt næringen er villig til å gå. For meg ser det ut som et trusselspill, sier hun om permitteringsvarslene som nå tikker inn.

Det norske samfunnet har ventet for lenge og sovet i timen når det gjelder havbruksnæringen, mener Ulltveit-Moe.

– Nå har vi en havbruksnæring som er veldig sterk, og som kan bruke millioner på lobbyisme.

Da regjeringen i høst la fram forslaget om grunnrenteskatt på oppdrett, gikk direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge hardt ut:

– Med dette slukker Senterpartiet og Ap lysene i vinduene langs kysten og tvinger arbeidsfolk til å henge arbeidsdressen på kroken, sa Ystmark til NRK.

– Det de gjør, er å slakte Norges viktigste framtidsnæring, la han til.

Ystmark har fått solid støtte, også langt inn i Arbeiderpartiet. For på Hitra ser ordfører Ole Laurits Haugen helt annerledes på saken enn sin partikollega i Austrheim.

– Dette vil være et direkte angrep på arbeidsplasser i distriktene, og dessuten være konkurransevridende i favør oppdrett i andre land, sa han da forslaget ble lagt fram.

Hitra er blant 78 norske kommuner i et nettverk for fjord og kystkommuner (NFKK) – de aller fleste av dem fra Ap og Sp – som i tydelige ordelag har protestert mot lakseskatten. Haugen er styreleder i nettverket.

– I ytterste konsekvens vil det medføre at ambisjonene om mer havbruk i Norge snus til det motsatte – nemlig utflagging og tap av arbeidsplasser, sier han.

Hitra-ordføreren får støtte fra ordfører Ingrid Ovidie Rangønes (Ap) i Averøy kommune ved Kristiansund.

– Det er mest bekymringsfullt hva som vil skje med leverandører og serviceindustrien som betjener laksenæringen, hvor vi ser at masse investeringer stopper opp, sa hun til Dagens Næringsliv 31. oktober.

Splittet lag

Men bildet er altså ikke entydig.

En rundspørring NRK har foretatt blant ordførere i Ap og Sp, viser at det er ulike syn på saken.

Ap-ordfører Hans Thue i Nannestad mener endringene i skatteregler knyttet til havbruk, men også vannkraft, burde ha kommet for lenge siden. Han mener skattesatsene faktisk burde være høyere framfor lavere.

– Det framstår litt absurd at velferden for de eldre og kvaliteten på skolene skal variere mellom kommunene basert på hvorvidt kommunen har en elv eller vanndam innafor grensene, sier han.

– Grunnrente på havbruk er også et treffsikkert grep, som jeg tror også næringen egentlig kan støtte. Noen av dem sutrer bare av gammel vane, legger Thue til.

Også Ap-ordfører Ola Nordal i Ås støtter skatteendringene innen kraft og havbruk:

– Det betyr en mulighet for en helt nødvendig utjevning mellom eiere og kommuner som har store og ekstraordinære kraft- eller havbruksinntekter fra vår felles natur, og staten og kommuner som Ås, som for tiden har svært store ekstraordinære utgifter knyttet til strøm og rente, sier han.

Vedum: Skatten kommer

Også i Senterpartiet er det ulike meninger om lakseskatten. Bømlo-ordfører Sammy Olsen er blant skeptikerne.

– For min kommune er signaler jeg har mottatt en stans i store investeringer innen havbruk. Totalbeskatningen for havbruksnæringen må utredes for å sikre utvikling, vekst og norsk eierskap, sier han.

– Det er stort behov for endring i forslaget. Bunnfradraget for selskapene må opp til minimum 30 000 tonn.

I dag legges det opp til et bunnfradrag på 4000–5000 tonn.

Smøla-ordfører Svein Roksvåg sier nei til grunnrenteskatt på havbruk. Han vil heller se på konsesjonsavgift eller å øke dagens produksjonsavgift.

– Underleverandørbransjen er like viktig som havbruket, det er de som først merker dette, sier han.

Men uro til tross: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har ingen planer om å droppe den omdiskuterte lakseskatten.

– Det blir grunnrenteskatt. Vi mener oppdrettsselskapene kan bidra mer til fellesskapet, sa Senterpartiets leder til VG torsdag.

Han viser blant annet til at Norges største lakseselskap Mowi kom med sitt resultat denne uken. Det viste 2,5 milliarder i overskudd i tredje kvartal.

Og sjefen har støtte blant flere ordførere.

– Det at næringer må betale skatt for bruk av felles naturressurser er forståelig, sier Siri Blichfeldt Dyrland i Midt-Telemark.

– Generelt er jeg positiv til at det skal komme fellesskapet til gode når man bruker fellesskapets ressurser, sier Grunde Wegar Knudsen i Kragerø.

– Begge de omtalte næringer har de senere år kunnet ta ut store utbytter og tåler derfor en økt grunnrente, sier Gudbrand Kvaal om økt skatt på havbruk og vannkraft.