Onsdag morgen ble det kjent at regjeringen innfører det man kaller grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft.
Ordet grunnrenteskatt høres kanskje litt komplisert ut, men betyr egentlig bare at man betaler en ekstra skatt fordi man bruker av våre felles naturressurser.
Både petroleumsnæringen og vannkraftnæringen er omfattet av en slik skatt i dag.
Innføringen av grunnrenteskatt på havbruk har lenge vært fryktet av laksenæringen. En offentlig utredning i 2019 konkluderte med at skattesystemet vårt ikke var tilpasset den høye lønnsomheten i havbruksnæringen.
Flertallet var for skatt
Flertallet i utredningen pekte på at grunnen til at næringen var så lønnsom, var at de har relativt billig tilgang til vår felles naturressurs havet – og at fellesskapet ikke fikk godt nok betalt for det.
Det var ingen som i sin villeste fantasi forutså hvor utrolig lønnsom denne næringen skulle komme til å bli.
Det har også ført til at enkelte har kunnet bygge opp store private formuer.
Utredningen ble imidlertid lagt i skuffen av Solberg-regjeringen.
Frem til nå.
Og timingen for statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum er langt fra tilfeldig. Den er tilnærmet perfekt.
Har brukt høsten til å forberede
Det kan virke som om de har beredt grunnen for dette hele høsten.
Vedum har nemlig gjentatte ganger de siste månedene vært svært tydelig på at det nå er krevende tider. Det kommende statsbudsjettet neste uke kommer til å bli svært stramt.
Vedum har viftet med rentekortet, og sagt at dersom man fortsetter å løse alle inndekningsbehov med mer oljepengebruk vil det bare legge enda mer press på norsk økonomi – og renten kan bli satt enda høyere.
Fant pengene
I midten av september inviterte Vedum NRK til sitt kontor for å forklare hvorfor årets budsjettprosess er helt ulik alle andre han har vært med på gjennom en lang karriere i rikspolitikken.
Samtalen handlet om «tøffe prioriteringer», «trygg styring» og «stramme tøyler».
– Vi kommer til å mangle et par titalls milliarder før vi begynner, sa han om budsjettet.
Og vips, fant han dem. For å være helt presis; 33 milliarder i økte inntekter gjennom innføring av grunnrenteskatt fra 1. januar.
Statsminister Jonas Gahr Støre på dagens pressekonferanse på Åmot.
Foto: Terje Bendiksby / NTBKommunikasjonen i forkant legger opp til den avgjørende smashen:
– I mange tilfeller har mange fått mer, og de må bidra mer til spleiselaget. Fellesskapet får større oppgaver og trenger nye inntekter. Jeg vil understreke at vi er i en enormt krevende tid, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på onsdagens pressekonferanse.
Stor kriseforståelse
Kriseforståelsen har sunket inn hos den norske befolkningen. At vi nå «trenger pengene veldig» for å kunne finansiere fremtidens velferdsstat, resonnerer.
En større del av befolkningen er trolig med på at det må tas grep, på linje med det fagfolkene anbefalte i 2019.
Havbruksnæringen er selvsagt ikke enig.
Daglig leder hos Wenberg Fiskeoppdrett Ørjan Wenberg sier blant annet til NRK at:
– Dette setter tusenvis av arbeidsplasser langs kysten i fare og skaper stor usikkerhet i næringa.
Mindre konkurransedyktige
Næringen selv har hele tiden pekt på at en grunnrenteskatt vil gjøre dem mindre konkurransedyktige. Store deler av næringen kan komme til å flagge ut – altså flytte virksomheten og arbeidsplassene sine til utlandet.
Det vil i så fall på sikt gi mindre verdiskapning og også mindre skatteinntekter til Norge.
Næringen selv peker også på at de står for det aller meste selv, nemlig fisken, foret og utstyret – og at det ikke er den billige bruken av havet som er hovedgrunnen til at de tjener så mye penger.
Det måtte en skikkelig krise til for å regjeringen å tørre å legge det på bordet. Det kommer til å komme mange sterke reaksjoner fra både kraftkommuner, laksekommuner og ikke minst næringen selv.
De kraftige negative reaksjonene på Oslo Børs taler for seg; dette kommer til å barbere fortjenesten kraftig for mange selskaper.
