Krisepakke fra regjeringen fredag

– Ja, vi har bestemt oss for en bred satsning innenfor en rekke av disse områdene. Det gjelder folks trygghet i en utrygg situasjon med krig i Europa, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum til VG.

Uttalelsen kom etter at NRK allerede tidligere i dag kunne fortelle at et bredt spekter av tiltak kommer til å bli lagt fram på en pressekonferanse i morgen.

Det skjer etter at statsminister Jonas Gahr Støres (Ap) først skal redegjøre i Stortinget fredag klokken 9.

Tiltakene berører en rekke områder:

• Forsvar
• Sivil beredskap
• Trygghet
• Helse
• Sanksjoner
• Flyktningsituasjonen

Det kommer flere helt konkrete grep, og det vil også følge penger med tiltakene, bekrefter flere kilder overfor NRK. Det er foreløpig ikke kjent hvor mye penger som settes av til tiltakene.

Etter det NRK forstår ligger det an til mer penger til øvelser, også i Heimevernet og mer til overvåkning av havområdene i nord.

Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet, Justisdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kommunaldepartementet har alle vært involvert i arbeidet med pakken.

Pakken handler fremfor alt om å håndtere situasjonen i Norge tre uker etter at Russland invaderte Ukraina.

Hele regjeringen var mandag og tirsdag denne uken samlet til budsjettkonferanse på Klækken hotell utenfor Oslo. Der ble Ukraina-krigen og konsekvensene for Norge diskutert.

Allerede da varslet både Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) at det ville komme tiltak for å skape trygghet.

Penger til Forsvaret

I tillegg til store menneskelige lidelser har krigen i Ukraina ført til høyere råvarepriser og høyere priser på strøm, gass og drivstoff i Europa.

– Vi må styrke Forsvaret, sa finansminister Vedum da budsjettkonferansen startet.

– På denne budsjettkonferansen skal vi se på 2023, men vi må også se på tiltak på kort sikt. Når det gjelder den sivile beredskapen må vi se på alt fra politi til sivilforsvar og matberedskap som blir viktig, han.

Forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) bekreftet ifølge NTB under et besøk til Brussel onsdag at regjeringen har besluttet å styrke Forsvaret med ekstra bevilgninger allerede inneværende år.

– Regjeringen har gjort en beslutning om å styrke Forsvaret allerede i år med en ekstra bevilgning, sa han.

Anslår 30.000 flyktninger

Samtidig anslår Utlendingsdirektoratet (UDI) at det kan komme 30.000 asylsøkere fra Ukraina til Norge i år.

En eventuell overføring av flyktninger fra naboland vil komme i tillegg, opplyste regjeringen denne uken.

– Dette er et anslag. Regjeringen legger også beredskapsplaner for at tallet kan bli høyere, sa justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) tirsdag.

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) har bedt Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) kartlegge kommunenes kapasitet til å bosette. Kommunene har foreløpig meldt tilbake at de kan ta imot 22.000 flyktninger i år.

Under flyktningkrisen høsten 2015 lagde regjeringen et ekstra budsjett på 9,5 milliarder kroner for å håndtere situasjonen.

Har fått kritikk

Flere partier har etterlyst en mer helhetlig plan fra regjeringen for håndtering av flyktningkrisen.

Høyre ber regjeringen lage planer som tar høyde for inntil 100.000 ukrainske flyktninger det neste halve året.

– Høyre vil ha en tydeligere plan for hvordan vi skal ta imot ukrainere på flukt, sa Høyre-leder Erna Solberg i en tale til partiets sentralstyre sist helg.

Også Kristelig Folkeparti har etterlyst handling fra regjeringen. Partiet reagerer på at regjeringen fortsatt lar det være opp til frivillige å frakte ukrainske flyktninger til Norge og at staten ikke bidrar selv.

– Dag 20 av krigen. Fortsatt har ikke Norge tilbudt seg å hente en eneste flyktning fra Ukraina, sa partiets utenrikspolitiske talsperson Dag Inge Ulstein i går.

Ifølge FN har 3 millioner flyktninger krysset grensen fra Ukraina etter at Russland invaderte landet.

Mehl har sagt at Norge vurderer en luftbro for å frakte ukrainske flyktninger til Norge, men dette har foreløpig ikke kommet på plass.