Hopp til innhold
Kommentar

Strammere budsjett og slakkere line

Det uforutsigbare er blitt en vane. Dette budsjettet blir historisk vanskelig å få i havn. Regjeringen må balansere på slakk line for å få laget et stramt budsjett.

bP5YbIrPYZo

Brødrene krise: Statsminister Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedums første måneder ved makten har vært kontinuerlig krisehåndtering, skriver politisk kommentator Lars Nehru Sand.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Ærverdige Klækken hotell har overlevd Svartedauen og tysk okkupasjon. Nå er det åsted for at brødrene krise - Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum - skal meisle ut sitt første statsbudsjett fra skrætsj.

Budsjettet må strammes inn, det er som å balansere på en slakkere line. Mye vanskeligere.

Norge skal restartes etter pandemien. Støre snakket om gjenreisningsplan i valgkampen. Siden den gang har strømprisen skutt i været, drivstoff er rekorddyrt, matprisene øker, renta skal opp, det er krig i Europa, flyktninger banker på vår dør og, ja, det er en del politikk regjeringen selv vil ha gjennomført.

Les også: SV-krav til Støre: – Kutt skatten

SVs finanspolitiske talskvinne Kari Elisabeth Kaski.
SVs finanspolitiske talskvinne Kari Elisabeth Kaski.

Uforutsigbarheten er ikke det vanskeligste

Solberg-regjeringen lagde sine to siste statsbudsjett med et pandemi-stengt Norge. En slik ekstraordinær krise er både svær og nær. Et stengt land gir økonomisk bråstopp.

Da må staten bidra med mer. Rent politisk er alle krisepakkene til oljenæring, næringsliv og privatpersoner ført til at staten bruker mer, politikerne må i mindre grad prioritere.

Krig i Europa handler i mindre grad om at staten må bruke penger. Politikerne må prioritere mer. Det har de ikke vært særlig flinke til på 2000-tallet. Aldri i nyere tid har det vært mer påkrevd.

Budsjettkonferanse 2023

Det vanskeligste for regjeringen vil være å ta ned pengebruken og prioritere sine egne satsinger, skriver Lars Nehru Sand.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Det passer ganske dårlig for en litt sprikende mindretallsregjering som debuterer etter flere ekspansive budsjett.

Den økonomiske fremtiden har vært usikker i to år. Det er den også når verdensøkonomien påvirkes av den russiske okkupasjonen av Ukraina.

Det vanskeligste for regjeringen vil være å ta ned pengebruken og prioritere sine egne satsinger.

Les også: Største prishopp på mat på over 40 år

mat
mat

De pedagogiske problemet

Kravstore velgere i «verdens rikeste land» har blitt godt vant med en stat som betaler ut penger som et annet forsikringsselskap.

Når strømprisen øker og drivstoffprisene setter nye rekorder, er refleksen at staten må hjelpe. Særlig fordi energiavgifter og drivstoffavgifter kommer Norge til gode. Økt oljepris går rett inn på oljefondet. Staten blir rik, mens familiebudsjettet blør.

Daværende opposisjonsstjerne Trygve Slagsvold Vedum gjorde avgiftskrigen mot hun han kalte avgiftsdronning og finansminister Siv Jensen til en fanesak. Nå ber folk ham nulle drivstoffavgiften. Sp ville aldri sitte i en regjering med pumpepris over 20 kroner. Nå kan den bli 40, ifølge en ekspert.

Dette er et pedagogisk problem for Vedum. Antakelig så komplekst at han verken har politisk mulighet eller retoriske evner til å fremføre et budskap som vil bli forstått av kritikerne:

Les også: Galopperende strømpriser: Far og datter frykter for familiebedriften

Frode Mortensen, daglig leder i Arv Kaffe & Retro
Frode Mortensen, daglig leder i Arv Kaffe & Retro

Statens økte oljeinntekter går rett inn i oljefondet. Fondets verdifall er større enn de økte petroleumsinntektene.

Statens inntekter på avgifter fra norske bilister svinger over tid. Politikerne kan selvsagt velge å senke avgiftene når det er dyrt, selv om de ikke øker dem når det er billig. Å avvike fra dette prinsippet er det nok fristende for Sp når presset mot dem øker.

Statens økte strøm-inntekter går i stor grad ut til strømpakker og ved at også statens strømutgifter øker.

Presset mot regjeringen når det gjelder energiavgiftene tiltar i styrke og vil nok bare øke.

Bensinprisen har veltet en regjering før og gir store utslag i folks privatøkonomi året rundt. Det vil ramme geografisk og sosialt skjevt. Alt denne regjeringen ville motvirke i stort, kan bli ufrivillig ekstremt konkretisert der ute på norske bensinstasjoner dette året.

Det vil kreve mer enn smil og latter å stå mot dette presset.

Dersom staten pøser for masse penger inn i økonomien, vil det føre til inflasjon og raskere renteheving. Det vil både forbrukere og politikere unngå.

Dette budskapet er så pedagogisk krevende at selv regjeringens pressemelding mandag morgen ble feiltolket.

De store pengene

Regjeringen må bruke mindre penger, fordi det ikke går dårlig økonomisk. Det er ikke så gøy politisk. Mange dyre løfter er allerede gamle og vil ikke møte applaus for å bli innfridd. De nye, friske, egne løftene fra en fersk regjering er mer fristende å bruke penger på. Alt må inn i balanseøvelsen som dermed blir krevende.

Forsvarsplanen, transportplanen, offentlige bygg til sykehus, undervisning og regjering, sykehus koster penger, men er intet nytt å vinne velgere med.

Noe av det som spiser av regjeringens handlingsrom er også penger til kommunene som følge av at vi blir flere eldre og færre skattytere. Dette er ekstremt viktig, grunnleggende offentlig pengebruk. Politisk ganske kjedelige driftsutgifter som ikke skiller én regjering fra en annen eller imponerer velgerne.

Så har denne regjeringen egne løfter: Styrke kommuneøkonomien og gi mer til landbruket. Skattefinansiert skolefritidsordning og tannhelse for unge under 25, skolemåltid og pensjon fra første krone. En ny regjering må minne velgerne på hvorfor de vant valget tidlig i perioden.

Som mindretallsregjering må Støre og Vedum også huske på at SV skal forhandle inn sine gjennomslag i budsjettet. Det må også med i balanseøvelsen.

De tre partiene virker ikke enige om hvor mye av de samlede skatteøkningene som allerede er gjennomført. Hvor mye mer kan statens skatteinntekter økes, selv om skatten skal ned for dem med «vanlige og middels inntekter»? Her kan regjeringen hente sårt tiltrengte ekstramidler for å finansiere løftene sine, men altså ikke for enhver pris.

Midt i en krevende balanseøvelse er det derfor god grunn til å merke seg at ledende politikere allerede nå varsler at valgløfter fra Hurdalsplattformen står for fall. Det står til troende.

Tonn som tynger

Nytt av året er at også klimaminister Espen Barth Eide skal få innlede etter finansministeren. Eide skal snakke om karbonbudsjettet som om klimagassutslipp var penger. Som om tonn er milliarder. Et viktig nybrottsarbeid fra denne regjeringen er å få til et klimabudsjett som en del av statsbudsjettet.

Nye modeller og bedre regnemåter kan gi oss bedre og viktig kunnskap. Det kan Virke disiplinerende på den politiske debatt med enda mer fakta om utslipp og prisen for å kutte dem. Det blir nytt og spennende å se hva regjeringen leverer i oktober.

Og når klimagassutslippene legges inn i ligningen, blir det ikke akkurat enklere å balansere pengebruken.