Kripos søkte med bilder fra norske etterforskninger i omstridt app

Appen Clearview AI har samlet inn ansikter til intetanende brukere av Facebook, Instagram, nettsider og andre sosiale medier.

Ifølge amerikanske medier har Clearview lagret flere enn tre milliarder bilder hentet fra nettet.

Ved å søke med bare ett fotografi av en persons ansikt, skal Clearview kunne bruke den enorme databasen til å gjenkjenne personen og gi tilgang til offentlig tilgjengelig informasjon om vedkommende.

Fremgangsmåten reiser flere spørsmål når det gjelder personvern, ettersom det ikke bes om samtykke fra den det hentes inn bilder av.

I forrige uke ble det kjent at det i et dokument fra selskapet stod at norsk politi brukte teknologien. Da svarte både Politidirektoratet og Kripos til NRK at de ikke var kunder av selskapet.

Nå viser det seg likevel at Kripos hadde opprettet en prøvebruker i systemet. En ansatt i Kripos brukte prøvebrukeren for ansiktsgjenkjenningsprogramvaren over 30 dager.

«Denne ble benyttet til anslagsvis 30 søk innenfor lisensens varighet på 30 dager. Lisensen er ikke lenger aktiv, og ble avsluttet da prøvetiden gikk ut. Formålet med søkene var å se på mulighetene for identifisering innenfor området seksuelle overgrep mot barn», skriver Kripos i et svar på NRKs ønske om innsyn i eventuell informasjon om bruk av Clearview AI.

Kripos opplyser at søkene ble gjort ved at ansikter ble klippet ut av bilder i etterforskningsmateriale, for så å bli sendt inn til Clearview AIs systemer.

«Denne typen identifisering er et sentralt behov for politiet innenfor slike lovbrudd», skriver Kripos.

I tillegg til prøvekontoen har en annen Kripos-ansatt også registrert seg med e-postadresse hos Clearview AI med ønske om mer informasjon om teknologien.

Personvernadvokat: – Kan stille spørsmål ved lovligheten

Advokat Jon Wessel-Aas har jobbet mye med personvern, og reagerte raskt da han leste om Clearview AIs forretningsmodell.

– De har jo sanket inn bilder av deg og meg – egentlig hvem som helst. Ut fra hva jeg har lest er selve databasen de har laget derfor i strid med både norsk og europeisk personvernlov, sier Wessel-Aas.

Han mener derfor at det er veldig omstridt om norsk politi velger å være kunder eller bruke løsningene til selskapet.

Advokaten ser helt klart at Kripos kan ha nytte av slike verktøy for å ta overgripere, og forstår at ansatte kan ha vært nysgjerrige på teknologien.

– Men jeg synes ikke noe om at de eksperimenterer med slike databaser uten at det er kontroll. Vi skal ha demokratisk kontroll med politiets metoder, sier advokaten.

Wessel-Aas etterlyser en gjennomgang og vurdering fra regjeringen og Stortinget rundt lovhjemler for bruk av slike store baser før de tas i bruk.

– Her kan det også reises spørsmål om det er lovlig av politiet å bruke dette, om informasjonen og databasen er bygget opp i strid med personvernlovene, sier Jon Wessel-Aas.

Justisministeren bekrefter til Stortinget

Også justisminister Monica Mæland (H) ble avkrevd svar rundt den omstridte programvaren.

Stortingsrepresentant Solveig Schytz fra Venstre stilte følgende spørsmål i forrige uke:
«Kan statsråden bekrefte at norske justismyndigheter benytter seg av Clearview AI, og hva brukes de i så fall til?»

I dag svarte justisministeren skriftlig på spørsmålet og bekreftet at Kripos hadde brukt programmet, men at det var i begrenset omfang.

Venstre-representanten som stilte spørsmålet var opptatt av at Clearview AIs praksis kunne true personvernet.

– Vi kan risikere at bilder av deg og meg lastes opp i en stor internasjonal database og brukes andre steder i verden. Det er en stor trussel mot personvernet, og det er utrolig viktig at det er åpenhet om Norge er på denne kundelista, sa Schytz til NRK etter å ha sendt inn spørsmålet.

Aspekter rundt dette har ikke justisminister Monica Mæland svart på i sitt skriftlige svar til Stortinget.

Solveig Schytz (V) er heller ikke helt fornøyd med svaret og varsler flere oppfølgingsspørsmål til justisministeren.

– Dette gjør meg ikke trygg på at appen ikke brukes, sier den justispolitiske talspersonen til Venstre til NRK.

Enn så lenge forventer hun at norsk politi lar være å bruke denne programvaren.

– Når aktører som Facebook, Twitter og andre sosiale medier-selskaper truer med å saksøke selskapet for måten de driver på bør ikke norske myndigheter bruke dette på noen som helst måte nå, sier hun til NRK.

I Sverige har politiet fått forbud mot å bruke appen fra Clearview AI, og selskapet bak skal undersøkes av det svenske datatilsynet.