Norske politiansatte har opprettet brukere hos den omstridte bildeappen Clearview

Appen Clearview AI gjenkjenner ansikter basert på bilder fra sosiale medier. Politidirektoratet avviser at den brukes av norsk politi, men sier enkelte polititjenestemenn har opprettet brukere for å få informasjon om teknologien.

Clearview-appen

OMSTRIDT: Hoan Ton-That, grunnleggeren av selskapet Clearview, gjør et bildesøk på seg selv i mobilutgaven av appen i januar i fjor.

Foto: AMR ALFIKY / NYT

Ifølge amerikanske medier har Clearview lagret flere enn tre milliarder bilder hentet fra Facebook, Instagram, YouTube og millioner av andre nettsider.

Ved å søke med bare ett fotografi av en persons ansikt, skal Clearview kunne bruke den enorme databasen til å gjenkjenne personen og gi tilgang til offentlig tilgjengelig informasjon om vedkommende.

Fremgangsmåten reiser flere spørsmål når det gjelder personvern, ettersom det ikke bes om samtykke fra den det hentes inn bilder av. Facebook, Google og Twitter har allerede truet det amerikanske selskapet med rettslige skritt.

Buzzfeed: Norge på lista

I forrige uke sendte det amerikanske selskapet ut en melding til kundene om at kundelisten til det amerikanske selskapet hadde blitt hacket, ifølge The Daily Beast.

Nå har også nettstedet Buzzfeed fått tilgang til kundelista. Nettstedet skriver det fremgår at selskapet har solgt teknologien sin til en rekke organisasjoner over hele verden, deriblant FBI og amerikanske tollmyndigheter.

På kundelista er også «politietater og rettshåndhevende myndigheter» i 26 land utenfor USA, deriblant Norge, ifølge Buzzfeed.

Krever svar fra justisministeren

Solveig Schytz, leder av hovedutvalget for samferdsel

Solveig Schytz, stortingsrepresentant for Viken Venstre, har bedt justisminister Monica Mæland om svar om Clearview-appen.

Foto: Heidi Fjørtoft Klokk / NRK

Med bakgrunn i dette har Venstre-politikeren Solveig Schytz sendt et skriftlig spørsmål til justisminister Monica Mæland, der hun spør om det stemmer at norske myndigheter er på kundelista.

– Jeg vil gjerne ha svar på om Norge er kunde, og hva det i så fall brukes til. Vi må også få svar på om det i så fall er lovlig.

Schytz påpeker at bruken av teknologien kan true personvernet, et vern som er grunnlovsfestet i Norge. Schytz sier til NRK at hun også vil advare mot ansiktsgjennkjenningsteknologi, som eksporteres til hele verden av amerikanske og kinesiske selskaper.

– Vi kan risikere at bilder av deg og meg lastes opp i en stor internasjonal database og brukes andre steder i verden. Det er en stor trussel mot personvernet, og det er utrolig viktig at det er åpenhet om Norge er på denne kundelista.

POD: Norske politiansatte har opprettet brukernavn

Politidirektoratet (POD) skriver i en e-post til NRK at norsk politi ikke er kunder hos Clearview AI.

Samtidig legger Frøy Løvåsdal, seniorrådgiver i ID-seksjonen i POD at Clearviews nettsider krever innlogging for å få ut informasjon om deres teknologi.

«Politidirektoratet er kjent med at flere ansatte av den grunn har bedt om brukernavn på Clearview AI sine nettsider, men ikke for å utføre søk for tjenstlige formål», skriver Løvåsdal.

Seniorrådgiveren viser at politiansatte i henhold til politiets etatsinstruks for IKT-sikkerhet er pålagt på bruke utstyr som er autorisert av politiet i sitt arbeid. Eventuell programvare som brukes må også være testet og godkjent av Politiets IKT-tjenester.

«Det skal kunne kontrolleres hvilke programmer som er i bruk i systemet, og uautorisert programvare skal fjernes. Clearview AI er ikke installert i politiets systemer», skriver Løvåsdal.

NRK har vært i kontakt med Justis- og beredskapsdepartementet som opplyser at de har fått en rekke spørsmål fra pressen om den omdiskuterte appen. Departementets kommunikasjonsavdeling ber om tid til å finne ut av saken.

Monica Mæland og Hans Sverre Sjøvold ved presentasjonen av PSTs trusselvurdering 2020

Justisminister Monica Mæland (H) må svare på spørsmål om norske myndigheters bruk av Clearview AI. PST-sjef Hans Sverre Sjøvold i bakgrunnen.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

– En del av livet i det 21. århundre

Clerarviews advokat, Tor Ekeland, sier i en uttalelse at de setter sikkerheten i høysetet.

– Datainnbrudd har dessverre blitt en del av livet i det 21. århundret. Men de fikk ikke tilgang på serverne våre, og vi fant feilen slik at vi kan fortsette å styrke sikkerheten vår, sier Ekeland, ifølge The Daily Beast.

NRK har også forsøkt å få en kommentar fra den norske advokaten, uten hell.

Clearview kom i et kritisk søkelys i januar da New York Times avslørte politiet kunne bruke teknologien til å finne ukjente personer ved å sammenligne det med bilder fra nettet.

Og selv om brukere skulle slette bildene fra sine profiler, eller gjøre profilene sine private, ble bildene værende i selskapets dataserver.

I et intervju med CNN tidligere i år avviste Clearviews grunnlegger og direktør Hoan Ton-That kritikken som hadde kommet mot selskapet. Han sa han ikke ville selge det til Iran, Russland eller Kina, og hevda at teknologien redda barn og oppklarte kriminalsaker.

Åpning av Nasjonalt cyberkrimsenter

Kripos opplyser at de også har systemer for å utføre automatisert ansiktsgjenkjenning, men at denne metoden tar utgangspunkt i politiets eget fotoregister.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Kripos: Har egne databaser

Jonas Fabritius Christoffersen, seniorrådgiver ved kommununikasjonsstaben ved Kripos, opplyser at Kripos kjenner til appen, men ikke har brukt deres teknologi.

Kripos opplyser samtidig at politiet i 2017 fikk funksjonalitet for automatisert ansiktsgjenkjenning, som ved hjelp av algoritmer koder ansiktsbiometri.

Ansiktsfoto kan registreres i forbindelse med en arrestasjon eller i avhørssituasjoner, hvor personer er mistenkt eller siktet i en straffesak.

Etaten opplyser at politiets fotoregister lagres i et system kalt ABIS (Automated Biometric Identification System).

Ifølge Kripos kan metoden også brukes til å søke med såkalte sporfoto, for eksempel fra et sikkerhetskamera, mot Politiets fotoregister i straffesaker ved hjelp av automatisert ansiktsgjenkjenning.

Her er det det kriterium at vedkommende har en rolle i en konkret straffesak, ifølge Kripos.

Det er Kripos som har ansvaret metoden, som er hjemlet i Politiregisterloven.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger