Krever svar om satellittbasen

I går kunne NRK fortelle hvordan Etterretningstjenesten siden midten av 2000-tallet har drevet overvåking av sivil kommunikasjon som sendes over satellitter.

Overvåkingen har foregått fra en lenge hemmeligholdt base utenfor Hønefoss. Data fra nordmenn i Norge har også kommet med i det som samles inn og blir søkt i – til tross for at E-tjenesten etter loven ikke skal overvåke dette.

Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenester, EOS-utvalget, sier til NRK at de har vært usikre på om denne formen for lagring og søk i data om nordmenn har dekning i dagens lov. De valgte derfor å varsle Stortinget i 2016.

Likevel pågår aktiviteten fortsatt på samme måte.

Nå ber politikerne på Stortinget om svar på hva som egentlig skjer.

– Jeg synes det er urovekkende fra Stortingets side. EOS-utvalget rapporterer til Stortinget. Om de er usikre på om loven følges er det en alvorlig situasjon. Derfor er det viktig at regjeringen kommer raskt tilbake med svar, sier Abid Raja til NRK.

Venstre-politikeren mener at det er viktig for Norge å ha en etterretningstjeneste som kan beskytte oss mot terror og trusler.

– Men dersom tilliten til Etterretningstjenesten forsvinner fordi man ulovlig overvåker nordmenn i Norge vil det potensielt kunne true hele systemet, sier Raja.

– Svik

Han får støtte for bekymringene sine fra Bjørnar Moxnes i Rødt.

– Etter Snowden er det utilgivelig at norske regjeringer har innført et amerikansk spionasje- og overvåkingsprogram på norsk jord, og holdt det skjult for norske borgere. Det er et svik, også mot norsk selvstyre, sier Rødt-lederen.

Moxnes mener det må avklares hva som fanges opp, og krever at informasjon om nordmenn som er fanget opp slettes.

Etterretningstjenesten sier til NRK at de ikke driver overvåking rettet mot Norge. De mener at virksomheten de driver er innenfor lovverket selv om EOS-utvalget er i tvil.

– Innhenting av metadata, også om enkeltpersoner, er hjemlet i lov om Etterretningstjenesten. Slik innhenting er verken i strid med norsk lov, den europeiske menneskerettskonvensjonen eller andre deler av folkeretten, sier sjefen for etterretningstjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde, til NRK.

– Teknologien må tilpasses etter loven

Etter at EOS-utvalget sa fra til Stortinget ble saken behandlet der. Stortinget ba regjeringen lage en ny lov om etterretningstjenesten.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) i Kontroll- og konstitusjonskomiteen mener det er viktig at en ny lov ikke bare godkjenner det som allerede finnes av løsninger.

– Først må de politiske rammene settes, og så man tilpasse teknologien etter det. Man er på ville veier om man gjør det motsatt: Å tilpasse våre prinsipper og verdier etter det som er billigst og enklest for overvåking, sier Fylkesnes.

NRK har stilt en rekke spørsmål til forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

I en kort e-post svarer han at Etterretningstjenesten ikke overvåker nordmenn i Norge.

– Regjeringen er enig i at lovverket skal oppdateres, og arbeidet med ny lov er godt i gang, skriver han.