Hopp til innhold

Krever økt sosialhjelp: – Konsekvensene er brutale

Den økonomiske sosialhjelpen må økes til et nivå som det faktisk går an å leve av, krever nå flere partier på Stortinget. Men regjeringen har så langt ingen planer om å gripe inn.

Kirsti Bergstø (SV).

Kirsti Bergstø, nestleder i SV og leder for arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, vil ha en gradvis opptrapping av sosialhjelpen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

– Det viktigste for oss er at folk skal ha et levedyktig livsopphold, sier Anita Lesteberg.

Hun er leder av Føl Norge, en frivillig organisasjon som jobber med å sette fokus på fattigdom og hvordan kutt i velferdsytelser rammer enkeltmennesker.

Hun mener at den økonomiske sosialhjelpen må økes, for at det faktisk skal være mulig å leve av den.

Anita Lesteberg, leder av Føl Norge.

Anita Lesteberg, leder av FØL Norge, krever at den økonomiske sosialhjelpen økes.

Foto: Une Solheim / NRK

– Med de stigende prisene på mat og drivstoff, ser jeg ikke hvordan det skal gå an å leve på de satsene vi har i dag, sier Lesteberg.

I dag er den veiledende satsen for en enslig mottaker på 6 550 kroner i måneden.

Lesteberg understreker at det er enormt krevende å leve på trange budsjetter.

– Konsekvensene er brutale. Forskningen viser også det. Veldig mange får psykiske problemer, som angst, eller sliter med å sove.

Hun mener regjeringen må gripe inn umiddelbart.

– Med prisveksten i landet, sånn som den er nå, så nytter det ikke å vente til neste budsjett, sier Lesteberg.

Prioritet for SV

Lesteberg får støtte av flere partier på Stortinget.

– Vi ønsker en gradvis opptrapping av sosialhjelpen. Vi har tidligere sagt at vi vil styrke den med 10 prosent av gangen, sier Kirsti Bergstø.

Hun er nestleder i SV og leder for arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

– Vårt mål er at sosialhjelpen skal komme opp på det man kaller for referansebudsjettet, som er det forbruksforskere er enige om at man trenger for å kunne ha en anstendig standard i sitt liv.

Kirsti Bergstø

Kirsti Bergstø, nestleder i SV og leder for arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, vil ha en gradvis opptrapping av sosialhjelpen.

Foto: Fotonorden

Hun viser til SIFOs referansebudsjett. Hvert år regner de ut hva det koster å leve på et akseptabelt forbruksnivå i Norge. Ifølge SIFOs forbrukskalkulator har en typisk enslig person et månedlig forbruk på 10 550 kroner.

Statens veiledende satser ligger langt under dette nivået. Satsene til en enslig mottaker er i dag på 6 550 kroner i måneden. Satsene er ment til å veilede kommunene når de fastslår hvor mye en mottaker skal få utbetalt til sitt livsopphold.

– Hvor viktig er denne saken for SV inn mot budsjettforhandlingene?

– Kampen mot de økonomiske forskjellene er noe av det aller viktigste vi står for og jobber for. Det å øke sosialhjelpen er én måte, og en viktig del av arbeidet, sånn at de som har minst skal få mer, sier Bergstø.

– Hvor skal pengene hentes fra?

– SV ønsker å omfordele sånn at de som har mye kan bidra til de som har lite. Derfor ønsker vi et annet skattesystem. Det er kun med økonomisk omfordeling at vi faktisk får gjort noe med de store forskjellene vi har i samfunnet, sier Bergstø.

– Har blitt nedstemt

SV er ikke alene i ønsket om å øke den økonomiske sosialhjelpen.

– Rødt har foreslått å øke de økonomiske sosialsatsene hvert eneste år, men det har blitt nedstemt, sier Marie Sneve Martinussen, 1. nestleder i Rødt.

Marie Sneve Martinussen

Marie Sneve Martinussen, 1. nestleder i Rødt, krever at den økonomiske sosialhjelpen skal økes i tråd med SIFOs referansebudsjett.

Foto: Christopher Isachsen Sandøy / NRK

De krever at sosialhjelpen må økes med totalt 40 prosent over fire år for å sikre at satsene kommer på «et anstendig nivå», i tråd med SIFOs referansebudsjett.

– Med dagens satser går kjøpekraften til de som lever på sosialhjelpen ned, sier Martinussen.

– Et absolutt minimumskrav i revidert nasjonalbudsjett må være å justere årets satser med prisveksten, legger hun til.

Les også: Slik vil regjeringen gjøre strømmen billigere for folk flest

Kritiserer regjeringen

Også på borgerlig side er det misnøye med dagens satser.

Økte priser på strøm, mat og drivstoff rammer de som har minst fra før aller hardest. Vi opplever at denne regjeringen ofte velger universelle dyre løsninger som treffer dårlig.

Det sier Sveinung Rotevatn, nestleder i Venstre.

Sveinung Rotevatn

Sveinung Rotevatn, nestleder i Venstre, åpner for å øke satsene for livsopphold midlertidig, får å sikre økt kjøpekraft.

Foto: Torstein Bøe

– Denne saken illustrerer at det er en del mennesker som er særlig utsatt for økte kostnader og som vi ikke treffer gjennom sosialt minstefradrag.

– Vi er åpne for å øke minstesatsene for livsopphold midlertidig, slik at de som mottar sosialhjelp også får økt sin kjøpekraft, sier Rotevatn (V).

Fremskrittspartiet på sin side påpeker at de aller helst vil finne løsninger gjennom å fjerne avgiftene på drivstoff og strøm.

I tillegg vil de halvere momsen på mat for å hjelpe folk gjennom en krevende økonomisk situasjon.

Dagfinn Olsen, Nordland Frp.

Dagfinn Olsen, arbeidspolitisk talsperson for Frp, vil vurdere å øke nivået på sosialhjelpen for å sikre at folk har råd til det aller mest nødvendige.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

Regjeringen virker helt handlingslammet og nå begynner det å haste. Gang på gang avviser regjeringspartiene tiltak for å få ned prisene, sier Dagfinn Olsen, arbeidspolitisk talsperson i Frp.

– Det gjør at vi må vurdere å øke nivået på ytelsene, slik at folk har råd til det aller mest nødvendige som mat, strøm og drivstoff, avslutter han.

Regjeringen vil ikke øke satsene

Til tross for at «alt» blir dyrere, vil ikke regjeringen øke den økonomiske sosialhjelpen.

Vi har ingen planer om en ekstraordinær økning av satsene nå. Vi har tillit til at kommunene vil følge opp på en god måte i tråd med sosialtjenesteloven, skriver Stian Nyhus i en e-post til NRK.

Han er statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Han påpeker at NAV-kontoret har både rett og plikt til å foreta individuelle og skjønnsmessige vurderinger i hver enkelt sak.

Så vil jeg understreke at de store prisøkningene, utover utgifter for matvarer, har funnet sted for utgifter som ligger utenfor de statlige veiledende satsene (strøm, bolig og drivstoff), avslutter han.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ